Vil du vite mer om søksmål? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva et søksmål er, hvordan man tar ut et søksmål, hvordan en hovedforhandling foregår og hvordan man kan anke, saksbehandlingstid, erstatning og mye mer. Les våre beste råd om søksmål og unngå de vanligste feilene.

Hva er et søksmål?

Iblant oppstår det tvister som både bør og skal løses. Når man skal løse en tvist er det mange muligheter. Det beste er om partene kommer frem til det man kaller en minnelig løsning, som er en slags avtale partene inngår hvor begge gir og tar litt; et kompromiss. Dette er en “fredelig” måte å løse tvisten på.

Det er imidlertid ikke alltid partene klarer å finne en minnelig løsning på problemene sine. Da finnes det mer tvingende alternativer. Det vanligste alternativet, og lovens forutsetning, er at partene kan ta ut sivilt/privat søksmål for de alminnelige domstolene.

Når det reises søksmål stevner saksøker saksøkte for domstolen, og det gis uttrykk for at man ønsker og behøver at en objektiv domstol behandler saken, slik at man finner en løsning på problemene. Ved et søksmål er det saksøker som bærer kostnadene. Søksmål kan reises til enhver tid så lenge kravet ikke er foreldet.

Hvis det reises søksmål etter man har fått et vedtak - for eksempel avslag på voldsoffererstatning eller pasientskadeerstatning - er det viktig å huske at det er frister for når man kan reise søksmål.

Rettsområdet

I Norge er det tvisteloven av 17. juni 2005 (tvl.) som regulerer reglene rundt søksmål. I loven finner man regler om frister, krav og plikter, verneting, og så videre. Loven erstatter den tidligere tvistemålsloven, og trådte i kraft i 2008.

Tvistelovens formål og “ønske” er at tvister skal løses på en “rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitskapende” måte gjennom “offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler”. Dette er, blant annet, årsaken til at man har egne regler for såkalt småkravsprosess, dette beskrives nærmere nedenfor.

Loven legger også til rette for at tvister skal løses ved mekling, fremfor ved domstolene. Lovens fulle navn er “lov om mekling og rettergang i sivile tvister”.

Loven er delt opp i ni deler, med totalt 37 kapitler. Mekling og avklaring reguleres i annen del, mens behandling i første instans (tingretten) reguleres i tredje del.

Hovedmomenter

Hva kan man reise søksmål om?

I utgangspunktet kan man reise søksmål om alle tilfeller man mener man har blitt feilaktig behandlet. Dette kan være usaklig oppsigelse, æreskrenkelse, søksmål mot barnevernet eller kommunene, helseklage, og så videre.

Hvordan ta ut søksmål?

Før man kan ta ut et faktisk søksmål, må man sende søksmålsvarsel. Dette er et krav etter tvisteloven § 5-2. Hensikten med søksmålsvarselet er å gi mottakeren en mulighet til å ta stilling til kravet, før søksmålet er et faktum. Dette kan bidra til å løse tvister ved en såkalt minnelig løsning, som er det man ønsker.

Hvis søksmålsvarselet ikke bærer noen vei, kan saksøkerne sende stevning til tingretten. Det er dette man viser til når man sier “ta ut søksmål for de alminnelige domstolene”. Dersom kravet oppfyller lovens vilkår til forliksbehandling, må saken bringes inn for Forliksrådet først.

Når saksøkte mottar søksmålet, får vedkommende en frist fra retten til å komme med et såkalt tilsvar. Dette innebærer at saksøkte skal besvare de anførsler og påstander saksøker kommer med. Deretter utveksles det prosesskriv, gjerne via advokater, før man møtes i retten til en hovedforhandling - også kalt rettssak.

Når man har kommet så langt som en hovedforhandling, er resten opp til dommerne. Dommeren bestemmer resultatet av saken, og det eneste man kan gjøre etter hovedforhandlingen, er å vente på dommen. En dom fra tingretten skal normalt komme innen to uker.

Nærmere om hovedforhandlingen

Selve hovedforhandlingen, eller rettssaken, gjennomføres i en rettssal med dommere. Saksøker sitter på høyre side av dommeren, og saksøkte på venstre.

Hovedforhandlingen starter med at retten settes og dommeren presenterer aktørene og saken, basert på sluttinnlegget. Dommeren undersøker om saken oppfyller kravene etter loven. Gjør den ikke det, må saken avvises.

Bevis og påstander legges frem for retten og motparten på forhånd, allerede under saksforberedelsen. Dersom det kommer frem nye bevis under rettssaken, kan disse nektes ført eller føre til at saken utsettes.

Saksforberedelsen avsluttes to uker før hovedforhandlingen. Det betyr at man må fremme alle bevis innen den tid. Retten kan imidlertid sette unntak fra dette utgangspunktet. Når saksbehandlingen avsluttes skal retten kreve at partene avgir et sluttinnlegg.

Selve hovedforhandlingen er muntlig. Det vil si at aktors/saksøkers innledningsforedrag og saksøktes innledningsforedrag, vitner, og prosedyre er muntlig og “live”. Et innledningsforedrag er en slags redegjørelse av saken og faktum, mens prosedyren handler om det rettslige. Alle vitner og parter som skal avgi forklaringer må avgi en erklæring om at de vil snakke sant.

Under hovedforhandlingen har dommeren en plikt til å veilede partene og deres prosessfullmektiger (advokater).

En dom i tingretten kan ventes etter ca. to uker.

En hovedforhandling innebærer et stort usikkerhetsmoment. Rettssaker kan bli både dyre og lange, og partene har ingen kontroll over utfallet. Dette er også en av grunnene til at man ønsker at partene skal komme til en minnelig løsning/forlik, før sak reises for domstolen.

I tillegg kan den tapende part anke over resultatet. Dette innebærer en ny runde i domstolen, og en ny runde med usikkerhet. Dette er blant flere grunner til at en rettssak kan oppleves som svært belastende, både psykisk og økonomisk.  

Hvilken tingrett skal søksmål reises for?

Spørsmål om hvilken tingrett søksmål skal reises for, er et spørsmål om såkalt verneting. Verneting er betegnelsen på den rettskrets hvor søksmål og sak skal reises. Det vanlige er at det er tingretten der den saksøkte bor, som er verneting. Dette kalles alminnelig verneting.

I noen avtaler er det avtalt verneting. Det kan, for eksempel, bety at partene har blitt enige om at søksmål alltid skal reises ved Oslo tingrett, eller lignende.

Staten har alltid verneting i Oslo. Det vil si at hvis man reiser søksmål mot staten, må saken bringes inn for Oslo tingrett.

De forskjellige kommunene har som regel verneting i den rettskretsen hvor kommunen ligger. Hvis man saksøker Fredrikstad kommune, må sak reises for Fredrikstad tingrett.

Disse reglene følger av tvisteloven, §§ 4-3 til 4-8.

Anke

Dersom man er uenig i resultatet fra dommerne (dommen eller avgjørelsen), kan man anke. Dette innebærer at man “klager” på resultatet, og saken behandles så av neste domstol i hierarkiet.

Avgjørelser fra tingretten kan ankes inn til lagmannsretten, og avgjørelser fra lagmannsretten kan ankes inn til Høyesterett. Både lagmannsretten og Høyesterett kan nekte å slippe inn en anke til behandling. Det vil si at de kan nekte en sak ny behandling. Dette skjer ikke så ofte i lagmannsretten, men i Høyesterett er det bare såkalte prinsipielle saker som slipper inn til behandling. I 2019 ble rundt 13 % av de sivile sakene og 13 % av straffesakene som ble anket til Høyesterett, sluppet inn til behandling og ny avgjørelse.

Hvis tvisten har en verdi på under 125.000 kroner må lagmannsretten samtykke for behandling. De kan også nekte behandling hvis tre dommere er enige om at anken klart ikke kan føre frem. Det er, med andre ord, en høy terskel for å nekte behandling i lagmannsretten.

Saksbehandlingstid

Etter tvisteloven skal det ta maks seks måneder fra stevning tas ut, til hovedforhandling gjennomføres. Denne maksfristen oversittes ofte.

Statistikken til de norske domstolene viser at den gjennomsnittlige behandlingstiden i tingrettene og Oslo byfogdembete i sivile tvistesaker er 5,5 måned. Det er vanlig at saksbehandlingstiden er noe lenger i enkelte tingretter.

I lagmannsretten var saksbehandlingstiden i 2019 syv måneder for anke over dom i sivile saker. For bevisanke under 6 års strafferamme var saksbehandlingstiden også syv måneder, mens den var 6,5 måned for bevisanke over 6 års strafferamme.

Sentrale begreper

Litispendens

Litispendens innebærer at det ikke kan reises et nytt søksmål mellom to parter når det allerede er reist en sak som omhandler det samme kravet. Disse reglene følger av tvl. § 18-1. Hvis A har saksøkt B vedrørende krav 1A, kan ikke B saksøke A vedrørende en annen del av krav 1A. Slike saker skal avvises av domstolen.

Forliksrådet

Lovens utgangspunkt er at alle saker skal behandles av Forliksrådet, for saken bringes inn for tingretten. Dette har en sammenheng med at lovens utgangspunkt er at saker skal løses utenfor domstolene, ved mekling og minnelige løsninger.

Dette gjelder imidlertid ikke hvis tvistegjenstanden har en verdi på over 200.000 kroner, begge parter får bistand av advokat, og det er gjennomført utenrettslig mekling etter kapittel syv i loven.

Småkravprosess

Småkravprosess er en enklere, billigere og raskere måte å løse mindre saker. Småkrav er der tvistesummen er lavere enn 250.000 kroner, eller hvis partene er enige om at tvisten skal løses etter reglene om småkravsprosess, hvis retten finner det forsvarlig.

Småkravprosess innebærer at det er egne regler som skal følges. Blant annet kan hver part kun kreve 20 % av tvistesummen i sakskostnader. Hvis tvistesummen er 100.000 kroner, kan part A bare kreve 20.000 kroner i advokatutgifter dekket, og det samme gjelder part B.

Saker som behandles etter andre lover enn tvisteloven, er unntatt reglene om småkravsprosess. For eksempel gjelder det saker etter skifteloven, skjønnsloven, jordskifteloven og så videre.

Frafall av søksmål

Når et søksmål frafalles betyr det at det trekkes tilbake. Reglene for frafall følger av tvl. § 18-4. Dersom saken er reist for tingretten, innebærer frafall at saken avsluttes med endelig virkning. Man kan ikke reise søksmål for samme forhold flere ganger.

Alternativer

Det beste alternativet til et søksmål er at partene blir enige før saken går så langt. Dersom man forhandler og diskuterer på et tidlig stadium, er sjansen større for at man kommer til enighet og kan inngå en privat avtale.

Et annet alternativ er rettsmekling. Dersom man ikke kommer til enighet ved forhandlinger, kan man møtes for rettsmekling. Dette er ikke en løsning som kan påtvinges av dommeren i saken, men det kan anbefales hvis begge parter er villige.

Rettsmekling innebærer at retten hjelper partene å finne en minnelig løsning. Man møtes da, med en dommer som mekler. Etter en felles gjennomgang plasseres partene i hvert sitt rom, og dommeren går frem og tilbake.

Fordelene ved rettsmekling er at partene avgjør saken selv. Dommeren skal bare veilede. Dette er den siste muligheten man har til å bestemme utfallet av saken. Ettersom man er nærmere en hovedforhandling, er det ofte enklere å bli enige om en løsning, enn på et tidligere stadie.

Hvis partene blir enige inngås et rettsforlik. Da anses tvisten som løst, og det blir ingen hovedforhandling. Et rettsforlik kan ikke påankes. Dersom partene ikke blir enige, går man videre til hovedforhandling, med en ny dommer.

Advokathjelp

Dersom man skal saksøke noen, vil det alltid lønne seg å engasjere en advokat. Det er mange regler som må overholdes i alle de forskjellige prosessene. Dersom viktige frister oversittes, kan dette medføre at saken ikke godkjennes av domstolen.

Kostnader tilknyttet et søksmål kan dekkes av fri rettshjelp eller rettshjelpsforsikring, dersom man har det.

Et søksmål kan bli dyrt. Advokater er generelt ikke billige, og et søksmål krever mye jobb. Man må derfor regne med relativt høye advokatutgifter. Dette er noe man må vurdere når man vurderer om man skal gå til søksmål eller ikke. Dette kalles prosessrisikoen, og er også noe advokaten plikter å diskutere med klienten sin.

Det er også viktig å være klar over at den som taper en rettssak, ofte blir dømt til å betale motpartens sakskostnader. Det vil si at man må betale motpartens advokatregning, i tillegg til at man må betale for egen advokat. Dersom man dømmes til å betale erstatning, kommer dette i tillegg til advokatutgifter.

Gode råd

• Forsøk å snakke med motparten din. Å bli enige privat gir større muligheter for å ta kontroll over utfallet, og sparer begge parter for mye kostnader.
• Forsøk å komme til en minnelig løsning. Ha et åpent sinn og vær klar over at man ofte må “gi og ta”.
• Kontakt en advokat for å få bistand med en tvist.

Få tilbud fra advokater

Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.

Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.

En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.

I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.

Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no  det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.

Hvorfor bruke Advokatsmart?

- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat

- Vi har samlet de beste og billigste advokater på ett sted

- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat

- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser

- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende

Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.