Vil du vite mer om testament? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva testament er, hva et gjensidig testament er, hva man kan testamentere til sin samboer og andre livsarvinger, hvordan man skriver et testament, og mye mer. Les våre beste råd om testament og unngå de vanligste feilene.

Hva er et testament?  

Et testament er et dokument som skal fordele hele eller deler av din formue etter du er død. Det er ikke noe krav at man har et testament, men det er nødvendig dersom man ønsker en annen fordeling av arven enn den som følger av arveloven. Arveloven oppstiller nemlig noen krav knyttet til arv til enkelte arvinger.

Det finnes flere typer testament. Det vanligste er at man skriver et testament alene, eller et såkalt gjensidig testament. Et gjensidig testament er et testament hvor to personer disponerer hele eller deler av formuen til fordel for hverandre i samme testament. Dette er særlig aktuelt for samboere og ektefeller, med særkullsbarn. Den gjenlevende samboer eller ektefelle har kun lov til å sitte i uskifte hvis særkullsbarna samtykker, og dersom samtykke ikke gis vil et gjensidig testament sikre den gjenlevende.

Det finnes også noe som kalles felles testament, hvor to eller flere personer skriver sitt testament i samme dokument, uten å nødvendigvis tilgodese hverandre. Dette er ikke særlig praktisk, og opprettes bare unntaksvis.

I tillegg finnes det to typer ekstraordinære testamentsformer, regulert i arveloven § 51. Det kan enten gjøres et muntlig testament for to vitner, eller et skriftlig testament uten vitner. Det er spesielle og strenge krav for å oppfylle vilkårene for disse testamentsformene, og det skjer bare unntaksvis at de tas i bruk.

Å opprette et testament vil virke forebyggende for konflikter. Det handler ikke nødvendigvis om at man ønsker å styre formuen etter sin død, men heller hindre at krangler skjer blant familie og andre etterlatte. Det er ikke sjeldent det oppstår konflikter dersom avdøde ikke på forhånd har fordelt sin formue og løsøre.

Det er enkelte ord som blir brukt i denne artikkelen som det kan være greit å definere:

• Testator er den eller de som skrev testamentet. Samme som arvelater.
• Særkullsbarn er en ektefelle eller samboers livsarvinger fra tidligere forhold.
• Livsarvinger er en persons barn, både biologiske og adopterte. Hvis et barn er død, er det eventuelle barnebarn som er livsarvinger.
• Legalarvinger er arvinger etter loven, og omfatter alle arveklasser.
• Uskifte betyr at skiftet (oppgjøret) av arven etter avdøde ektefelle eller samboer, utsettes til etter lengstlevende ektefelle eller samboer er død.

Rettsområdet

De kravene som stilles til opprettelse av testament, er det arveloven fra 1972 som oppstiller. Loven bestemmer hva som skal skje med en persons formue etter at vedkommende er død, og går foran testamentet. Det vil si at dersom testamentet ikke overholder de krav og fordelinger som arveloven oppstiller, kan dette settes til side som ugyldig.

Loven består av fire deler. Den første delen omhandler arv etter loven og rett til å sitte i uskifte. Samboere med felles barn fikk rett til å sitte i uskifte først i 2008. Arv etter testament reguleres i lovens andre del. Tredje del oppstiller en del felles regler om arv etter loven og arv etter testament, og den fjerde delen omhandler noen bestemmelser om når loven trer i kraft, overgangsregler, og annet som ikke er så aktuelt for de fleste privatpersoner.  

Ny arvelov

Det har lenge vært debatt rundt arveloven, og mange spesialister har gitt uttrykk for at det er behov for en ny lov. Det har derfor i mange år blitt arbeidet med den nye arveloven, som Stortinget vedtok 15. mai 2019. Den nye arveloven tredde i kraft 1. januar 2021.

Den nye loven innebærer en del endringer som vil få stor praktisk betydning for mange. De viktigste endringene angår pliktdelsarven og det kvalitative pliktdelsvernet. Les mer om disse endringene under.

Pliktdelsarv

I dag er ⅔ av arvelaters formue pliktdelsarv, men dette var tidligere begrenset til 1.000.000 kr. per arvelinje. I den nye loven er dette økt til 15 G, hvor G står for “grunnbeløp”. Dette fastsettes i mai hvert år. På denne måten vil pliktdelsarven følge utviklingen i samfunnet og økonomien, og inflasjonsjusteres uten å måtte endre loven. 15 G tilsvarer i dag rundt 1.500.000 kr.

Testament som fordeler arven i tråd med de “gamle” reglene om pliktdelsarv vil likevel være gjeldende dersom testator dør innen ett år etter loven trer i kraft. Det vil si at eldre testament først må endres 1. januar 2022.

Kvalitativ pliktdelsvern

§ 29 (2) i den gamle arveloven kalles regelen om kvalitativt pliktdelsvern. Denne bestemmelsen er ikke tatt med i den nye loven. I den nye loven, uten kvalitativ pliktdelsvern, får man større frihet til å bestemme over testamentet. Det betyr at arvelater kan bestemme i testamentet at en av arvetakerne kan arve en eiendel eller eiendom som overstiger det arvingen skal ha dersom arvtaker betaler tilbake den overstigende verdien.

Hovedmomenter

Hvem kan skrive testament?

Alle som har fylt 18 år kan skrive et testament. Dersom man er under 18 år må Kongen stadfeste testamentet for at det skal være gyldig. I tillegg må man være ved ved “sans og samling” ved opprettelsen av testamentet, og dette må også bekreftes av to vitner.

Når må man skrive testament?

I utgangspunktet er det ikke nødvendig å skrive testament, ettersom arveloven inneholder mange regler om hva som skjer med formuen etter arvelaters død.

Hvis man ønsker en annen fordeling enn det som følger av arveloven, må man imidlertid skrive et testament. Dette gjelder, for eksempel, hvis man ønsker at barn, samboer eller ektefelle skal arve mer enn arvelovens regler, eller dersom man ønsker at også andre enn barn, samboer og ektefelle skal arve, etter at pliktdelsarven er fordelt.

Hvis man ikke har legalarvinger, men ønsker å tilgodese spesielle personer, må man skrive dette i et testament. Hvis man ikke gjør det, går arven til staten etter arvelovens regler.

Hva kan man testamentere bort?

I utgangspunkt kan man testamentere bort alt man selv eier.

Det er viktig å skille mellom livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner. Livsdisposisjoner er en disposisjon av et formuesgode gjort i levende live. Man gir for eksempel bort en gitar til sønnen sin, mens man lever. Det er imidlertid bare dødsdisposisjoner som er omfattet av arveloven og et testament.

Testator kan bestemme at det som testamenteres bort skal være mottakers særeie. En far kan, for eksempel, bestemme at sommerhytta som datteren arver, skal være hennes særeie.

Hvilke krav er det til et testament?

Hvordan testamentet skrives og hva det inneholder, er i utgangspunktet opp til testator. Arveloven inneholder likevel flere strenge formkrav, knyttet til form, vitner, og lignende. Årsaken til de strenge kravene er at det skal “vekke arvelaterens juridiske bevissthet”, og dermed sikre at testamentet gir uttrykk for testators frie vilje.

Et testament skal være skriftlig. Dette følger av § 49 i arveloven. Etter samme bestemmelse følger det at det kreves to vitner som testator har godtatt. Disse må vite at dokumentet det er tale om er et testament, men de trenger ikke være kjent med det nærmere innholdet. Testator kan, for eksempel, dekke over testamentets innhold med et ark.

De to vitnene må være til stede sammen med testator, når han eller hun signerer og vedkjenner seg underskriften. I tillegg må begge vitnene underskrive mens testator er til stede. Med andre ord må alle tre være til stede når de tre signerer.

Vitnene må være over 18 år gamle, og ikke sinnssyke eller i høy grad “hemma i sjeleleg utvikling” eller i høy grad “sjeleleg svekte”. Dette følger av § 52. I tillegg må vitnene være uavhengige av testamentet, jf. § 61. Det vil si at vitnene ikke selv kan tilgodeses, eller ha tilknytning til noen som tilgodeses i testamentet. For eksempel kan ikke en svigersønn være vitne. Det tryggeste er å velge vitner uten noen tilknytning, som en nabo.

Vitnene kan heller ikke være “i teneste hos” noen som tilgodeses i testamentet. Dette gjelder, for eksempel, styremedlem, lag, stiftelser eller offentlig institusjon. Det er gjort unntak for tilknytning som er fjern og trolig ikke “har hatt noko å seie for innhaldet i testamentet”.

Det bør bare opprettes ett originaldokument, og antall kopier av testamentet bør begrenses til et strengt nødvendig antall.

Hva bør et testament inneholde?

I tillegg til det åpenbare - hvem som arver hva - er det enkelte andre ting det anbefales at et testament inneholder.

Det anbefales å skrive noe om hva som skjer dersom en arving dør før testator. Hva skjer med hans eller hennes del? Dersom det er en livsarving som er død, går arven til hans eller hennes livsarvinger. Dette følger av § 1 andre ledd.

Det bør også inkluderes det som kalles ordensforskrifter. Det er vanlig å ta med følgende påskrift i testamentet:

“Undertegnede testamentsvitner som begge er over 18 år, og som er tilkalt etter NNs
ønske, bekrefter at NN har opprettet testamentet av fri vilje, at NN var ved sans og samling og at NN av eget ønske undertegnet testamentet i vårt samtidige nærvær. Vi har underskrevet testamentet i NNs nærvær.”

Testamentet bør også inneholde vitnenes adresse og yrke, og testamentet bør dateres. Alt dette følger av § 50. Merk at dette er “bør”-regler, og testamentet er ikke automatisk ugyldig dersom disse punktene ikke er med.

Hva er pliktdelsarven?

Pliktdelsarv er den delen av arven som en testator ikke kan ta fra livsarvingene i et testament. Det vil si at man plikter å gi livsarvingene sine denne arven. Med andre ord kan ikke foreldre “ta fra” barna sine deres arv.

Etter arveloven fra 1972 er pliktdelsarven ⅔ av testators formue, men aldri mer enn 15 G (per nye arvelov 2021, tidligere var det 1.000.000 kroner), til hvert av barna eller barnets linje. For fjernere livsarvinger er grensa minst 200.000 kroner. Dersom man ønsker å begrense livsarvingenes arv til pliktdelsarven, må dette gjøres i testamentet.

Pliktdelsarven er for hver testator. Hvis testator har mindre formue, begrenser dette rådigheten over arven mye.

Hva er minstearven?

Minstearven er ektefelles lovbestemte arv. Etter arveloven utgjør minstearven ¼ av avdødes formue, eller minimum 4 G hvis avdøde har barn andre livsarvinger enn foreldre og søsken, og ellers halvparten av arven, men minimum 6 G.

Ektefellens rett til minstearv kan bare begrenses dersom ektefellen får vite om det på forhånd, men aldri mer enn 4 eller 6 G.

Også en samboer som har eller venter barn med den avdøde, har rett til 4 G.  

Arverekkefølgen

Arvelovens rekkefølge er delt i tre klasser, med prioritet deretter.

• Klasse 1 er livsarvinger eller deres barn. Det vil, i de fleste tilfeller, si barn og barnebarn.
• Klasse 2 er foreldre til avdøde, søsken til avdøde, eller avdødes nieser og nevøer.
• Klasse 3 er avdødes besteforeldre og tanter, onkler og søskenbarn. Barn av søskenbarn arver ikke, og det samme gjelder oldeforeldre og tremenninger (barn av foreldres søskenbarn).

Gjenlevende ektefelle eller samboer har fortrinnsrett foran alle arvingene, men dersom

Hvordan kan et testament ugyldiggjøres?

Et testament er ugyldig i flere situasjoner som det er redegjort for i kapittel 10 i loven. For det første dersom formkravene ikke er fulgt, eller dersom vitnene ikke er gyldige vitner på grunn av deres posisjon i forhold til arvingene.

Dersom testator var “sinnsjuk eller i høg grad hemma i sjeleleg utvikling eller i høg grad sjeleleg svekt” da testamentet ble skrevet, vil testamentet være ugyldig, med mindre det er usannsynlig at hans eller hennes sinnstilstand ikke påvirket testamentet. Dette følger av § 62.

Et testament som på dødsfallstidspunktet ikke respekterer pliktdelsarven, kan livsarvingene bestride gyldigheten av. Testamentet vil da settes til side i den utstrekning pliktdelsarven ikke er overholdt.

Livsarvingene kan imidlertid velge å akseptere testamentet, selv om det ikke overholder pliktdelsarven. Dersom arvingene er over 18 år kan de også forhåndsgodkjenne et slikt testament.

Hvis testator har testamentert bort noe han eller hun selv ikke eier, er denne delen av testamentet ugyldig.

Et testament kan også kjennes ugyldig dersom det er mangelfullt, tvetydig, uklart eller åpner for tolkningsalternativer, eller dersom det brukes en mal som ikke passer. Det anbefales derfor at man kontakter advokat når man skal skrive et testament, enten for hjelp til å skrive, eller for å kvalitetssjekke et ferdig skrevet testament.

Hvordan kan et testament endres eller tilbakekalles?

Endring og tilbakekallelse er regulert i kapittel 9 i arveloven. I utgangspunktet kan testator fritt tilbakekalle eller endre sitt testament. Det er imidlertid noen unntak til dette utgangspunktet.

Dersom testator har inngått en arvepakt, kan han eller hun ikke endre eller tilbakekalle testamentet. Formkravene for arvepakt er de samme som for testament. En arvepakt begrenser testators testasjonskompetanse i fremtiden, og kan, for eksempel, sikre at gjenlevende samboer eller ektefelle ikke endrer testamentet utover arvelovens bestemmelser.

Ønsker man å endre innholdet i testamentet, gjelder de samme formkravene som for opprettelse av et testament. Dersom man ønsker å tilbakekalle testamentet, er det ingen formkrav. I utgangspunktet kan man bare ødelegge det, for eksempel ved å rive i stykker eller brenne det.

Det er også mulig å få testamentet overstrøket. Dette er særlig praktisk ved delvis tilbakekall, for eksempel hvis man ønsker å endre hvor mye arvingene skal tilgodeses i testamentet.

Hvordan bør et testament oppbevares?

Det er ikke noe krav til hvordan et testament skal oppbevares, annet enn at det “må” oppbevares trygt. Det vanligste er å oppbevare testamentet hos en advokat, i en bankboks eller hos tingretten.

I Oslo er det Oslo byfogdembete som oppbevarer testamentene som leveres inn til Oslo tingrett. Testamentet registreres i tillegg i et sentralt, nasjonalt register. Når tingretten får melding om et dødsfall kan de da enkelt sjekke om vedkommende hadde skrevet et testament.

Et testament som leveres til tingretten må ha navn og personnummer utenpå konvolutten, slik at den kan registreres. Når testamentet leveres må man betale et engangsgebyr. Dette må betales på nytt dersom man vil gjøre endringer, eller ta ut det gamle testamentet og levere et helt nytt. Dersom man ønsker å få utlevert testamentet må man vise legitimasjon, og ved et gjensidig testament må begge testatorene være med, eller man må ha fullmakt fra den fraværende testatoren.

Hvordan skrive et testament?

I utgangspunktet kan man utarbeide et testament på egenhånd. Det finnes også flere maler man kan bruke, som denne fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Det er likevel mange fallgruver, som kan få stor praktisk betydning for livsarvinger og andre etterlatte. Det anbefales derfor å kontakte en advokat, enten for utformingen av testamentet, eller for å se over i etterkant.

Dersom man ønsker å skrive testamentet selv, er det enkelte steg man bør følge:

1. Få oversikt over verdiene dine. Dersom man vet hva man har, og den omtrentlige verdien, er det enklere å fordele.
2. Ta en prat med arvingene dine. Et testament skal i utgangspunktet gi uttrykk for testators egne ønsker, men også arvingene kan ha spesielle ønsker. Det kan, for eksempel, være snakk om en ting med stor affeksjonsverdi for en enkelt arving. Å avklare slike ting på forhånd, og ta hensyn til dette i testamentet, minsker risikoen for konflikter etter testators død.
3. Fordel verdiene. Hvem skal ha hva og hvor mye? Skal arven være arvingens særeie?
4. Skaff to vitner som oppfyller kravene. Det er viktig å overholde formkravene til testament. Dette kan du lese mer om ovenfor.
5. Sørg for trygg oppbevaring, og opplys arvingene dine om hvor testamentet ligger oppbevart.

Når man utarbeider testamentet er det beste rådet å være “overtydelig”. Presiser heller en gang for mye enn en gang for lite hva ønsket er. Unngå uklare formuleringer eller formuleringer som kan skape tvil senere.

Advokathjelp

I utgangspunktet kan man altså skrive et gyldig testament helt uten hjelp fra en advokat. Det er likevel mange steder man kan trå feil, og reglene i arveloven kan til tider være vanskelig å forstå.

Det anbefales derfor å oppsøke advokat for å få hjelp til å skrive et testament. Jo tidligere i fasen en advokat kommer inn, desto enklere blir jobben. Når man oppsøker advokat bør man ha laget en oversikt over ens eiendeler, og deres omtrentlige verdi.

Enhver advokat kan bistå i arbeidet med å skrive et testament, men det finnes mange advokater som er spesialisert på familie- og arverett. Det kan derfor lønne seg å oppsøke en spesialist, for å få den beste og raskeste bistanden.

Dersom man allerede har skrevet et testament, kan man også oppsøke en advokat i etterkant, for å få sjekket at alle formkravene er oppfylt, og at testamentet er klart og tydelig utformet. Å få kvalitetssjekket testamentet mens man fortsatt lever, kan bidra til å redusere risikoen for konflikter blant de etterlatte etter ens død.

Gode råd

• Sett deg godt inn i arvelovens regler, og hva man må passe på.
• Få en oversikt over eiendeler, og hva de er verdt.
• Oppsøk en advokat for bistand med å skrive et testament, eller kvalitetssjekke et allerede skrevet testament.
• Snakk med arvingene. En åpen dialog vil kunne virke forebyggende for konflikter i etterkant.
• Oppbevar testamentet hos en advokat, i en bankboks eller hos tingretten, og opplys arvingene om hvor det oppbevares.

Få tilbud fra advokater

Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.

Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.

En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.

I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.

Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no  det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.

Hvorfor bruke Advokatsmart?

- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat

- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted

- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat

- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser

- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende

Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.