advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om Arveavgift? Arveavgift ble opphevet med effekt fra 1. januar 2014, og alle gaver og all arv mottatt i forbindelse med dødsfall etter dette tidspunkt er dermed avgiftsfrie. Dette gjelder alle former for gaver og arv, herunder fast eiendom, og til alle mottakere, herunder barn, barnebarn og øvrige mottakere. Les våre beste råd om arveavgift og unngå de vanligste feilene.
Regelverket knyttet til arveavgiften var komplisert og noe knotete, og det kan tenkes at det fremdeles kan reises problemstillinger knyttet til dem. Av denne grunn skal denne artikkelen også ta for seg reglene om arveavgiften slik de var før opphevelsen.
Arveavgiften var en avgift man frem til 2014 var pålagt å betale til staten når man mottak arv eller gave. Denne avgiften stod nedskrevet i arveavgiftsloven, som ble opphevet med effekt fra 1. januar 2014. Med opphevelsen opphørte plikten til å betale arveavgift på arv og gaver mottatt etter denne dato. Som nevnt gjelder loven fremdeles for gave mottatt eller arv utdelt i forbindelse med dødsfall før denne dato. Dersom den du arver døde før utgangen av 2013 skal du dermed fremdeles sende inn arvemelding til skatteetaten. Dette tilhører nok sjeldenhetene, men er verdt å merke seg dersom det skulle være tilfellet.
Innføringen av arveavgiften var ment som et virkemiddel for å utjevne de økonomiske forskjellene i samfunnet. Tanken bak avgiften var at de som fødtes inn i rikdom skulle bidra til samfunnet i form av omfordeling og finansiering av fellesskapsløsninger: Man skulle ikke kunne «arve» seg rik uten noen form for bidrag til statskassen. Arveavgiften er et hett politisk tema, og det er ikke gitt at den ikke vil gjeninnføres ved et eventuelt regjeringsskifte.
Det var arveavgiftsloven som var det sentrale rettslige grunnlaget for arveavgiften. Loven ga utfyllende regler for hvem som skulle betale arveavgift, hvilke disposisjoner som utløste den, arveavgiftsgrunnlaget med mer. Denne loven er som nevnt opphevet, og er derfor ikke interessant med mindre arven stammer fra et dødsfall fra før 1. januar 2014.
Arveavgiften skulle betales på all arv, samt visse former for gaver.
Arvebegrepet er ganske intuitivt om kan enkelt forklart defineres som det man som arving mottar fra avdøde i anledning dennes bortgang, eller som forskudd på arv. Ikke all arv til alle arvinger utløste arveavgiften: Det var fastsatt et fribeløp for visse grupper av arvinger. Dette kommer vi tilbake til senere.
Gavebegrepet er på den annen side noe mer knotete, og omfattet i forbindelse med arveavgiften mer enn det vi dagligtalen anser som en «gav»e. Som nevnt vil ikke reglene som skal gjennomgås i det følgende gjelde for gaver mottatt etter arveavgiftslovens opphevelse 1. januar 2014.
En gave skal i denne forbindelse forstås som enhver økonomisk fordel som oppnås ved foreldelse eller ettergivelse av gjeld, eller ved kjøp, bytte, leie, lån, interessentskapsavtale eller annen rettshandel hvor mottakeren ikke har svart fullt vederlag». Dette veldig juridiske om omfattende gavebegrep kan være vanskelig å forholde seg til. For enkelthetens skyld kan det sies at så godt som enhver overføring av verdier, enten i form av penger, fast eiendom eller løsøre, i prinsippet utløste arveavgift. Det stiltes ikke noe krav om det man i jussen kaller «gavehensikt», altså at overføringen skjedde på bakgrunn av noe ønske om å berike mottakeren på noen måte: Også mer «forretningsmessige» og økonomisk motiverte transaksjoner omfattes.
En gave anses som «gitt» når giver med endelig virkning har gitt fra seg rådigheten helt eller i det vesentlige til gavemottaker. Dette skjæringspunktet er av interesse av hovedsakelig to årsaker. For det første er det vesentlig å fastslå om gaven ble gitt før eller etter 1. januar 2014 for å avgjøre om den utløste en arveavgift eller ikke. For det andre er det interessant grunnet de ulike satsene som gjaldt for arveavgiften. Dette kommer vi tilbake til.
Hvorvidt en gave anses som «gitt» beror på en konkret vurdering av det enkelte tilfellet. For å forsøke å forklare skillet mellom hel og delvis overdragelse kan det være hensiktsmessig med et eksempel. Dersom avgiver for eksempel gir sin hytte på Norefjell til sin datter, men forbeholder seg bruksrett hver påske, jul og uke 26 og 28, samt en eventuell avkastning et senere salg av hytten måtte medføre, kan man si at rådigheten over hytten ikke er overdratt i det vesentlige. Siden rådigheten ikke er overført i tilstrekkelig grad, foreligger ingen gave. Dersom hytten ble gitt uten noen slike forbehold, er rådigheten overført helt, og overføringen er avgiftspliktig. Det er viktig å fastslå tidspunktet for rådighetsovergangen, blant annet fordi det er et vilkår for avgiftsplikt at giver var bosatt i riket da gaven ble gitt, at visse gaver rent tidsmessig faller utenfor lovens virkeområde og derfor ikke utløser avgiftsplikt.
Ettersom arveavgiften ikke lenger gjelder, er ikke regelverket nødvendigvis av så stor praktisk betydning for så mange per dags dato. Reglene er imidlertid ganske tekniske og kan fremstå som vanskelig å forholde seg til. Av denne grunn skal vi ta de arveavgiftspliktige gavedisposisjonene kort for oss i det følgende.
Det er i loven listet opp seks former for gavedisposisjoner som utløste arveavgift.
For det første var gave eller del av gave til en som når gaven ble ytt, var givers eller dennes ektefelles eller samboers nærmeste arving etter loven eller fosterbarn, avgiftspliktig.
Det samme gjaldt for det andre for gave eller del av gave til en som når gaven ble ytt var betenkt i givers testament.
For det tredje var gave eller del av gave til slektning i rett nedstigende linje, altså barn, barnebarn osv., til noen som tilhører ett av de to overnevnte tilfeller, avgiftspliktig. Dette medfører at gave til barnebarn før arveavgiftslovens opphevelse alltid var arveavgiftspliktig, selv om mottaker ikke var legalarving fordi barnebarnets mor eller far fortsatt var i live. Det samme gjaldt for gave til en testamentsarvings barn.
Videre var gave eller del av gave til ektefelle eller samboer til noen som nevnt i ett av de overnevnte tilfeller, eller som ville stått i en slik relasjon til avgiver dersom han var i live, avgiftspliktige.
Den femte avgiftspliktige gavedisposisjonen gjaldt gave eller del av gave til selskap. En slik gave utløste arveavgift dersom den «i den utstrekning» noen som nevnt i de foregående alternativer var direkte eller indirekte eiere eller var interessert på vesentlig samme måte som eier eller deltaker. Dette medførte at den juridiske personen, altså selskapet som sådant, skulle anses som gavemottaker. Med «selskap» menes her allmennaksjeselskap eller aksjeselskap samt andre selskaper med begrenset ansvar. Dersom det var tale om en mindre aksjepost måtte det vurderes konkret om den skulle utløse avgiftsplikt eller ikke. Avgiftsplikten etter dette alternativet omfattet kun en så stor del av gaven som svarte til arvingens/annen relevant persons eierinteresse – avgiften skulle altså ikke regnes ut fra gavens totale sum.
Den siste gaveformen som utløste arveavgiften var gave eller del av gave til stiftelse eller annen formuesmasse gitt at det kunne påregnes at utdelinger kom noen som nevnt under de første fire alternativene til gode. Det var stiftelsen eller formuesmassen som sådan som her som hovedregel ble avgiftspliktige.
Videre gjaldt det en regel om at gave eller del av gave som ikke var ytt senest seks måneder før givers død, også utløste arveavgiftsplikt. Hvis gavemottaker eller dennes ektefelle eller samboer var inntatt i givers testament ved dødsfallet, gjaldt det samme for gave som ikke var ytt senest fem år før givers død. Her ser vi igjen viktigheten av å få fastslått korrekt tidspunkt for når gaven ble ytt, da det kunne avgjøre om avgift påløp en gave eller ikke.
Denne oppregningen av avgiftspliktige gaver var uttømmende, og andre gaver var ikke avgiftspliktige.
Grunnvilkåret for arveavgiften var at avdøde var bosatt i riket eller var norsk statsborger ved sin død. Arveavgift på grunnlag av norsk statsborgerskap forelå imidlertid ikke dersom det kan godtgjøres at arvelater var fast bosatt utenfor Norge og at det er betalt arveavgift eller tilsvarende avgift av de etterlatte midler i bostedslandet.
Det var mottaker av den avgiftspliktige arven eller gaven som skulle betale arveavgiften.
Hvis du etter loven er arveavgiftspliktig skal du betale avgift på nærmere alt du får, herunder av verdien på rentefrie lån, ettergivelse av gjeld og salg til underpris. Det er den som mottar arv eller gave som skal betale arveavgiften.
Areavgiftsgrunnlaget var den samlede verdien av avgiftspliktige midler som man mottok fra samme arvelater eller avgiver, og som man fikk rådighet over til samme tid. Grunnlaget for arveavgiften var som hovedregel eiendelenes salgsverdi. Salgsverdien var mest interessant i forbindelse med de større arvepostene, slik som bolig, hytte og tomt. Innbo og eventuelt annet løsøre verdsettes lavt, og det påbeløp følgelig tilsvarende lav avgift på disse postene.
Børsnoterte aksjer og bankinnskudd skulle verdsettes til full verdi, mens ikke-børsnoterte aksjer kunne verdsettes til ligningsverdi. Man kunne også velge å føre dem opp til 100 prosent av verdien, avhengig av om aksjene skulle selges i etterkant. Skulle de det, ville man kunne motta en gevinstskatt på beløpet som utgjør forskjellen mellom arveavgiftsgrunnlaget og salgssummen. Denne var høyere enn arveavgiften, og i disse tilfellene lønnet det seg med andre ord å verdsette aksjene til markedsverdi.
For å unngå at reglene om arveavgift rammet skjevt, gjaldt det regler om fribeløp. Disse reglene gikk ut på at man kunne arve eller motta gaver opp til en fastsatt sum, uten at det utløste arveavgiftsplikten. Tanken var at en arveavgift i disse tilfellene kunne ramme arv- eller gavemottaker uforholdsmessig hardt, og kunne i verste fall få svært alvorlige økonomiske konsekvenser for den som mottok arv eller gave. I disse tilfellene var det ikke snakk om å kunne «arve» seg rik på fellesskapsordningenes bekostning, og det ble derfor bestemt at det skulle gjelde en nedre grense for avgiftsutløsende arv- og gavedisposisjoner.
For avgiftspliktige gaver og arv til barn gjaldt det et fribeløp på 470 000 kroner fra hver av foreldrene. Frem til 2014 var reglene som følger: Dersom fribeløpet ble oversteget, skulle det svares 6 prosent på de neste 330 000 kronene, opp til 800 00 kroner, mens prosentsatsen økte 10 prosent på alt utover 880 000 kroner.
Ved beregningen av arv- eller gavebeløpet skulle eventuelle gaver og forskudd på arv som var gitt på ulike tidspunkt slås sammen og sees under ett. Det var med andre ord ikke mulig å dele opp gavene med den hensikt å omgå reglene og dermed unngå arveavgiften. Ved verdsettelsen skulle alle aktiva verdsettes til normal salgsverdi på giver- eller dødstidspunktet.
Etter arveavgiftslovens regler omfattes fast eiendom av arveavgiftsgrunnlaget, slik at man frem til 2014 måtte betale arveavgift på bolig eller hytte man mottok som arv utover grensene for fribeløpet.
Etter opphevelsen av arveavgiftsloven vil det ikke påbeløpe noen arveavgift på fast eiendom, verken bolig eller hytte. I 2022 trenger man med andre ord ikke å bekymre seg for arveavgiften dersom man ønsker å gi bort eller etterlate hus eller hytte til barn, barnebarn eller andre.
Da arveavgiften fremdeles gjaldt, opererte man med ulike satser ved fastsettelsen av arveavgiften for den som mottok arv eller gave. Satsene viste til hvor stor prosentandel av det mottatte som skulle betales til staten i arveavgift. Det gjaldt to separate satser, en for arvelaters eller avgivers barn, fosterbarn og foreldre, som hadde lavest sats, og «øvrige arvinger», herunder barnebarn. Disse øvrige arvingene hadde en høyere sats og måtte dermed betale litt mer i arveavgift enn de aller nærmeste. Satsene ble fastsatt for et intervall av gangen, og det gjaldt ulike satser for henholdsvis 1999 til 2002, 2003 til 2009 og 2008 til 2013. Fra og med 2014 opphørte arveavgiften.
For perioden 2008 til 2013 var satsene følgende: Arvelaters barn, fosterbarn og foreldre betalte seks prosent av de første 330 000 kronene utover fribeløpet, og ti prosent av all arv utover dette beløpet. Øvrige arvinger, for eksempel barnebarn, betalte åtte prosent av de første 330 000 kronene utover fribeløpet, og 15 prosent av all arv utover dette.
Arveavgiften ble beregnet av arveavgiftsgrunnlaget etter de satser som gjaldt for det året da rådigheten ble ervervet. Det var med andre ord ikke nødvendigvis dødstidspunktet som var avgjørende dersom dette tidsmessig avvek fra rådighetsovertakelsen.
I dag gjelder ingen arveavgift, uavhengig av arvens eller gavens størrelse, gjenstand, tid, sted eller mottaker. Man står derfor fritt til å gi eller etterlate seg hva man vil, herunder hytte, hus, bil eller båt, til den man vil, uten å måtte bekymre seg for om mottaker må betale arveavgift. Hvis man for eksempel ønsker å gi barnebarna en sum med penger for å komme inn på boligmarkedet, kan dette gjøres uten at barnebarna må betale arveavgift av det mottatte. Det kan imidlertid være andre arverettslige regler som kommer inn og legger føringer eller begrensninger for rådigheten over egne midler. Dette tas opp i en egen artikkel, men et stikkord her er pliktdelsarv.
Dersom man har mottatt arv eller gave fra besteforelder som omfattes av arveavgiftsloven grunnet tidspunktet den er mottatt på, altså før utgangen av 2013, gjelder reglene for arveavgift slik de er fremstilt i denne artikkelen.
Siden arveavgiften ikke gjelder for arv og gave mottatt etter 2013, vil ikke dette temaet isolert sett aktualisere spørsmål som det kan være nødvendig med advokat for å løse per i dag.
Som nevnt gjelder det ingen regler om arveavgift i dag, men det er ikke sikkert at avgiften ikke vil gjeninnføres ved et eventuelt politisk skifte i fremtiden. Dersom dette skulle skje, er det viktig å huske på at denne avgiften ikke vil påbeløpe gaver, arv eller forskudd på arv som er gitt før loven trer i kraft. Dette kalles tilbakevirkende kraft, og er i strid med Grunnloven. Man trenger med andre ord ikke bekymre seg for at et eventuelt forskudd på arv gitt før en ny lov om arveavgift trer i kraft skal utløse en avgiftsplikt som følge av en etterfølgende gjeninnføring.
Selv om arveavgiften ikke lenger gjelder, er det ikke helt fritt frem for å disponere over sine midler i form av gaver, arv eller forskudd på arv. Reglene i arveloven og ekteskapsloven legger visse føringer på hvordan man kan fordele formue og eiendeler, og disse er det viktige å ta hensyn til når man gir gaver eller arv. Disse reglene skal ikke tas nærmere opp her, men vil gjøres rede for i egne artikler om temaet.
Etter bortfallet av arveavgiften bortfalt plikten til å sende inn arve- og gavemelding til Skatteetaten. Man skal imidlertid fortsatt oppgi i skattemeldingen om man har mottatt arv eller gave på over 100 000 kroner. Dette har ingenting med skatten å gjøre, men henger sammen med at dette er en opplysning som kan forklare en formuesvekst.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
