advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om separasjon og skilsmisse? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva separasjon og skilsmisse er, og hva som er forskjellen, hvordan man søker om separasjon og skilsmisse, saksbehandlingstid, økonomiske og praktiske forhold, og mye mer. Les våre beste råd om separasjon og unngå de vanligste feilene.
Separasjon og skilsmisse er to “steg” når ektefeller ikke lenger ønsker å være gift. Separasjon betyr atskillelse. For å kunne oppnå skilsmisse, må man ha vært separert i ett år, eller ha bodd fra hverandre i minst to år og vært enige om at det er snakk om et samlivsbrudd. Skilsmisse er altså, på mange måter, avhengig av en separasjon, og en mulig følge av en separasjon er skilsmisse. Forskjellen på separasjon og skilsmisse, er at en separasjon kan ses som en midlertidig løsning, mens en skilsmisse er en permanent avslutning av ekteskapet.
Man må søke om både separasjon og skilsmisse. Når man søker om separasjon mottar man en separasjonsbevilling fra statsforvalteren i det fylket man bor. Dette er en slags tillatelse til å bli separert, men man kan ikke gifte seg på nytt før man har har søkt om og fått innvilget skilsmisse.
Uansett om man er enige om samlivsbruddet eller ikke, må man være separert i ett år før man kan skilles. Hvis man fortsetter eller tar opp igjen samlivet på nytt, kan det ende med at separasjonen avbrytes, og man kan da ikke få innvilget skilsmisse.
En av grunnene til at man stiller krav om separasjon eller å bo en tid fra hverandre før man skilles, er at det er ønskelig at ektefeller bort litt fra hverandre og vurderer saken, før man går til steget om å få innvilget skilsmisse. På den måten motvirker man forhastede beslutninger om skilsmisse. En del finner faktisk tilbake til hverandre i løpet av separasjonstiden, og det kan dermed sies at ordningen - til en viss grad - har den ønskelige effekten.
Når man oppfyller kravene for skilsmisse, kan man søke om skilsmisse. Når dette blir innvilget får man det som ofte kalles “skilsmissepapirer” som må signeres og sendes inn.
Det er ekteskapsloven fra 1991 (el.) som regulerer alt omkring separasjon og skilsmisse. Loven regulerer, blant annet, hvem som kan inngå ekteskap, hvordan man inngår ekteskap, hva som skjer dersom man ønsker å oppløse ekteskapet, formuesforholdet mellom ektefeller, og så videre.
El. erstatter flere tidligere lover, herunder loven om indgaaelse og opløsning av egteskap fra 1918, lov om ektefellers formuesforhold fra 1927 og enkelte bestemmelser i lov om skifte fra 1930. Siden loven ble vedtatt i 1991 har den blitt endret flere ganger, blant annet da det ble lov for to personer av samme kjønn å inngå ekteskap.
Loven er delt i fem deler og 18 kapitler. Inngåelse og oppløsning av ekteskap er regulert i den første delen. Oppløsning av ekteskap, herunder separasjon, er regulert i kapittel fire i loven.
Kapittel fire i loven omhandler separasjon og skilsmisse. De forskjellige måtene man kan oppløse et ekteskap følger av § 19. Reglene om separasjon følger av § 20, og de forskjellige måtene å få innvilget skilsmisse følger av §§ 21-24.
For å søke om separasjon er det ingen vilkår som må være oppfylt. Ethvert ektepar som lever sammen og ikke ønsker å leve sammen lenger, kan søke om separasjonsbevilling hos statsforvalteren. Søknaden må ikke begrunnes i Norge.
For å kunne søke om skilsmisse derimot, er det visse vilkår som må være oppfylt. Disse reglene følger av §§ 21-24 i el. For det første kan man søke om skilsmisse hvis man har vært separert i minst ett år, jf. § 21. For å kunne søke om skilsmisse på denne bakgrunnen, må man ha en gyldig separasjonsbevilling fra statsforvalteren. For ektefeller som er bosatt i utlandet kan man søke om skilsmisse i Norge innen fem år etter man har mottatt separasjonsbevillingen.
Videre kan man søke om skilsmisse dersom man har har bodd fra hverandre i minst to år, og kategorisert det som et samlivsbrudd, jf. § 22. I slike tilfeller har man ingen separasjonsbevilling å vise til. Dersom man søker om skilsmisse alene, på dette grunnlaget, vil statsforvalteren be om en skriftlig bekreftelse fra den andre ektefellen.
Dette er de to vanligste grunnlagene for skilsmisse. Dersom man har vært utsatt for overgrep og tvangsekteskap, kan også dette utgjøre gyldig grunnlag for skilsmisse, § 23. I slike tilfeller stilles det ikke krav til separasjon eller samlivsbrudd.
Er ekteskapet inngått i strid med reglene i el., kan man også kreve skilsmisse, jf § 24. Hvis ektefellene selv ikke krever skilsmisse, skal statsforvalteren gjøre det.
Enhver av partene i et ekteskap som ikke ønsker å fortsette ekteskapet og samlivet, kan søke om både separasjon og skilsmisse på egenhånd. Det kreves ikke at den andre parten er enig, eller delaktig.
For å kunne søke om separasjon og skilsmisse i Norge må minst en av partene ha en tilknytning til Norge, for eksempel fast bosetting i to år eller statsborgerskap. Dette kan fravikes av statsforvalteren, etter en konkret vurdering. Separasjon og skilsmisse ved bosted i utlandet kan du lese mer om senere i denne artikkelen.
Søknad om separasjon og skilsmisse gjøres til statsforvalteren. Omtrent hvert fylke i Norge har en egen statsforvalter, tidligere kalt fylkesmann, med en egen nettside. Søknad om separasjon og skilsmisse gjøres via et digitalt søknadsskjema på den gitte nettsiden.
Det er verdt å merke seg at statsforvalterne har vært underlagt en omorganisering, etter at Norge fikk nye fylker etter sammenslåingen 01.01.2020.
Når man søker om separasjon eller skilsmisse er begge ektefellene part i saken, uansett om en av partene har søkt alene eller begge i fellesskap. Det innebærer at partene har partsstatus etter lov, og har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene i saken. En ektefelle som søker om separasjon og/eller skilsmisse alene, må gjøres klar over at statsforvalter vil sende søknaden til ektefellen og be om underskriften.
Separasjonsbevilling innvilges hvis de formelle kravene er oppfylt. Det samme gjelder skilsmisse; hvis man oppfyller kravene i loven får man innvilget skilsmisse.
Dersom ektefellene har bodd i utlandet kan det oppstå noen spørsmål dersom de ønsker å søke om separasjon og skilsmisse. Utgangspunktet er at det er det landet hvor ektefellene bodde først som er avgjørende, med mindre det bar klart preg av å være midlertidig, for eksempel hvis man er på ferie eller utveksling.
Det betyr altså at dersom man reiser til Las Vegas eller Paris for å gifte seg, betyr ikke det at ekteskapet reguleres av amerikansk eller fransk rett. Ved slike midlertidige opphold er det det varige bostedet som bestemmer lovvalget, for eksempel vil norsk lov gjelde dersom ektefellene bor i Norge.
Saksbehandlingstiden - altså tiden fra søknaden er mottatt til den tas til behandling - varierer fra fylke til fylke, spesielt når man er i en overgangsperiode hvor fylkene slås sammen og statsforvalterne omorganiseres. Saksbehandlingstiden beror på hvor mange søknader statsforvalteren har fått. Enkelte årstider er “høysesong” for separasjon og skilsmisse, for eksempel etter sommerferien.
Hvis man søker alene, den ene ektefellen er bosatt i utlandet eller en av partene klager på at statsforvalteren har gitt separasjonsbevilling, er saksbehandlingstiden lenger. Slike situasjoner krever mer papirarbeid og flere vurderinger.
Man kan, når man søker, frasi seg retten til å klage på at bevilling blir gitt. Dette er særlig praktisk hvis man søker i fellesskap, og kan medføre kortere saksbehandlingstid. Selv om dette medfører at separasjonsbevillingen er endelig, betyr det ikke at man ikke kan ta opp samlivet igjen før man søker om skilsmisse dersom man angrer.
Dersom ektefellene har felles barn under 17 år, er det obligatorisk med en time mekling før man søker om separasjon. Separasjonsbevilling vil ikke gis hvis man ikke gjennomfører mekling, og man kan da heller ikke få innvilget skilsmisse.
Mekling er en offentlig ordning som tilbys alle som gjennomgår et samlivsbrudd. Hensikten er å komme frem til en avtale og bli enige om foreldreansvar, samvær, barnets faste bosted, og så videre. På denne måten kan ektefellene bli enige om dette på en rolig og fredfull måte, ved hjelp av en objektiv tredjepart.
Når meklingen er gjennomført mottar man en attest som er gyldig i seks måneder. Denne må vedlegges søknaden om separasjon for at separasjonen skal kunne behandles.
I helt spesielle tilfeller kan Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufetat) gi fritak fra meklingsplikten, men det skal normalt mye til. Utenom disse tilfellene kan ikke statsforvalteren gi separasjonsbevilling uten en gyldig meklingsattest.
Den ene ektefellen kan bes om å betale ektefellebidrag - som også kan kalles underholdningsbidrag - til den andre ektefellen, dersom hans eller hennes mulighet til å forsørge seg selv eller barna som en følge av ekteskapet.
Terskelen for at ektefellebidrag fastsettes, er høy. I utgangspunktet opphører ektefellenes forsørgerplikt når ekteskapet opphører. Hvis en av partene har vært hjemmeværende og det derfor er vanskelig å komme tilbake i jobb, kan et midlertidig ektefellebidrag fastsettes, frem til vedkommende kommer seg i jobb.
Ektefellebidrag er skattepliktig inntekt for den som mottar det, og en fradragsberettiget post for den som betaler bidraget.
Det finnes også mange andre støtteordninger for ektefeller som trenger litt tid for å komme seg på beina, for eksempel bostøtte.
Når man er separert, har man god tid på å ordne økonomiske og praktiske forhold før man søker om skilsmisse. Det er flere ting man bør ordne, blant annet:
Når dette diskuteres er det viktig for begge ektefellene å huske at man har opplysningsplikt hva gjelder økonomiske forhold av betydning for separasjonen og skilsmissen. For eksempel i forbindelse med formue og gjeld, særeie, skjevdeling, vederlagskrav, og så videre.
En separasjon kan oppheves eller trekkes tilbake. Det samme gjelder ikke en skilsmisse.
Dersom man tar opp igjen samlivet mister separasjonen sin rettsvirkning. Dette gjelder bare hvis partene permanent flytter sammen igjen. Å bo sammen i korte perioder betyr ikke at separasjonen avbrytes.
En skilsmisse er imidlertid endelig. Det betyr ikke at partene ikke kan flytte sammen igjen eller gifte seg på nytt, men det ekteskapet som var, kan ikke gjenopptas.
Separasjon og skilsmisse kan være roten til mange uenigheter og krangler. I mange tilfeller kan det være så anspent stemning mellom de tidligere ektefellene, at det vil lønne seg å la seg bistå av en advokat med separasjon og skilsmisse som spesialområde. Dersom begge parter lar seg bistå av advokater, vil all kommunikasjon kunne gå gjennom dem, hvis det føles best.
En advokat vil kunne bistå med alle aspekter av separasjonen eller skilsmissen, fra barnefordeling, fordeling av formue og gjeld, de formelle vilkårene til separasjon og skilsmisse, og så videre.
Dersom man trenger bistand fra en advokat i forbindelse med en separasjon eller skilsmisse, kan man ha krav på fri rettshjelp. Det beror imidlertid på inntekt og formue til den som søker. Det er advokaten som må søke for deg.
Det finnes ellers mange rettshjelpsordninger, som Advokatvakten, Juss Buss, JURK, Jussformidlingen eller Jusshjelpa i Nord-Norge. Dette er tiltak som drives av studenter ved de juridiske fakultetene ved universitetene i Norge.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokater på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
