advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om barnefordeling? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om foreldrerett, foreldreansvar, økonomiske konsekvenser, barnets beste og hvordan dette prinsippet virker inn i barnefordelingssaker, og mye mer. Les våre beste råd om barnefordeling og unngå de vanligste feilene.
I forbindelse med samlivsbrudd mellom foreldre oppstår ofte spørsmålet om hvor barnet skal bo, hvilket samvær med skal med den forelder den ikke bor fast hos og hvem som skal ha foreldreansvaret. Disse problemstillingene oppstår også der foreldrene ikke er i et samlivsbrudd når barnet blir født. Barnefordeling er gjerne et konfliktfylt tema som utløser mye følelser hos alle involverte parter, og det kan derfor være lurt å sette seg inn i de rettigheter og krav partene har, og hvilke muligheter som finnes.
Lov om barn og foreldre m.m., også kjent som barneloven, gjelder for barn og unge under 18 år, og er den mest sentrale loven i forbindelse med barnefordeling.
Loven regulerer pliktene foreldre har overfor barna, blant annet bestemmelser knyttet til foreldreansvar, og plikten foreldre har til å forsørge og ta vare på barnet sitt. Den regulerer også barnas rettigheter overfor foreldrene. Barneloven bygger på et grunnprinsipp om at hensynet til barnets beste er det sentrale vurderingstemaet for alle avgjørelser i barnefordelingssaker.
Barneloven pålegger foreldre å avtale samvær med barn etter samlivsbrudd ut fra egen vurdering av hva som er best for barnet. Oppnås ikke enighet er det opp til domstolene og offentlige institusjoner å treffe avgjørelsene.
Beslutningen i barnefordelingssaker må treffes ut fra en vurdering av hva som er det beste for barnet. Barnets beste er et grunnprinsipp som brukes i barneloven for å sette fokus på barnets behov og interesser. I utgangspunktet trenger barnet foreldre som samarbeider og en ordning som sørger for at barnet får både omsorg og en trygg og stabil tilknytning til foreldrene.
Vurderingen av hva som er til barnets beste bestemmes av en rekke faktorer, blant annet risikoen ved et miljøskifte, foreldrenes omsorgsevne, muligheten for kontakt med begge foreldre og hensynet til å holde søskenflokken samlet. Det må med andre ord gjøres en konkret helhetsvurdering av den enkelte saken.
I forbindelse med en barnefordelingssak blir et barn som regel hørt av en sakkyndig psykolog hjemme hos begge foreldrene. Barn kan etter barneloven høres fra de er veldig små. Fra de er 12 år gamle skal det legges stor vekt på deres mening. Dette er imidlertid et utgangspunkt med mange praktiske unntak. Små barn høres sjelden, men de sakkyndige pleier også møte med de minste barna. Selv om eldre barn skal høres, er det en kjensgjerning at mange barn syns det er vanskelig å si hvor de ønsker å bo fast. Barn føler ofte på lojalitet til begge foreldrene, eller de kan være påvirket eller satt under press. Dersom barnet ytrer et oppriktig ønske som fremstår som barnets eget skal vektlegges av domstolen i den grad man tenker at barnet forstår konsekvensen av ønsket og det ikke er andre grunner til at det burde vektlegges.
Ifølge barneloven er mor til barnet den kvinnen som har født barnet, mens faren til barnet er den mannen som er gift med barnets mor ved fødselen. Medmor til barnet er kvinnen som mor er gift med ved fødselen. Dersom farskap eller medmorskap ikke følger av disse reglene vil foreldreskapet kunne erklæres. Dette kan skje både under svangerskapet eller etter at barnet er født.
Det juridiske foreldreskapet utløser en rekke rettigheter og plikter. Helt konkret går det ut på at foreldrene har plikt og rett og til å utøve foreldreansvaret ut fra barnets behov og interesser.
Det følger av barneloven at alle barn har rett til å bli ivaretatt av og få omtanke fra foreldrene sine. Dette innebærer blant annet at barnet skal få oppleve kjærlighet, trygghet, oppmerksomhet, mulighet for samvær med andre, samt stell og pleie. Loven legger imidlertid ingen føringer for hvordan denne omsorgen skal utføres; det er til syvende og sist opp til foreldrene. Barnevernet kan imidlertid gripe inn dersom den ligger under et minstemål.
Hvis foreldrene var gift ved fødselen blir foreldreansvaret automatisk delt mellom disse. Også for samboende foreldre blir foreldreansvaret automatisk felles Dette gjelder imidlertid kun for barn født etter 1. Januar 2006. Det var da lovendringen som gjorde felles foreldreansvar automatisk også for samboere. Forut for dette måtte foreldrene bli enige om felles foreldreansvar.
Foreldre som ikke er gift og som ikke bor sammen ved barnets fødsel får etter 1. januar 2020 også automatisk felles foreldreansvar. Mor kan imidlertid innen ett år etter barnets fødsel melde fra til Folkeregisteret om at hun ønsker foreldreansvaret alene. Hvis far likevel ønsker del i foreldreansvaret, og han ikke blir enig med mor, må han ta saken inn for domstolen. Det blir da opp til retten å vurdere hvilken ordning som anses best for barnet. Far kan også innen ett år etter fødsel melde fra om at han ikke ønsker del i foreldreansvaret.
Alle barn som blir født fra og med 1. januar 2020 får dermed i utgangspunktet foreldre med felles foreldreansvar.
Dersom foreldrene har hatt felles foreldreansvar skal det mye til for at en av dem skal få full foreldrerett. Dette betyr at foreldre som har hatt delt foreldreansvar under samlivet i de aller fleste tilfeller vil fortsette med dette etter et brudd. Et unntak gjelder der en forelder ikke ønsker å ta del i foreldreansvaret. Vedkommende kan da si fra seg foreldreretten. Selv om man sier fra seg foreldreansvaret er man fremdeles ansvarlig for å betale utgifter i forbindelse med forsørgelsen av barnet.
Spørsmålet om hvilke rettigheter far har til samvær dukker ofte opp i forbindelse med et samlivsbrudd. Verken mor eller far har eksplisitte rettigheter til samvær etter barneloven - den kjønnsnøytral lov - som verken gir mor eller far bedre rettigheter enn den andre. Det avgjørende er hva som er det beste for barnet. Fedre som ønsker å sikre utstrakt kontakt med barnet må derfor argumentere for at det er til barnets beste at det bor hos dem, eller at de har regelmessig samvær.
Barneloven er som nevnt en kjønnsnøytral lov. Mor har i utgangspunktet ikke bedre rettigheter enn far, og kan «komme dårligst ut» av en barnefordelingssak hvis dette er til barnets beste.
Barnets alder er en faktor som kan virke inn på mor og fars respektive rettigheter i saker om barnefordeling. Bakgrunnen for dette er at det stort sett er mor som har vært mest sammen med barnet de første leveårene, og at barnet derfor kan ha fått en nærmere tilknytning til mor enn til far. Dersom barna er små er det av den grunn gjerne at barnet bor fast hos mor, mens far får en avtalt samværsrett. Det er imidlertid viktig å ha in mente at barnas behov endres etter hvert som de blir eldre. Det kan derfor være lurt å lage samværsavtale som regulerer hvordan samværet gradvis kan økes i takt med barnets alder, eventuelt at avtalen kan revideres på et gitt tidspunkt. Hvis mor ikke går med på å øke samværet når barnet blir eldre, kan far reise sak for domstolen.
Ved samlivsbrudd må foreldrene bestemme hvor barnet skal bo. Skal barnet ha fast bosted hos mor, eller hos far? Skal barnet ha delt fast bosted og bo halvparten av tiden hos mor og den andre halvparten hos far?
Med fast bosted menes det stedet barnet bor mesteparten av tiden og hvor barnet har sin folkeregistrerte adresse. Vurderingen av hvor barnet skal bo avhenger i all hovedsak av en vurdering av hva som er best for barnet. Dette følger av barneloven.
For barn under tre år er det anbefalt at barnet har fast bosted hos en av foreldrene. Begrunnelsen er at barn i sine først leveår har behov for en stabil omsorgsbase. Ustabile omsorgssituasjoner kan gå ut over barnets utvikling og resultere i psykologiske skader hos barnet senere i oppveksten. Det er imidlertid også viktig å sørge for god og jevnlig kontakt med samværsforelderen i form av hyppig samvær der dette kan oppnås i fred og fordragelighet. Dette forutsetter godt samarbeid mellom foreldrene og at ordningen kan gjennomføres uten negative konsekvenser for barnet.
Ved samlivsbrudd er foreldre med barn under 16 år pliktig til å gå til mekling hos familievernkontoret i bostedskommunen. Hensikten bak denne meklingen er å avgjøre hvor barna skal bo fast, og hvordan samværsretten til den andre forelderen skal være. Eventuelt kan det bestemmes at barna skal ha delt bosted. Hensikten bak samværsavtaler er å gi foreldrene en tydelig oversikt over når de skal være sammen med barna sine. Avtalen kan fylles ut og tas med til mekling for å forenkle meklingstimen og/eller brukes som en privat avtale etter meklingstimen.
Når det er bestemt at barnet skal bo fast hos den ene forelderen, må det bestemmes hvordan samværet for den andre forelderen skal være. Retten til samvær står sterkt i norsk rett, og barn og foreldre har en gjensidig rett til samvær.
Foreldrene kan selv bestemme omfanget av samværsretten, med barnets beste i fokus. Blir de ikke enige kan spørsmålet bringes inn for retten.
Barn har etter fylte syv år rett til å få informasjon og en mulighet til å bli hørt før en avgjørelse om samvær treffes. Yngre barn som er i stand til å danne egen synspunkter har også en rett til å bli hørt. Hvor stor vekt barnets mening får avhenger av barnets alder og modenhet. Etter at barnet fyller 12 år skal meningen vektlegges i stor grad.
Det er i barneloven trukket frem enkelte faktorer som skal vektlegges i forbindelse med avgjørelser om samvær, blant annet i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, barnets alder, reiseavstanden mellom foreldrene og hensynet til barnets beste.
Det følger av barneloven at reisekostnadene i forbindelse med samvær skal fordeles mellom foreldrene med mindre noe annet er avtalt. Foreldrene står med andre ord fritt til å lage en egen avtale vedrørende fordelingen av reisekostnadene. Lovens ordning tar ikke hensyn til hvilke av foreldrene som har flyttet eller hvem som har skapt høye reisekostnader gjennom valg av bosted. Kostandene til og fra samvær og foreldrene reise for å følge barnet til og fra samvær skal som hovedregel fordeles likt. Det kan være lurt å avklare fordelingen av reisekostnadene i forkant før de de skaper konflikt.
En 60/40-fordeling vil si at barnet har fast bosted hos den ene av foreldrene og samvær med den andre av foreldrene 40 % av tiden. Denne ordningen innebærer at den av foreldrene som har barnet 40 % av tiden må betale barnebidrag til den andre. Bidraget beregnes ut fra blant annet foreldrene inntekt og antallet samværsdøgn samværsforelderen har.
En 50/50-fordeling, eller delt fast bosted, vil si at foreldrene deler samværet med barnet og at barnet bor like mye hos begge foreldrene. Denne fordelingen praktiseres ofte ved at barnet bor annenhver uke hos hver av foreldrene, men det er opp til foreldrene hvordan ordningen skal gjennomføres. Noen velger også en ordning hvor barnet bor 14 dager hos hver forelder. Det avgjørende er å finne en ordning som er til det beste for barnet.
Selv om barnet har fast bosted på to adresser kan det kun ha en folkeregistrert adresse. Dette betyr at den av foreldrene som har barnet folkeregistret hos seg i praksis kan ta med seg barnet og flytte og folkeregistrerebarnet på ny adresse. På denne måten kan barnet måtte begynne på nu skole uten at den andre forelderen samtykker.
Dersom en forelder flytter med barnet uten at den andre faste bostedsforelderen samtykke kan retten avsi en raks midlertidig avgjørelse.
Flytting med felles barn kan innebære store konsekvenser både for barnet og samværsforelderen. Det kan være vanskelig å gjennomføre samvær dersom forelderen tar med seg barnet og flytter langt vekk, både rent praktisk og med tanke på økte reisekostnader. I tillegg til mindre kontakt med samværsforelderen vil barnet miste de trygge rammene i form av venner, skole, aktiviteter og annet nettverk på tidligere hjemsted. Flytting med barn anses av lovgiver som en så viktig avgjørelse i barnets liv og for samlet foreldrekontakt at i 2018 ble innført nye regler om at bostedsforelder som vil flytte må be om mekling.
Det følger av barneloven § 37 at den av foreldrene som barnet bor fast sammen med skal ha det avgjørende ordet ved flytting. Flytting med barnet skal imidlertid varsles den andre forelderen senest tre måneder før flyttingen. Den av foreldrene som vil flytte med barnet må i tillegg kreve mekling. Meklingsplikten gjelder både for flytting innad i Norge og utenlands. Hvis foreldrene ikke blir enige om at barnet skal flytte, kan samværsforelderen reise sak for domstolene og be om at barnet flytter til seg dersom h*n mener det er til barnets beste. Samværsforelderen kan også be retten om en midlertidig avgjørelse av spørsmålet om hvor barnet skal bo dersom det er behov for dette.
Brudd på varslingsplikten får ingen formelle sanksjoner, men det vil kunne få betydning ved en vurdering av hva som er til barnets beste i en eventuell rettssak. Retten vil kunne vurdere mangelfull eller sen varsling som tegn på dårlig samarbeidsvilje eller manglende evne til å sette barnets interesser først. Holdt opp mot andre momenter kan retten komme til at barnet skal bo fast hos tidligere samværsforelder, gitt at det totalt sett er til barnets beste.
Et samlivsbrudd medfører også økonomiske konsekvenser, både i forbindelse med skifte og økonomiske ordninger for forsørgelse av felles barn. Når det gjelder fordeling av verdier, eiendeler og gjeld etter et samlivsbrudd gjelder egne regler for ektefeller og samboere.
For ektefeller gjelder ekteskapslovens hovedregel om felleseie, som går ut på at alt er felles og at netto formue skal fordeles likt ved skilsmissen. Det finnes flere unntak fra dette, blant annet skjevdeling og vederlagskrav.
Det gjelder ingen tilsvarende regler for samboere, som sees på som to selvstendige økonomiske individer. De verdiene en samboer tar med seg inn i eller skaffer underveis i samboerskapet, får h*n også med seg ut. For å sikre en annen fordeling kan det opprettes en samboeravtale.
Samlivsbruddet vil som nevnt også medføre endringer i den økonomiske situasjonen med tanke på forsørgelsen av felles barn. Foreldre har som utgangspunkt felles ansvar for å forsørge barna. Hvor barnet skal bo fast og hvilken samværsordning som avtales virker inn på det økonomiske ansvaret når foreldrene ikke bor sammen. Dette gjelder både for foreldrenes private økonomi i form av barnebidrag, og ytelser fra det offentlige, eksempelvis utvidet barnetrygd og stønad til enslige forsørgere. Barnebidrag kan enten avtales privat mellom foreldrene eller fastsettes av det offentlige.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
