advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om Norsk pasientskadeerstatning? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva Norsk pasientskadeerstatning er, hva de driver med, hvordan de er organisert, behandlingstid, utbetaling og mye mer. Les våre beste råd om Norsk pasientskadeerstatning og unngå de vanligste feilene.
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er et statlig forvaltningsorgan som behandler erstatningssaker der helsevesenet på en eller annen måte har sviktet. NPE er et offentlig, nøytralt organ, som er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
Målet med NPE er å gi erstatning der man er påført en skade på grunn av en feil i helsevesenet, og erstatningen skal sette den skadelidte i samme økonomiske posisjon som om skaden aldri skjedde. Skadelidte er den som er blitt påført en skade, altså pasienten.
NPE dekker skader begått i helsevesenet, herunder somatisk sykehus, psykiatrisk sykehus, tannlege og lignende. Både det offentlige og det private helsevesenet er omfattet. Sistnevnte er bare omfattet dersom det har en offentlig avtale.
Saksbehandlingen i NPE er gratis, og ofte dekkes rimelige advokatutgifter. NPE kan også gi råd og tips både før og underveis i saken, både på medisinsk og juridisk grunnlag.
NPEs ansvar og oppgaver, samt finansiering, er blant tingene som er regulert i Forskrift om Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda fra 2002. NPE er et uavhengig forvaltningsorgan, opprettet med hjemmel i pasientskadeloven § 7.
Pasientskadeloven er lov fra 2001 som regulerer rett til erstatning ved pasientskader. En pasientskade er en skade voldt i institusjon, under ambulansetransport eller av helsepersonell under “veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling, ekspedisjon av legemidler fra apotek, pleie, vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, røntgen, forebygging av helseskader, medisinsk forsøksvirksomhet samt donasjon av organer, blod og vev”.
NPE ble opprettet i 1988 som en midlertidig ordning mens man ventet på at pasientskadeloven skulle vedtas. Planen var at NPE skulle eksistere i tre år, men lovforslaget ble først lagt frem i 1998 og endelig vedtatt i 2001. Loven trådte i kraft i 2003, men da kun for offentlig helsetjeneste. Frem til loven ble vedtatt hadde ordningen med NPE vært administrert av KLP forsikring.
NPE ble opprettet for å behandle erstatningskrav fra pasienter som var blitt påført skader ved offentlige somatiske sykehus i Norge. Først senere ble flere pasientgrupper omfattet, og i dag dekker ordningen skader ved både offentlig og private sykehus og behandlingssteder.
Det første året NPE eksisterte, behandlet de 231 saker og betalte ut 62.348 kr i erstatning. Allerede året etter ble ordningen utvidet til å også behandle legemiddelsaker på vegne av Legemiddelforsikrings-poolen. De to første legemiddelsakene om bivirkninger etter legemidler kom det første året, og det ble utbetalt totalt 1 million kroner i erstatning i 1989.
I 1993 kom den første såkalte serieskadesaken, om Boneloc. Boneloc var en ben-sement som ble brukt i hofteprotestekirurgi. Totalt har NPE behandlet 390 saker om Boneloc, og 84 % av pasientene har fått medhold.
I 1996 ble det første kontaktmøtet med landets pasient- og brukerombud avholdt, og allerede i 2002 ble en egen nettside lansert.
I 2003 trådte pasientskadeloven i kraft, og all offentlig helsetjeneste ble inkludert i ordningen. NPE ble da et statlig forvaltningsorgan, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Dette skjedde altså 15 år etter organet først ble opprettet. Samme år ble det utbetalt 388 millioner kroner i erstatning, som var en økning på 100 millioner kroner fra året før.
De første sakene om Vioxx kom i 2004. Dette var en type smertestillende og betennelsesdempende som ble trukket fra markedet på grunn av økt risiko for hjerneslag og -infarkt. Per 01. januar 2018 har NPE behandlet 277 saker om Vioxx.
Innen slutten av 2007 hadde NPE behandlet 1000 legemiddelskader, siden den første i 1989. Dette var også det første året det ble utbetalt over en halv milliard kroner i erstatning.
Private helsetjenester ble omfattet av ordningen i 2009, og allerede det første året ble det meldt inn 265 krav. Innen årsskiftet 2017/2018 hadde 4490 saker om skader påstått påført i den private helsetjenesten, blitt meldt inn til NPE.
Helt fra starten hadde NPE sitt eget styre og eget råd. Rådet ble nedlagt i 2009 fordi det ble ansett å ha en uklar rolle, og flere av rådets oppgaver var sammenfallende med styrets oppgaver. Styret ble nedlagt i 2016, fordi det ble ansett å være godt sikret gjennom god dialog mellom Helse- og omsorgsdepartementet og NPE.
I 2010 kom den første saken om skader som følge av svineinfluensavaksinen, og ved utgangen av 2017 var 734 slike saker meldt inn. 2014 var det første året det ble utbetalt mer enn én milliard kroner i erstatning i løpet av ett år.
Det er altså lett å se at antallet skader meldt inn, og erstatning utbetalt, stiger markant hvert år. Dette tydeliggjør viktigheten av å ha et statlig organ som NPE til å ta seg av dette. I andre land, som USA, er det sykehuset/behandlingsstedet eller legen/behandleren selv som blir saksøkt, og mange mener denne frykten for å bli saksøkt fører til at behandleren ofte velger den trygge utveien, i stedet for den beste.
NPEs oppgaver fremgår av forskriften om Norsk Pasientskadeerstatning, og er tredelt.
NPE skal, for det første, avgjøre om erstatningssøkere har krav på erstatning, og eventuelt hvor mye. De skal videre bidra med statistiske data til kvalitetsforbedring, samt drive skadeforebyggende arbeid. Endelig skal NPE informere om ordningen med pasientskadeerstatning til pasienter, helsetjenesten og publikum ellers.
NPE omtaler også sine verdier som tredelt. En saksbehandler i NPE skal være…
...omtenksom. En søker skal bli møtt med åpenhet, forståelse og respekt. Saksbehandleren skal vektlegge personlig kontakt og en individuell oppfølging. Det er viktig at vedkommende viser tiltro til søkeren.
...opplysende. NPE som organ, og alle dets ansatte, skal aktivt drive opplysningsarbeid om ordningen. Virksomheten skal fremstå som synlig, lett tilgjengelig og godt kjent for pasienter, helsetjenesten og publikum.
...kvalitetsbevisst. NPE og alle de ansatte skal være kvalitetsbevisst på alle nivåer, og vektlegge åpenhet, kompetanse og effektivitet. Søkeren skal få et riktig og raskt resultat på sin søknad om erstatning.
NPE fastsetter nye strategiske mål hvert fjerde år, og dette hovedmålet skal være organisasjonens hovedfokus i denne perioden. For perioden 2019-2023 er strategisk hovedmål å redusere saksbehandlingstiden ved å forenkle måten å jobbe på.
Målet er at de ansatte skal bruke tiden mer effektivt, bruke deres kompetanse innovativt og løsningsorientert, ha effektive og målrettede beslutningsprosesser og bruke gode digitale verktøy. Hva dette innebærer i praksis kan du lese mer om på NPE sin nettside her.
NPE har en direktør, som har det overordnede ansvaret for virksomheten. Direktøren i NPE har på mange måter samme posisjon som administrerende direktør i en hvilken som helst annen bedrift, selv om NPE er et statlig forvaltningsorgan.
I tillegg er virksomheten delt opp i fem avdelinger: avdeling for juridiske oppgaver og sakkyndig utredning, avdeling A for pasientskader, avdeling B for pasientskader, avdeling for organisasjon og digitalisering, samt avdeling for kommunikasjon og servicesenter. I tillegg har NPE en egen fagsjef for pasientsikkerhet.
De ansatte i NPE har variert bakgrunn, alt fra jus og samfunnsfag til helsefag. Virksomheten har også flere ansatte som driver med statistikk, arkiv, dokumenthåndtering, kommunikasjon, økonomi og IKT, i tillegg til flere medisinsk sakkyndige som er ansatt på avtalebasis.
NPE er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, og finansieres hovedsakelig av de regionale helseforetakene: Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord. Fordeling av tilskudd beregnes ut fra hvor stor andel av erstatningsutbetalingene det regionale helseforetaket står for de siste fem årene.
I tillegg betaler det enkelte sykehus eller behandlingssted egenandel i saker der NPE gir pasienten medhold. Egenandelen er 10.000 kroner. Sykehuset eller behandlingsstedet må også betale 10 % av det gjenstående beløpet av erstatningen, men maks 100.000 kroner. Den enkelte kommunen eller fylkeskommunen må ikke betale egenandel.
Når det gjelder skader fra før 01. januar 2003 behandles disse etter midlertidige regler, og finansieres av staten.
Ved skader i den private helsesektoren, finansieres dette gjennom tilskudd fra virksomhetene som sysselsetter helsepersonellet ved virksomheten. Disse tilskuddene skal fullt ut dekke utgifter knyttet til erstatningskravene, herunder utbetaling av erstatning, juridisk hjelp, samt driftsutgifter for NPE og Pasientskadenemnda.
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd, også kalt offentleglova, fra 2006 gir rett til innsyn i forvaltningens dokumenter og journaler. Unntaket fra denne hovedregelen er de tilfeller der unntaket er hjemlet i lov eller i medhold av lov.
Denne loven gjelder også NPE. Pasientskadesaker omhandler ofte forhold som er underlagt taushetsplikt. Disse er unntatt innsyn etter § 13. Dette gjelder imidlertid bare de taushetsbelagte opplysningene, og i utgangspunktet ikke resten av journalen. NPE har en egen hjemmel i offentlegforskrifta § 9 fjerde ledd.
Det er imidlertid mye jobb å skille ut de taushetsbelagte opplysningene, og dette er årsaken til at NPE som hovedregel avslår krav om innsyn i journalen.
Svar på søknad tar normalt i snitt rett under 8 måneder. Det betyr at det kan ta både lengre og kortere tid, men 8 måneder er den gjennomsnittlige ventetiden. Alle som søker erstatning skal få informasjon underveis i saken, og man bør derfor være klar over hvordan saken ligger an til enhver tid.
En av årsakene til den lange behandlingstiden, er den omfattende saksbehandlingen som gjøres av de ansatte i NPE. Å innhente alle journaler og andre dokumenter, og så vurdere saken både på medisinsk og juridisk grunnlag, tar lang tid, og i tillegg er det begrenset hvor mange tilgjengelige saksbehandlere NPE har.
I følge NPE selv tar det normalt i snitt 11 måneder før man får utbetalt erstatningsbeløpet man er tilkjent. Også utbetaling kan ta både kortere og lengre tid, og man skal holdes informert underveis. Ifølge NRK er likevel ventetiden per 2019 totalt 22,5 måned - først 9,5 måned for å få svar på om man har krav om erstatning og så ytterligere 13 måneder for å få fastsatt erstatningssummen.
I utgangspunktet betales erstatningen først ut når saken er ferdig behandlet. Dette kan ta lang tid. Det er derfor mulig å få utbetalt deler av erstatningsbeløpet underveis, dersom det er klart at man vil bli tilkjent en relativt stor erstatning og det er den eksakte utmålingen som tar tid.
Dersom det er klart at man har krav på en stor erstatning, kan det fremmes krav om á konto-utbetalinger. Á konto-utbetalinger er avrundede beløp som er ment å dekke løpende ekstrautgifter som er en direkte følge av skaden. Disse utbetalingene trekkes fra sluttoppgjøret.
Den relativt lange saksbehandlingstiden er en av årsakene til at NPEs hovedmål er å redusere saksbehandlingstiden. Som et ledd i dette arbeidet har Regjeringen bevilget mer penger til NPE.
NPEs oppgave er å behandle erstatningskrav knyttet til pasientskader. For å forstå hva NPE er og hva deres oppgaver er, kan det være nyttig å se på hva en pasientskade er, hvordan man søker og vilkårene som må være oppfylt, samt hva man kan kreve erstattet. Mer om pasientskadeerstatning kan også leses her.
Alle typer behandlinger og behandlere omfattes av pasientskadeloven, så lenge det er en offentlig behandler eller en privat behandler med offentlig avtale. Det vil si at i utgangspunktet kan alle skader potensielt være pasientskader, alt fra forsinket diagnose, fødselsskader, nerveskader og bivirkninger av vaksiner, til tannlegebehandling til feildiagnostisering innen psykiatrien.
Dersom svikten i behandlingen fører til et dødsfall, vil også dette kunne utgjøre en pasientskade.
Krav om erstatning for pasientskade rettes direkte til NPE, ved å fylle ut de skjemaene som kreves. Saksbehandlingen hos NPE er gratis.
Saksbehandlerne i NPE innhenter all nødvendig informasjon for å ta stilling til kravet, og vurderer saken på objektivt grunnlag. Man får anledning til å uttale seg under saksbehandlingen, før NPE avgjør saken.
Dersom man ikke gis medhold, kan man klage til Pasientskadenemnda innen tre uker fra man mottar vedtaket fra NPE. Klagen er også gratis.
Det er tre vilkår som må være oppfylt for at NPE skal godkjenne ens søknad om erstatning.
For det første må man ha en pasientskade som skyldes en svikt ved behandlingen, undersøkelsen, diagnostiseringen eller oppfølgingen. Dette følger av pasientskadeloven § 1. Svikten må altså være årsak til skaden, og må skje i behandlingssituasjonen. I et fagnotat fra NPE ble det nevnt en pasient som skled på et glatt gulv på vei fra venterommet til konsultasjonsrommet. Vedkommende var ikke “i en behandlingssituasjon” og hadde dermed ikke krav på erstatning. Situasjonen er annerledes hvis en pasient som følges av en vernepleier faller; vernepleieren blir da ansett å yte helsehjelp ved å følge pasienten.
Den vanligste årsaken til avslag på søknad om pasientskadeerstatning er at skaden pasienten er blitt påført skyldes selve sykdommen man behandles for, og ikke egentlig en svikt i behandlingen. Dette ser man i Rt. 1998 s. 1336, som gjaldt en kvinne som fikk totalruptur under en fødsel. På grunn av denne fødselsskaden ble hun operert flere ganger, og fikk utlagt tarm. Hun fikk ikke erstatning fordi totalrupturen var hennes grunnlidelse, og selv om hun fikk utlagt tarm, var skaden blitt behandlet riktig. Merk at denne avgjørelsen ble avsagt etter den gamle loven.
For det andre må man være påført et økonomisk tap. Det vil si at pasientskaden må ha ført til et økonomisk tap man ikke hadde hatt hvis det ikke var for skaden. Erstatningen skal dekke dette tapet. For at det skal være tale om et “økonomisk tap”, må beløpet være på minst 10.000 kroner. Hvis det økonomiske tapet er mindre enn 10.000 kroner må man henvende seg direkte til behandlingsstedet i stedet.
Unntaket fra dette vilkåret er dersom man påføres en omfattende og varig skade. Man kan da være kvalifisert til mènerstatning. Mènerstatning kan komme i tillegg til eller i stedet for vanlige pasientskadeerstatning, og utmåles etter en nærmere bestemt formel uten rom for skjønn. For å ha rett på mènerstatning, må man ha blitt påført minst 15 % medisinsk invaliditet, og den må vare i minst ti år.
For pasientskader gis det ikke oppreisning, som er en type erstatning for “tort og svie”.
Endelig kreves det at kravet ikke er foreldet. Det følger av pasientskadeloven § 5 at de vanlige foreldelsesreglene gjelder, og avbrytes ved å fremsette krav til NPE. Fristen for å fremsette krav er senest tre år etter at pasienten forstod eller burde ha forstått at skaden skyldtes behandlingen eller mangel på behandling. Fristen er likevel senest 20 år etter at den skadevoldende handlingen skjedde. Etter denne tiden er kravet foreldet, og man har ikke lenger krav på erstatning.
Erstatningen skal dekke det hele økonomiske tapet. Inn under dette faller alle de økonomiske tap som ikke hadde skjedd hvis det ikke var for pasientskaden. Dette omfatter både påført og fremtidig tap, som egenandeler til legebesøk, medisiner, ombygging og tilrettelegging, og så videre.
I tillegg skal man få dekket sitt inntektstap, både påført og fremtidig. Erstatningen baseres på differansen mellom inntekten pasienten hadde før skaden, og inntekten etter. Ytelser fra NAV eller andre trygdeytelser inngår i denne vurderingen av inntekt etter skade.
Pasientskadeerstatning er subsidiær andre offentlige ytelser, som vil si at denne erstatningen kommer etter andre ytelser. Man må derfor først søke og benytte mulighetene NAV og lignende gir, for så å kreve det som gjenstår av det økonomiske tapet av pasientskadeordningen.
Alt man ønsker å få dekket, må dokumenteres. Det er derfor lurt å ta vare på kvitteringer, lønnsslipper, og så videre.
Når man søker om erstatning etter en pasientskade, vil man få nødvendig hjelp av NPE. Det vil normalt ikke være bruk for advokathjelp, men på grunn av at mange av de som søker erstatning har varige eller midlertidige skader, synes mange det er behagelig å ha noen til å ta seg av korrespondanse, overholdelse av frister, og lignende.
Dersom man benytter seg av advokat, vil all korrespondanse og all kontakt fra NPE gå direkte til advokaten. På denne måten slipper man å ha kontakt med noen andre enn sin egen advokat, som forklarer og tydeliggjør alt.
I enkelte tilfeller dekkes visse deler av den juridiske bistanden man har fått. Bistanden man får av en advokat i den perioden hvor man vurderer å søke, og man får tips og råd om det faktisk er en pasientskade, dekkes ikke av NPE. Dersom man ønsker gratis bistand i denne perioden, kan man kontakte NPE. Flere av de ansatte har juridisk og medisinsk kompetanse, og kan gi tips og råd vedrørende en skade.
Dersom man har vansker med å kommunisere med NPE, vil juridisk bistand dekkes. Dette kan være vansker med å lese, skrive eller snakke, eller dersom man ikke snakker norsk. Også hvis man ikke er i stand til å ta vare på egne interesser på grunn av redusert mentale evner, kan man få dekket juridisk bistand.
I tillegg vil mange ha rettshjelpsforsikring gjennom sin innboforsikring. Dersom saken tas til domstolen vil forsikringen dekke deler av utgifter til egen advokat, men bare egen; dersom man taper saken vil man kunne risikere å bli dømt til å også betale motpartens saksomkostninger, og dette dekkes ikke.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
