advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om nødverge? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva nødverge er, hva forskjellen på nødverge og nødrett er, når nødverge er lov, vilkårene for nødverge, nødverge og politiet eller annen offentlig myndighet, og mye mer. Les våre beste råd om nødverge og unngå de vanligste feilene.
Det finnes ingen legaldefinisjon av begrepet nødverge, men nødverge er en rettighet til å avverge ulovlige angrep uten å straffes, så lenge man ikke går lenger enn nødvendig. Nødverge er således en straffrihetsgrunn, og mange omtaler gjerne nødverge som “selvforsvar”.
For å vurdere om en nødverge gikk lenger enn det som var nødvendig og således var ulovlig, må man foreta en konkret vurdering, hvor farligheten av angrepet veies opp mot de virkemidlene som ble brukt for å forsvare seg.
Handlinger som kan kategoriseres som nødverge, er ikke bare straffrie, men også rettmessige. Det betyr at de er lovlige, og ikke kan møtes med nødverge, og dersom handlingen medfører skade, er man normalt sett ikke erstatningsansvarlig heller.
Kort fortalt har alle en rett til å forsvare seg, men ikke mer enn det som er nødvendig.
Det viktigste prinsippet innen strafferetten er “ingen straff uten lov”. Det innebærer at en lovbestemmelse må fastsette en handling som straffbar, for at noen skal kunne straffes. Den mest sentrale loven er straffeloven fra 2005 (strl.).
Strl. omtales fortsatt som “den nye straffeloven”. Selv om den ble vedtatt i 2005, trådte den ikke i kraft før 1. oktober 2015. Loven erstattet da den tidligere straffeloven fra 1902. Utgangspunktet er at strl. gjelder alle handlinger begått etter 1. oktober 2014, men det vil også være en overgangsperiode, hvor handler begått før denne datoen kan straffes etter strl. fra 2015, hvis det fører til et gunstigere resultat for siktede enn om man hadde brukt straffeloven fra 1902.
Reglene om nødverge finnes i flere land, men under andre navn og med en noe avvikende formulering. Den svenske straffeloven setter snevrere grenser for nødverge, enn den norske loven. For å kunne benytte nødverge på fremtidige angrep må angrepet være “overhengende”. Det samme kravet stilles i den danske straffeloven, og til en viss grad også den tyske. Med andre ord gir norsk rett mer rom for å benytte nødverge, enn andre land, spesielt på fremtidige angrep.
Da den nye straffeloven skulle vedtas, ble det uttalt at behovet for bestemmelser om nødverge var ubestridt. For “mannen i gata” er det en naturlig og selvfølgelig rett å kunne forsvar seg selv og andre i sin nærhet, mot ulovlige angrep. Ettersom politiet ikke kan beskytte hver enkelt borger mot et hvilket som helst angrep, ble det uttalt at nødvergeretten kunne ha en viss forebyggende funksjon. Når den som angriper vet at den som angripes kan ta igjen, vil dette kunne påvirke at angrepet likevel ikke skjer. Det ligger også i menneskets natur å beskytte seg, dersom man utsettes for noe farlig eller ubehagelig. Det ville vært urimelig om dette alltid ville medføre straff.
Loven er delt i to deler. Den første delen inneholder regler som gjelder for alle eller de fleste straffbare handlinger, kalt den alminnelige delen, mens den andre delen har regler om de ulike straffbare handlingene, kalt den spesielle delen. Den alminnelige delen angir hvilke vilkår som må være oppfylt for å idømme straff, og når man eventuelt ikke kan idømmes straff.
Reglene om nødverge finner man i den alminnelige delen av loven, nærmere bestemt paragrafene 18, jf. 80 og 81. Reglene innebærer i all hovedsak en videreføring av reglene fra den gamle loven, og innebærer ingen realitetsforskjell. Tredje ledd er imidlertid nytt, men er kun en kodifisering av tidligere praksis.
En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den
a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep,
b) ikke går lenger enn nødvendig, og
c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld.
Regelen i første ledd gjelder tilsvarende for den som iverksetter en lovlig pågripelse eller søker å hindre at noen unndrar seg varetektsfengsling eller gjennomføring av frihetsstraff.
Utøving av offentlig myndighet kan bare møtes med nødverge når myndighetsutøvingen er ulovlig, og den som gjennomfører den, opptrer forsettlig eller grovt uaktsomt.
Nødverge innebærer at en ellers straffbar handling blir lovlig, på nærmere gitte vilkår. Det må altså være tale om en handling som i de tilfeller der vilkårene ikke er oppfylt, ville være straffbar. Det kan være tale om hvilken som helst straffbar handling etter loven, også unnlatelser.
Handlingen må være foretatt for å avverge et ulovlig angrep, jf. bokstav a. “For å avverge” innebærer at handlingen har som formål å avverge et ulovlig angrep. Handlingen kan ikke foretas ut fra et motiv om hevn, og handlingen må ramme angriperen. Ordet “angrep” tilsier at det må være en aktiv handling, rettet mot et helt bestemt mål. Også ikke-fysiske handlinger omfattes av ordlyden.
Det kan være tale om angrep på både person og ting, og det er ikke noe krav om at det er en selv eller ens egne ting, for at man skal kunne foreta en nødvergehandling. Det betyr at dersom man ser noen angripe en annen person, kan en nødvergehandling for å avverge dette, også være ok.
Det er ikke noe krav om at angrepet må være aktuelt. Det kan også være tale om preventiv nødverge mot et ventet angrep. Det ble fastslått av Høyesterett i Rt. 1996 s. 141. Det ble også uttalt at det vil være en strengere vurdering av hvilke andre muligheter man har, ettersom man har mer betenkningstid enn i en akutt situasjon.
Når angrepet er avverget, opphører nødvergesituasjonen. Det betyr at dersom man avverger angrepet ved å spenne ben på gjerningsmannen, kan man ikke fortsette å slå etter at han eller hun er ufarliggjort. Dette har Høyesterett fastslått i flere dommer, blant annet Rt. 1984 s. 659 og Rt. 2014 s. 605.
Endelig må angrepet være “ulovlig”. Det er ikke nødvendig at angrepet er straffbart, selv om det normalt vil være det. Det er heller ikke av betydning om angriperen selv mener angrepet er lovlig. Hvis angriperen mener han eller hun ble provosert til å utøve handlingen, kan det likevel være ulovlig, slik at nødvergehandlingen kan være straffri.
Handlingen må videre ikke gå lenger enn nødvendig, jf. bokstav b. Det er gjerningspersonens oppfatning av den faktiske situasjonen som er avgjørende. Dette følger av § 25. Det betyr at hvis mindre inngripende tiltak er nok, bør dette prøves først. Hvis man kunne avverget handlingen ved å skyte gjerningsmannen i benet, og således ikke drepe ham, vil det trolig ikke være en lovlig nødverge å skyte ham eller henne i hodet slik at vedkommende dør. Det er heller ikke ok å slå, hvis det ville vært nok å spenne ben på angriperen.
Handlingen må endelig ikke gå åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld. Dette legger opp til en forholdsmessighetsvurdering. Ordlyden tilsier at det skal relativt mye til før grensen overskrides.
I den forrige straffeloven fra 1902 var kravet at nødvergehandlingen ikke måtte være “ubetinget utilbørlig”. I forarbeidene er det uttalt at § 18 i “noe mindre grad tolererer overskridelser”, men endringen har liten praktisk betydning.
Listen av momenter i bestemmelsen er ikke uttømmende. Det må foretas en vurdering av handlingens straffverdighet i lys av de konkrete omstendighetene på angrepstidspunktet. Man kan trolig ikke ta livet av noen for å stoppe en mindre alvorlig forbrytelse. Dersom offeret har mulighet til å flukte i stedet for å forsvare seg, vil det fortsatt kunne være tale om en nødvergehandling, men muligheten for å flukte vil være et moment i vurderingen.
Med andre ord må mottiltaket veies opp mot angriperen eller faren. Det vil, for eksempel, kunne være lovlig å skyte en angripende bjørn, selv om slik felling ellers ville vært ulovlig.
Dersom nødvergehandlingen oppfyller vilkårene, blir den lovlig. Det betyr at handlingen ikke kan møtes med nødverge fra den andre parten, og man blir som en hovedregel ikke erstatningspliktig, i motsetning til ved nødrett etter § 17.
Selv om man i utgangspunktet går for langt, slik at vilkårene i § 18 ikke er oppfylt, kan retten etter sin skjønnsmessige vurdering frifinne personen som utøvet nødvergehandlingen. Dette kan bare gjøres når “særlige grunner tilsier frifinnelse”. Et slikt tilfelle er hvis det foreligger ekstraordinære forhold, for eksempel at vedkommende var under sterkt tidspress og således ikke fikk tid til å vurdere forholdene.
Uansett kan retten sette straffen lavere, enn den normalt ville vært, hvis den ulovlige handlingen ble utført for å avverge et ulovlig angrep.
Det følger av § 18 andre ledd at den som “iverksetter en lovlig pågripelse eller søker å hindre at noen unndrar seg varetektsfengsling eller gjennomføring av frihetsstraff”. Med andre ord kan også politiet bruke nødverge som hjemmel når de bruker makt for å foreta en lovlig pågripelse.
I Rt. 1995 s. 661 ble det fastslått at også i de tilfeller hvor man er utenfor de rene pågripelsessituasjonene, må politiet gis et visst rom for feilgrep uten å bli strafferettslig ansvarlig.
Borgerarrest, derimot, er en form for selvtekt etter straffeprosessloven fra 1981 (strpl.) § 173.
I utgangspunktet kan nødverge ikke brukes mot offentlig myndighet. Unntak er gjort der myndighetsutøvingen er ulovlig, og den som gjennomfører den, opptrer forsettlig eller grovt uaktsomt. Dette følger av § 18 tredje ledd.
Det at man forsvarer seg mot en offentlig myndighetsutøvelse, vil påvirke vurderingen av om den handlingen man utførte for å forsvare seg selv, var nødvendig og forsvarlig.
At myndighetshandlingen må være ulovlig, knytter seg til det lovgrunnlaget som hjemler inngrepet og det tidspunktet handlingen ble foretatt på. Når man vurderer om den offentlige tjenestemannen opptrådte forsettlig eller grovt uaktsomt, må man ta hensyn til at de har handleplikt og ofte må handle raskt. Dette gjelder særlig politiet, jf. blant annet Rt. 1965 s. 306.
Nødverge er et sett med regler i straffeloven, som gjør at man kan bli fri fra straff selv om man utfører en ulovlig handling. Dette er tett knyttet til reglene om nødrett i § 17 og selvtekt i § 19. Det kan derfor være nødvendig å foreta en kort gjennomgang av disse reglene også.
En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når
a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og
b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.
Det må være tale om en handling som ellers ville være straffbar, altså, en handling som omfattes av strl. og den som utøver handlingen må oppfylle kravene om skyld og lignende. På lik linje med nødverge, vil slike handlinger bli lovlige.
Handlingen må foretas “for å redde”. Med andre ord må hensikten være å redde, og således oppnå en fordel. Andre handlinger er ikke omfattet. I utgangspunkt kan alle typer verdier omfattes, ettersom loven også henviser til “annen interesse”. Listen i bokstav a er ikke uttømmende. Det som skal reddes må imidlertid være lovlig og beskyttet av rettsordenen. Dette omfatter, blant annet, ikke narkotika.
Det må også foreligge en “fare for skade”. Dette innebærer at noe av verdi kan bli helt eller delvis ødelagt, men også å redusere en risiko for skade er ok. Det stilles ingen krav til hvordan faren har oppstått.
Dersom man har ulike handlingsalternativer, må man velge det som medfører minst skade. Dette følger av rimelighetsvurderingen i bokstav a.
Etter bokstav b må det foretas en interesseavveining som minner om den etter § 18. I den tidligere loven måtte skaderisikoen være “særdeles betydelig”. Det at den nå bare må være “langt større” gir uttrykk for en noe lavere terskel.
Dersom man overskrider § 17, kan straffen settes ned med hjemmel i § 80 bokstav d. Dersom særlige grunner tilsier frifinnelse, kan retten frita den som utøvde nødretten for straff, jf. § 81 bokstav b. Disse reglene gjelder likt for nødrett, som nødverge.
En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand. Makt mot en person kan bare brukes når rettskrenkelsen er åpenbar, og må ikke gå lenger enn forsvarlig.
Selvtekt betyr at den som har en rett håndhever den selv, i stedet for å gå veien om loven. Denne bestemmelsen fantes ikke i den gamle loven, men kodifiserer den ulovfestede læren som tidligere eksisterte om lovlig selvtekt. Terskelen for å akseptere selvtekt er relativt høy, og dette gjelder også etter den ble lovfestet.
Selvtektshandlingen må ta sikte på å “gjenopprette en ulovlig endret tilstand.” Det må altså være tale om en tilstand som eksisterte på forhånd - ikke etablering av en nyordning.
Det må videre “være urimelig å måtte vente på myndighetens bistand”. Dette beror på en skjønnsmessig vurdering. Dersom det er tale om et tyveri, skal det mye til for at selvtekten blir lovlig, med mindre tyven tas på fersk gjerning. Jo lengre tid som har gått, desto mer skal til for at selvtekten blir lovlig.
Endelig kan makten bare brukes når “rettskrenkelsen er åpenbar, og den må ikke gå lenger enn forsvarlig”. At en rettskrenkelse er åpenbar, betyr at det må være helt klart at det er tale om en ulovlig handling, for eksempel ved tyveri. Andre del av vilkåret er en forholdsmessighetsvurdering som minner om den i §§ 17 og 18.
Dersom vilkårene ikke er oppfylt og selvtekten er ulovlig, kan retten fastsette en lavere straff eller fullstendig frita. Vilkårene for dette er det samme som etter nødverge og nødrett.
Dersom man utfører en nødvergehandling, kan man oppleve å først bli mistenkt eller siktet av politiet for å ha utøvd den straffbare handlingen. I avhør får man muligheten til å forklare at det var tale om en nødvergehandling, og politijuristen vil deretter vurdere om vilkårene er oppfylt.
Når man mistenkes, siktes eller tiltales for en straffbar handling, har man krav på å bli representert av en advokat, både overfor politiet som etterforsker og domstolene. Dette kalles en forsvarer. Ved en nødvergehandling vil det likevel ikke alltid gå så langt som en domstol, med mindre det er tale om en ulovlig nødvergehandling.
Forsvareren bistår siktede eller tiltalte i en straffesak. Dersom man ikke selv har et ønske om hvem som skal være forsvarer, oppnevner domstolen en. Forsvarerens oppgave er å ivareta klientens interesser i saken, og sørge for at saken går riktig for seg. Dersom siktede eller tiltalte anser seg selv som uskyldig, skal dette komme klart frem.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
