Vil du vite mer om hvordan du skriver et testament? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hvordan man skriver et gyldig testament, hva det må inneholde, hvilke krav som stilles, hvor man kan finne maler og mye mer. Les våre beste råd om å skrive testament og unngå de vanligste feilene.

Hva er et testament?

Et testament er et dokument som fordeler formuen etter testators død. Testator er det man kaller den som testamenterer bort noe. Det finnes flere typer testament, men det vanligste er at man har et testament alene eller at man har et testament sammen med noen hvor man disponerer formuen sin til fordel for hverandre. Dette er mest typisk for ektefeller eller samboere.

En av de viktigste årsakene til at man bør skrive et testament er for å forebygge konflikter. Åpenhet om hva som vil skje etter ens død, bidrar til å redusere usikkerhet og mulige konflikter blant arvingene.

I utgangspunktet er det ikke behov for å skrive et testament, ettersom arveloven oppstiller egne fordelingsregler. Disse gjennomgås i avsnittet kalt “Alternativer”. Dersom man ønske andre løsninger enn arveloven, må man imidlertid skrive testament. Det anbefales også å skrive testament dersom man ikke har arvinger etter loven, eller om man har særkullsbarn.

For å kunne skrive testament må man være over 18 år, ikke være dement eller sinnsyk, og ikke ha svekkede åndsevner.

Denne guiden vil fokusere på hvordan man skriver et testament. Dersom du ønsker å lese mer om hva et testament er, de forskjellige formene, og så videre, kan du lese den komplette guiden.

Rettsområdet

De kravene som stilles til opprettelse av et testament, hvem som skal arve hva, og så videre, reguleres av arveloven fra 1972. Loven bestemmer hva som skal skje med en persons formue etter at vedkommende har gått bort, og går således foran testamentet i de tilfeller en arving har krav på av. Hvis testamentet ikke overholder de krav som stilles til form og vitner, er det ugyldig, enten helt eller delvis.

En ny arvelov trådte i kraft 1. januar 2021, og denne medførte flere endringer. Pliktdelsarven har tidligere vært 1 million kroner, men den er nå økt til 15 G. 15 G tilsvarer i dag rundt 1,5 millioner kroner. G står for grunnbeløp, og er noe som justeres årlig. Dette betyr at pliktdelsarven vil utvikle seg i takt med øvrige utviklinger i samfunnet. I tillegg til dette er det kvalitative pliktdelsvernet fjernet, noe som betyr at man får større frihet til å bestemme over testamentet. Det er nå mulig å testamentere bort eiendeler eller eiendom som overstiger pliktdelsarven, dersom arvtaker betaler den overskytende verdien. Dette var ikke en mulighet tidligere.

Hvordan skrive et gyldig testament?

Å skrive et testament er mye enklere enn de fleste tenker og tror. Det er ikke lovregulert hvordan eller hva man skal skrive i et testament; på dette området står man i utgangspunktet helt fritt, med unntak av pliktdelsarv etter loven. Det stilles imidlertid flere krav til form og vitner, som må overholdes for at testamentet skal være gyldig.

Testamentets innhold

I utgangspunktet kan man testamentere bort hva man vil av alt man eier. Hvordan man fordeler til hvem er altså opp til en selv. Det viktigste er at man er “klar i talen”, og unngår uklare formuleringer som kan skape tvil etter man har gått bort. Det er lurt å stille seg selv spørsmålet: er testamentet mitt forståelig for alle?

Det er likevel enkelte begrensninger til hva man kan testamentere bort, som avhenger av sivilstatus og arvinger. Etter loven har nemlig ektefelle, barn og samboere med felles barn krav på arv. Dette går da foran testamentet, og hva man kan testamentere bort begrenses av disse reglene. Her vil det gis en kort gjennomgang av forskjellige situasjoner.

Dersom man er...

• ...ugift uten barn er det ingen begrensninger i loven, og man kan testamentere bort hva man vil til hvem man vil. I utgangspunktet kan man da velge å gi hele arven til den ene av femten nieser.
• ...gift uten barn har ektefelle rett til halvparten av arven, men minst 6G. Dette følger av § 6 i arveloven. Den andre halvparten kan man bestemme over som man selv vil. Dersom man ikke har noen legalarvinger overhodet, arver ektefellen alt. Hva en legalarving er, vil gjennomgås i avsnittet kalt “Alternativer”.
• ...gift med barn har både ektefelle og barn krav på arv etter loven. Ektefelle har i disse tilfeller rett til halvparten av arven, likevel minst 4G, jf. § 6. Livsarvinger (også kalt barn), eller deres linje, har krav på to tredjedeler av formuen, men maks 15 G. Dette følger av § 29. Ektefelles arverett går foran livsarvingenes arverett, dersom boet ikke er stort nok til å dekke alles krav. Dersom boet er større enn disse kravene, kan man testamentere bort resten som man selv ønsker.
• ...samboer med felles barn har rett til arv tilsvarende 4G, selv om det er andre livsarvinger etter avdøde. Dette er regulert i § 28 b. I tillegg kommer pliktdelsarven til livsarvinger, som nevnt i forrige punkt. Denne retten gjelder både dersom man har barn med avdøde eller dersom man venter barn. Utover dette kan man testamentere bort slik man selv ønsker det.
• ...samboer uten felles barn er det ingen lovbestemt arv for samboere. Dersom man har barn gjelder pliktdelsarven like fullt, men resten kan testamenteres til samboeren eller hvem som helst andre man måtte ønske. Har man vært samboer i minst de siste fem årene før dødsfallet, og dette er fastsatt i et testament, arver samboeren opptil 4G.

Testamentet bør også inneholde en påskrift, hvor man signerer for at formkravene er oppfylt, for eksempel følgende:

“Undertegnede testamentsvitner som begge er over 18 år, og som er tilkalt etter NNs
ønske, bekrefter at NN har opprettet testamentet av fri vilje, at NN var ved sans og samling og at NN av eget ønske undertegnet testamentet i vårt samtidige nærvær. Vi har underskrevet testamentet i NNs nærvær.”

I tillegg bør testamentet inneholde følgende punkter:

• Dato. Manglende dato betyr ikke at testamentet er ugyldig, men det kan føre til tolkningsproblemer. Ved to motstridende testament, er det det nyeste som legges til grunn. Dersom det er skrevet flere testament, men det ikke er noe motstrid mellom dem, eksisterer de side om side.
• Vitnenes adresse og yrke.
• Testators fødselsnummer. Dette er lurt å ha med, både for å identifisere testator, og fordi tingretten bruker dette i sitt register, dersom man velger å oppbevare testamentet hos tingretten.
• Dersom man har spesielle ønsker knyttet til gravferd og gravsted, bør dette inkluderes i testamentet, for å gjøre det enklere for de etterlatte å gi den begravelsen som var ønsket. I tillegg bør man informere de nærmeste om dette.
• Hva som skjer hvis arving dør før testator. Dersom det er tale om en livsarving inneholder arveloven flere regler om hva som skjer med arven, men ved andre tilfeller, bør det ønskede utfallet nevnes i testamentet.
• Man kan i testament bestemme at arven skal være mottakers særeie. Dette er, for eksempel, praktisk hvis døtrene arver familiehytta, og man ønsker at denne holdes utenfor et eventuelt skilsmisseoppgjør.
• Hvis man har skrevet et testament før, og så skriver et nytt, bør man i det nye testamentet inkludere et avsnitt om at det forrige testamentet man skrev, tilbakekalles.
• Ved gjensidige testament, bør man skrive om lengstlevende skal ha rett til å endre testamentet eller ikke.  

Mal

Det finnes flere maler man kan bruke når man skriver et testament, blant annet denne fra Nasjonalforeningen for folkehelsen eller disse som Forsikringsportalen har utarbeidet.

Formkrav

Det er strenge formkrav i arveloven, både til testamentets form og til vitnene som brukes. Årsaken til dette er at det skal “vekke arvelaterens juridiske bevissthet” og dermed sikre at testamentet gir uttrykk for testators frie vilje.

Testator må være myndig for at testamentet skal være gyldig. Det vil si at vedkommende må være over 18 år og ikke umyndiggjort av andre grunner.

Testamentet må være skriftlig. Det har imidlertid ingenting å si om det skrives for hånd, på data eller på en serviett; her kan man gjøre som man selv vil og kan. Det er gjort unntak for såkalt nødtestament, men et nødtestament må oppfylle veldig høye krav og er derfor lite aktuelt. Det anbefales også å begrense testamentet til ett originaldokument, og så få kopier som mulig.

Man må ha to testamentsvitner, som begge er godtatt av testator. Vitnene må være over 18 år, og ikke lide av demens, være sinnslidende eller på annen måte ikke være i stand til å ivareta sin vitneoppgave. De to vitnene må vite at det er et testament de vitner for, men de behøver ikke være kjent med innholdet i testamentet. Testator kan altså dekke over innholdet med, for eksempel, et blankt ark.

Testator må være tilstede sammen med vitnene når de signere, og vitnene må være tilstede når testator signerer. Vitnene må ikke være tilstede sammen, men testator må altså være tilstede med hver av dem når de signerer.

Vitnene må være uavhengige de som tilgodeses i testamentet. Det vil si at vitnene ikke kan ha noen tilknytning til noen som tilgodeses i testamentet. Hvis man ønsker å testamentere bort 50.000 kroner til naboen, kan ikke naboens datter være vitne. På samme måte kan ikke svigersønn- eller -datter være vitner. Enkelt sagt bør man velge vitner som ikke overhodet har noe å gjøre med de som tilgodesees i testamentet.

Vitnene kan heller ikke “i tjeneste hos” noen som tilgodesees i testamentet. Dette gjelder, for eksempel, styremedlem, lag, stiftelser eller offentlig institusjon. Det er gjort unntak for tilknytning som er fjern og trolig ikke “har hatt noko å seie for innhaldet i testamentet”. For å være på den sikre siden bør man uansett unngå slike vitner.

Alternativer

Dersom man velger å ikke skrive testament, er alternativet at formuen forvaltes etter arvelovens regler, når man faller bort. Arveloven har utfyllende og gode regler, som gir en rettferdig fordeling - men det tas ikke høyde for testators ønsker.

Arveloven benytter seg av tre arvegangsklasser, som ligger til grunn for arverekkefølge og fordeling. Første arvegangsklasse arver først, og består av livsarvinger; det vil si barn, barnebarn, og så videre. Annen arvegangsklasse består av foreldre, søsken, og nieser og nevøer, og kommer etter første arvegangsklasse. Tredje arvegangsklasse har dårligst prioritet og består av besteforeldre, onkler og tanter, samt fettere og kusiner.

Hvilken rett arvingene har etter arveloven, beror på sivilstatus og antall livsarvinger. Dersom man er…

• ...ugift uten barn fordeles arven etter klassene. Det vil si at annen arvegangsklasse arver først, men dersom det ikke er noen levende slektninger i annen arvegangsklasse, arver tredje arvegangsklasse. Dersom man ikke har noen gjenlevende arvinger i noen av arvegangsklassene, skal formuen fordeles til veldedige organisasjoner til fordel for barn og unge. Dette følger av kapittel 7 i loven.
• ...gift uten barn har ektefellen krav på halvparten av arven, men minst 6G. Resten av formuen fordeles etter arvegangsklassene. Hvis de nærmeste slektningene til avdøde er tredje arvegangsklasse arver ektefellen alt.
• ...gift med barn arver ektefellen en fjerdedel av arven, men minst 4G. Livsarvingene (barna) har rett til to tredjedeler av formuen, men ikke mer enn 15 G til hvert av barna.
• ...samboere med felles barn har man krav på arv tilsvarende 4G. Dette gjelder både om man har barn, eller om man venter barn. Barna har krav på sin pliktdelsarv, som nevnt i tidligere punkt.
• ...samboeren uten felles barn, men med særkullsbarn har man ingen lovbestemt arv etter hverandre, med mindre man har vært samboere minst de siste fem årene. Man har da krav på opptil 4G. Denne retten går foran pliktdelsarven til særkullsbarna hvis boet ikke er stort nok til alle.
• ‍...samboere uten barn har man ingen lovbestemt arv etter hverandre, med mindre man har vært samboere minst de siste fem årene. Man har da krav på opptil 4G.

Advokathjelp

Som tidligere nevnt, behøver det ikke være så komplisert å skrive et testament. Man kan skrive et gyldig testament helt uten bistand fra advokat eller jurist. Det er likevel mange ting å huske på, og mange potensielle fallgruver, i tillegg til at reglene i arveloven til tider kan være vanskelige å forstå.

For mange vil det derfor være beroligende å få bistand av en advokat når man skal skrive testament. Før man oppsøker advokat bør man ha utarbeidet en oversikt over alt man eier og kan testamentere bort, og omtrent hvor mye det er verdt. Dette vil gjøre jobben mye enklere, og man vil spare tid hos advokaten.

Man behøver ikke bruke en advokat som er spesialisert på familie- og arverett, men å benytte seg av en ekspert vil gjerne gjøre det til en raskere og bedre prosess å utarbeide et testament.

Hvis man allerede har skrevet et testament, kan man oppsøke advokat i etterkant for å få kvalitetssikret testamentet. En advokat vil kunne sjekke at alle formkravene er oppfylt, og at testamentet er så tydelig som det kreves.

Gode råd

• Lag en oversikt over eiendelene du eier og eiendelenes verdi.
• Snakk med dine arvinger. Å snakke med arvingene mens man fortsatt lever, vil gjøre det enklere for dem etter man går bort, og vil kunne virke forebyggende for konflikter.
• Skriv et testament. Enten på egenhånd eller med bistand.
• Oppsøk advokat, enten for å få bistand med å skrive testamentet, eller for å kvalitetssjekke testamentet som allerede er skrevet.

Få tilbud fra advokater

Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.

Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.

En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.

I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.

Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no  det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.

Hvorfor bruke Advokatsmart?

- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat

- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted

- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat

- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser

- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende

Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.