Vil du vite mer om voldsoffererstatning? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva voldsoffererstatning er, beløpet man kan forvente, søknadsprosessen, frister som må overholdes og mye mer. Les våre beste råd og tips til deg som ønsker å søke om voldsoffererstatning fra Staten, og unngå vanlige feil.

Hva er voldsoffererstatning?

Voldsoffererstatning er en erstatning for de som har blitt utsatt for enkelte kriminelle handlinger, eller deres etterlatte. Det må være tale om handlinger som krenket “livet, helsen eller friheten”. Dette følger av voldsoffererstatningsloven § 1. Typiske slike handlinger er ran, vold, trusler, seksuelle overgrep, eller lignende.

Erstatningen skal dekke den skadelidte (også kalt offeret) sitt tap, i forskjellige former og størrelser. Man kan søke voldsoffererstatning direkte fra skadevolder (også kalt gjerningsmannen)  eller fra Kontoret for voldsoffererstatning.

I utgangspunktet er det et krav om personskade, men psykiske skader er likestilt med de fysiske. I tillegg er utgangspunktet at handlingene må ha skjedd i Norge, men det er visse unntak fra dette utgangspunktet. Dette kan det leses mer om i punktet “Hovedmomenter”.

Det er helt irrelevant hvilken nasjonalitet skadevolder eller skadelidte har, eller hvor de bor eller har statsborgerskap.

Som hovedregel må forholdet være anmeldt før man kan søke om voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Man må i tillegg til å svare ja på at man ønsker erstatning, si til politiet at man ønsker skadevolder straffet. Unntaket fra denne hovedregelen er dersom skadevolder er død. Dersom skadelidte dør av skadene, kan de etterlatte ha rett til erstatning.

Det er ikke nødvendig med advokat, men det kan ofte være til god hjelp. I tillegg vil advokatkostnaden ofte være dekket av offentlige rettshjelpsordninger. Les mer om dette i punktet “Advokathjelp”.

Rettsområdet

Opplegget med voldsoffererstatningslov reguleres i all hovedsak av voldsoffererstatningsloven fra 20. april 2001. Som mange andre lover og regler, har denne vært endret mange ganger. Frem til 2001 var det ulike versjoner av voldsofferforskriften som var gjeldende rett på området.

Loven er delt i fire kapitler, med totalt 19 paragrafer. Kapittel 1 omhandler lovens virkeområdet og vilkårene for erstatning, mens kapittel 2 omhandler utmåling m.m. I kapittel 3 finner man reglene om saksbehandling og det korte kapittel 4 inneholder bestemmelser som i all hovedsak er mindre viktige for enkeltpersoner.

I § 11 i loven er det fastsatt de nedre og øvre grensene for erstatning. Maks kan man få utbetalt 60 ganger grunnbeløpet i trygden, også kalt 60 G. Grunnbeløpet i trygden er en beregningsfaktor, som fastsettes med virkning fra 1. mai hvert år. På denne måten vil beløpet alltid følge lønnsutviklingen i samfunnet.

I tillegg kan skadelidte kreve erstatning fra skadevolder.

Voldsoffererstatning administreres i all hovedsak av Kontoret for voldsoffererstatning. Dette er et statlig forvaltningsorgan, med hovedkontor i Vardø. Kontoret for voldsoffererstatning er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

Deres arbeidsoppgaver er hovedsakelig å behandle søknader om voldsoffererstatning, drive rådgivning og veiledning til kriminalutsatte, og behandle saker om regress mot skadevolder. Regress er et krav om tilbakebetaling når man har betalt for noen andre. Dersom det er mulighet for det, vil Kontoret for voldsoffererstatning kreve regress av skadevolder - det vil si at de vil kreve pengene tilbake fra skadevolder for det de har betalt skadelidte.

Dersom man er uenig i Kontoret for voldsoffererstatning sin avgjørelse, kan man klage til Erstatningsnemnda for voldsofre.

Vilkår, søknad, beløp og lignende

Vilkårene for voldsoffererstatning

For å kunne få utbetalt voldsoffererstatning er det flere vilkår i loven som må være oppfylt. Det vil si at det er flere ting som må være tilstede for at man skal ha krav på erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning.

For det første må det være snakk om en personskade. Dette følger av § 1 (1) som sier at “Den som har lidd en personskade (...) har rett til voldsoffererstatning fra staten (...).”. Hva som er en personskade er ikke nærmere definert, men det er lagt til grunn at terskelen er lav for at man skal anse noe som en personskade. Loven oppstiller selv et vilkår om at det må være en straffbar handling som “krenker livet, helsen eller friheten”. Psykiske skader er likestilt med de fysiske. Det vil si at det ikke bare er den typiske grove volden som kan være grunnlag for voldsoffererstatning, men også trusler, trakassering, tannskader, beføling og spredning av nakenbilder kan utgjøre en personskade. Også barn som har vært vitne til vold kan få voldsoffererstatning. For å styrke saken vil det derfor lønne seg å dokumentere alle skader, enten ved å oppsøke lege eller selv ta bilder.

Det må også være snakk om en personskade som er en følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten. Det betyr at det må være det man kaller årsakssammenheng og adekvans. Den straffbare handlingen må være grunnen til personskaden. Typiske slike straffbare handlinger er seksualforbrytelser, frihetsberøvelse, legemsbeskadigelse, og lignende. I og med at loven kun oppstiller krav om at det må være en følge av en straffbar handling, har det ingenting å si om gjerningsmannen blir dømt eller ikke av en domstol. Det har heller ingenting å si om politiet henlegger saken; man kan fortsatt bli tilkjent voldsoffererstatning. Årsaken til dette er at kravene for å dømme eller sikte noen, er høyere enn å bare bevise at en straffbar handling har skjedd.

Det er et krav om klar sannsynlighetsovervekt for at offeret har vært utsatt for en slik straffbar handling. Det følger av § 3 fjerde ledd. Det betyr at det kreves mer enn bare vanlig sannsynlighetsovervekt, men ikke like mye som å konstatere at noen er skyldig i en straffbar handling. Dette følger av rettspraksis fra domstolene. Et slikt høyere beviskrav kommer bare til anvendelse i relasjon til om en straffbar handling har skjedd. Når det gjelder årsakssammenhengen, er det bare spørsmål om hva som er mest sannsynlig.

Videre er utgangspunktet at denne handlingen har funnet sted i Norge, se § 2 første ledd. Det har imidlertid ingen betydning hvilken nasjonalitet gjerningsmannen har eller hvor vedkommende bor. Det er gjort et unntak i § 2 andre ledd dersom skadelidte eller hans/hennes etterlatte bor i Norge når skaden skjer. Når “særlige grunner tilsier det” kan det da gjøres unntak fra bestemmelsens første ledd, typisk at en nordmaoffer for straffbare handlinger i utlandet.

Til slutt er det et krav om at den straffbare handlingen er anmeldt til politiet. Dette følger av § 3 tredje ledd. Skadelidte må også ha krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot gjerningsmannen. Det kan gjøres unntak fra dette i “særlige tilfeller”. Det er spesielt aktuelt dersom skadevolder er død.

Hvordan søke?

Det er gratis å søke om voldsoffererstatning. Skjema kan sendes elektronisk til Kontoret for voldsoffererstatning. Det viktigste å huske i den forbindelse er foreldelsesfristene, se mer om dette i neste punkt om “Tolkning”.

Kontoret for voldsoffererstatning foretar så en selvstendig vurdering av bevisene som foreligger. Som tidligere nevnt er det lavere krav til bevisene enn i en straffesak, og man kan få erstatning selv om saken henlegges eller gjerningsmannen ikke blir dømt.

Hvem får vite om søknaden?

Skadevolder, eller gjerningsmannen, er som hovedregel ikke part i saken når man søker erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Det vil si at dersom saken blir henlagt eller skadevolder ikke blir anmeldt, får vedkommende ikke varsel om søknaden om voldsoffererstatning.

Dersom Kontoret for voldsoffererstatning søker regress fra skadevolder, vil skadevolder få vite om søknaden. Regress vil si at Kontoret for voldsoffererstatning krever pengene de har betalt skadelidte, tilbake fra skadevolder. I slike tilfeller vil skadelidte få innsyn i enkelte dokumenter, men ikke alle.

Hvor lang er behandlingstiden?

Det er ingen “fast” behandlingstid på søknader om voldsoffererstatning. Det kan i mange tilfeller være komplekse saker hvor mye dokumentasjon skal innhentes, samt at det ofte tar lang tid før en eventuell sak kommer opp for domstolene. Derfor må man regne med å kunne vente i opptil flere år før søknaden om voldsoffererstatning er ferdig behandlet.

Hvem betaler voldsoffererstatning?

Når man søker voldsoffererstatning kan man søke erstatning fra Staten, via Kontoret for voldsoffererstatning, i tillegg til erstatning fra skadevolder.

I utgangspunktet er det skadevolder som er erstatningsrettslig ansvarlig for skade han eller hun påfører skadelidte. Kontoret for voldsoffererstatning kan derfor søke regress fra skadevolder, se § 15 tredje ledd i voldsoffererstatningsloven. Likevel vil dette sjeldent være aktuell, da skadevolder i mange tilfeller ikke har penger. I tillegg skjer det ofte at skadevolder er ukjent.

Dette er også hovedsakelig årsaken til at Staten tar ansvaret for erstatningen. En av Statens oppgaver er å sikre enkeltindividet mot, blant annet, voldsovergrep, ved å ha synlig politi, klare reaksjoner ved brudd på lover og regler, og lignende. Når dette likevel skjer, er det Statens oppgave å kompensere.

Mange opplever det også som vanskelig å søke erstatning fra skadevolder, spesielt der det er tale om nære relasjoner mellom skadevolder og skadelidte. Noen ganger er skadevolder foreldre, ektefelle, egne barn, eller lignende, og da vil det kunne oppleves som tungt for skadelidte å søke erstatning direkte fra disse. I slike situasjoner er det bedre at Staten tar ansvaret.

Det er likevel viktig å huske at voldsoffererstatning fra Staten er subsidiær andre erstatningsordninger. Det vil si at man må prøve og få dekket kravet på andre måter først. Først og fremst må man da søke forsikringen sin om å få dekket utgiftene, gjerne reise- eller yrkesskadeforsikring. Det er imidlertid ikke et krav om at man må kreve pengene direkte fra skadevolder først.

Hva skal voldsoffererstatning dekke?

Selve utmålingen av erstatningen er nøye regulert i kapittel 2 i loven. Hovedpunktene skal likevel gjengis her. I hovedsak kan man få erstatning for skade på person, menerstatning og oppreisning.

Erstatning for skade på person -  § 4

Erstatningen skal dekke offerets økonomiske tap i sin helhet. Det vil si merutgifter knyttet til den lidte skade, fremtidig tap i lønn og utgifter som antas å kunne dukke opp i fremtiden. Merutgifter vil si det fulle økonomiske tap, knyttet til lege, tannlege, medisiner, og så videre.

I mindre alvorlige saker er det gjerne tale om merutgifter til behandling og transport, samt ødelagte klær. I de mer alvorlige sakene vil det være et større tap, da offeret også i mange tilfeller vil lide et tap knyttet til inntekt, på grunn av sykemelding eller lignende. I enkelte tilfeller vil man ikke få hele sin lønn dekket ved en sykemelding, typisk hvis man jobber som selger og går glipp av provisjon. I tillegg vil enkelte voldsofre gå over på arbeidsavklaringspenger eller bli helt eller delvis uføre. I slike tilfeller vil inntektstapet være stort, og man vil kunne få dekket det løpende inntektstapet.

For noen voldsofre vil det også oppstå et såkalt hjemmearbeidstap. Det vil si at vedkommende vil ha en redusert eller bortfalt evne til å gjøre vanlige ting i hjemmet. Dette er et erstatningsrettslig vernet tap, og kan kreves erstattet. For eksempel kan det bli nødvendig med vaskedame, eller hjelp med å lage mat.

Alt slik økonomisk tap kan kreves erstattet. For å styrke saken, bør man dokumentere alle tap man lider, for eksempel ved å spare på kvitteringer eller lignende.

Menerstatning - § 5

Dersom skadelidte har fått en “varig og betydelig skade av medisinsk art” og en uførhetsgrad over 15 %, kan man få menerstatning. At skaden må være “betydelig” betyr at den må være særlig omfattende.

Menerstatning utmåles etter en fast formel, og krever spesialisterklæring fra lege, psykolog eller psykiater. En slik erklæring må fastslå hvor omfattende skaden er, og om den er varig. I følge rettspraksis er en skade varig hvis den varer mer enn 5-10 år.

Et eksempel på skade som kan føre til menerstatning, er familievold eller voldtekt. Dette kan i mange tilfeller føre til posttraumatisk stresslidelse, som kan være livsvarig. Ved grov vold kan offeret bli hjerneskadet, eller bli påført brudd som gjør at man ikke fungerer optimalt resten av livet.

Skadens omfang og alvorlighetsgrad skal angis i prosent, og erstatningen beregnes så etter en avansert formel. Det anbefales derfor at man bruker advokat for bistand.

Oppreisning - § 6

Oppreisning er en engangssum som kan utbetales i tillegg til menerstatning. Dette er en erstatning for den “tort og svie” skadelidte er påført - for det som kalles krenking eller skade av ikke-økonomisk tap. Denne erstatningen skal altså ikke kompensere for noe økonomisk tap.

Oppreisningsbeløpet utmåles av Kontoret for voldsoffererstatning, ut fra gamle, lignende saker. Hovedmomenter i denne utmålingen er handlingens art, grovhet, hvor lang tid volden har funnet sted, om skadelidte og skadevolder er i slekt, avhengighets- eller tillitsforhold, og om handlingen var særlig smertefull eller krenkende.

Dersom skaden er påført offeret av flere i fellesskap, skal det legges særlig vekt på dette.

Erstatning til etterlatte - § 7

Dersom offeret dør, og han eller hun helt eller delvis var noens forsørger, kan vedkommende få voldsoffererstatning for tap av forsørger. Dette gjelder også dersom man kunne regne med at avdøde skulle forsørge noen i nærmeste fremtid.

Erstatning for dødsfallet skal dekke vanlige utgifter til begravelse, og andre rimelige utgifter. Ved dødsfall har også ektefelle, samboer, barn eller foreldre rett til erstatning for personskade. I “særlige tilfeller” kan søsken få erstatning.

Dersom offeret dør skal dødsfallet regnes som en personskade etter § 1.

Hvor mye kan man få utbetalt?

Hvor mye man kan få i voldsoffererstatning beror på en konkret vurdering. Det er likevel enkelte retningslinjer.

For voldsoffererstatning er det en nedre grense på 1000 kr. Det vil si at tap under 1000 kr ikke dekkes. Den øvre grensen for erstatning er 60 G. Bare unntaksvis, i “særlige tilfeller”, kan man få utbetalt mer. Dersom det økonomiske tapet utgjør mer enn 60 G, og det ikke er et “særlig tilfelle”, må skadelidte velge hvilke poster som skal erstattes og ikke. Det er altså ikke nødvendig med en forholdsmessig reduksjon.

Når man utbetaler erstatning med grunnlag i G, er det verdien av G på skadetidspunktet som skal legges til grunn. Dette følger av, blant annet, Rt. 2013 s. 484.

Erstatning for lidt inntektstap må det betales skatt av, fordi denne erstatningen kommer i stedet for lønnsinntekt. Dette beregnes for hvert ligningsår, jf. Rt. 1966 s. 839. For de andre postene er det ikke nødvendig å betale skatt, men det kan påløpe skatt på renteinntektene. Man kan derfor få erstatning for skatteulempen, vanligvis et tillegg på 20-25 %.

For oppreisning er det enkelte, klare retningslinjer for beløp. For mindre alvorlige tilfeller utbetales som regel 10.000-25.000 kr. i oppreisning. For de mest alvorlige formene for legemsbeskadigelse utbetales som regel over 100.000 kr., mens familievold som regel ligger mellom 60.000-150.000 kr. Væpnet ran ligger som regel litt høyere.

For voldtekt er normen 150.000kr. Dette fastslo Høyesterett i Rt. 2011 s. 743. Dersom fornærmede var mindreårig, er oppreisningen som regel høyere.

For etterlatte etter grovt uaktsomt drap er oppreisningsbeløpet som regel 125.000 kr., mens det for etterlatte etter forsettlig drap er 200.000 kr.

Viktig å huske

Rettspraksis er avgjørelser fra de forskjellige domstolene; tingretten, lagmannsretten og Høyesterett. I tillegg kan også avgjørelser fra forvaltningsorgan som Kontoret for voldsoffererstatning være viktige momenter. For erstatningsrett - også voldsoffererstatning - spiller rettspraksis en stor rolle, fordi erstatningsbeløpet utmåles ut fra hva andre har fått i lignende saker.

Det kan være krevende å finne frem til og lese avgjørelser på egenhånd, og dette er en av tingene en advokat kan bistå med.

I tillegg er det enkelte prosessuelle regler man må overholde når man søker voldsoffererstatning. Det viktigste er at man passer på så kravet ikke foreldes; altså at man søker om erstatning innen fristen. Dersom man ikke fremsetter kravet innen en viss tid, mister man retten til å fremsette det.

For erstatningsrettslige krav må kravet fremsettes før det er strafferettslig eller sivilrettslig foreldet, eller før offeret fyller 21 år. Det er det regelsettet som er mest gunstig for offeret slik det er på søknadstidspunktet som skal legges til grunn. Det vil si at dersom foreldelsesfristen er lenger etter strafferettslige regler enn sivilrettslige, er det dette som legges til grunn.

Foreldelsesfristen avbrytes når man fremsetter et krav ved søknad til Kontoret for voldsoffererstatning. Det vil si at dersom kravet fremsettes innen foreldelsesfristen, er det greit.

Etter straffeloven er foreldelse regulert i § 86, og varierer alt ettersom hvor lang den høyeste lovbestemte straffen for handlingen er. For sivilrettslige krav er det foreldelsesloven § 9 som regulerer foreldelsesfristene. Utgangspunktet er at kravet foreldes 3 år etter den dag skadelidte “fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige”. Det er enkelte presiseringer og unntak til dette utgangspunktet. Reglene om foreldelse kan være vanskelig å forstå, og det kan være lurt med advokathjelp.

Advokathjelp

Advokathjelp er ikke nødvendig og ingen forutsetning for å få tilkjent erstatning, men kan for mange være en god hjelp i en vanskelig situasjon. Vanligvis dekkes advokatutgiftene helt eller delvis av det offentlige, enten gjennom bistandsadvokatordningen, fri rettshjelp eller direkte dekning av Kontoret for voldsoffererstatning.

Mange voldsoffer vil ha rett på bistandsadvokat. Dette er en advokat som bistår og ivaretar interessene til offeret, samt etterlatte. Bistandsadvokaters salær dekkes av staten. En bistandsadvokat vil kunne innhente journaler og annen dokumentasjon, og hjelpe til med søknaden til Kontoret for voldsoffererstatning. En bistandsadvokat kan også være med i avhør hos politiet, og generelt være en god støttespiller - helt fra anmeldelse til saken er avsluttet.

Dersom et voldsoffer oppsøker politiet har politiet en plikt til å informere om muligheten til å få oppnevnt en bistandsadvokat. I tillegg kan man få gratis bistand på Støttesenter hos kriminalitetsutsatte eller JURK (Juridisk Rådgivning for Kvinner).

Ettersom erstatningsbeløpet i all hovedsak utmåles etter tidligere saker, vil en god advokat kunne fremme et mer velbegrunnet krav enn man kan selv, og det er gode muligheter for å få tilkjent et høyere beløp med en advokat som har kjennskap til området og praksis.

Gode råd

• Oppsøk lege eller annen hjelp for voldsofre. Se listen over hjelp man kan få øverst i denne artikkelen.
• Dokumenter alle skader og utgifter. Mange voldsofre har dessverre en tendens til å “bite det i seg”, men jo bedre dokumenterte skader og utgifter man har, desto større er sjansen for å få en voldsoffererstatning som faktisk dekker alt man har krav på.
• Anmeld handlingene. Politiet vil også kunne bistå i prosessen videre.
• Få oppnevnt en bistandsadvokat så fort som mulig. En bistandsadvokat vil kunne være en god støttespiller i en vanskelig prosess, og også bistå med mye av det vanskelige arbeidet.

Dersom du er voksen og selv trenger hjelp eller ønsker å hjelpe en annen voksen, finnes blant annet følgende tilbud

• Krisesenter. Disse sentrene tilbyr beskyttelse samt råd og veiledning.
• Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, tlf. 800 57 000
• Volds- og overgrepslinjen, tlf. 116 006. Dette er en hjelpelinje for deg som opplever vold og overgrep i nære relasjoner.
• Mental Helses Hjelpetelefon, tlf. 116 123

Dersom du er bekymret for et barn eller selv trenger hjelp i omsorgen for barn, finnes blant annet følgende tilbud

• Dersom du er alvorlig bekymret for et barn, skal du kontakte Barnevernvakten eller Alarmtelefonen for barn og unge, tlf. 116 111
• Dersom du selv trenger hjelp i omsorgen for et barn, både hjelp, veiledning eller bare noen å snakke med, kan du ringe Mental Helses foreldresupport, tlf. 116 123, eller chatte med dem.

Dersom du har andre spørsmål, kan du sende dem inn på dinutvei.no.

Få tilbud fra advokater

Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.

Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.

En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.

I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.

Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no  det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.

Hvorfor bruke Advokatsmart?

- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat

- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted

- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat

- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser

- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende

Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.