advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om overtid? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva overtid er, når det er snakk om overtid, hvor mye overtid man kan jobbe, når arbeidsgiver kan pålegge overtid, når overtid er tillatt, betaling for overtid, og mye mer. Les våre beste råd om overtid og unngå de vanligste feilene.
Overtid, mer riktig kalt overtidsarbeid, er alt arbeid som overstiger arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid.
Overtidsarbeid er ikke det samme som merarbeid. Dette er arbeid utover den arbeidstiden arbeidstaker og arbeidsgiver har avtalt, men som fortsatt er innenfor lovens grenser. Overtidsarbeid er alt arbeid etter man overstiger denne grensen.
Samlet arbeid er alminnelig arbeidstid, merarbeid og overtidsarbeid lagt sammen.
Hverken overtidsarbeid eller merarbeid er tillatt som en fast ordning. Før overtidsarbeid eller merarbeid iverksettes, skal nødvendigheten av slikt arbeid drøftes med bedriftens tillitsvalgte, så lang det lar seg gjøre.
Dersom man jobber overtid, har man krav på overtidsbetaling. Dette gjelder ikke ved merarbeid.
Arbeidstakers og arbeidsgivers plikter reguleres av arbeidsmiljøloven fra 2005 (aml.). Loven erstattet den tidligere loven fra 1977, og ble ansett som en nødvendig modernisering, fordi det hadde skjedd mange store endringer i norsk arbeidsliv. Blant annet har Norge sluttet seg til EØS-avtalen, som medførte mange store endringer.
Bestemmelsene om arbeidstid, herunder overtid, er regulert i kapittel 10 i loven. I kapittelet finner man, blant annet, bestemmelser om hva som menes med overtid, når det kan benyttes og hvor mye man skal få betalt.
Reglene viderefører i stor grad de bestemmelsene om overtid som man kunne finne i 1977-loven, som betyr at også tidligere rettspraksis fra før 2005 er relevant for å belyse emnet om overtid.
Den mest sentrale bestemmelsen om overtid er § 10-6. Dette er en lang bestemmelse, bestående av tolv ledd, hvor nesten alt som har med overtid å gjøre, gjennomgås. Det er likevel i de to første leddene man finner essensen av overtidsarbeid og hva det er:
(1) Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.
(2) Varer arbeidet for noen arbeidstaker ut over lovens grense for den alminnelige arbeidstid regnes det overskytende som overtidsarbeid.
Også i § 10-12 finner man relevante regler knyttet til overtidsarbeid, nærmere bestemt om unntak fra reglene om overtidsarbeid.
Muligheten til å pålegge arbeidstaker overtidsarbeid, er et tema som ofte er oppe for diskusjon, hvor partene ofte er svært uenige. Reglene er likevel ganske stabile, og har som hovedformål å verne arbeidstaker mot å jobbe så mye at han eller hun sliter seg helt ut og blir sykmeldt.
Reglene for alminnelig arbeidstid følger av aml. § 10-4. Alminnelig arbeidstid må ikke overstige 9 timer i løpet av 24 timer, eller 40 timer i løpet av sju dager.
For døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid, arbeid på to skift som regelmessig drives på søndager og helgedager, arbeid som innebærer at arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, eller arbeid som hovedsakelig drives om natten, skal alminnelig arbeidstid ikke overstige 38 timer i løpet av sju dager. Arbeidstiden per døgn er den samme, nemlig ni timer.
For helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid, eller arbeid under jord i gruver, tunneldrift og utsprengning av bergrom under jord, skal alminnelig arbeidstid ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer, eller 36 timer i løpet av sju dager.
For slikt tredelt skift- og turnusarbeid som nevnt, hvor arbeidstaker må jobbe minst hver tredje søndag, reduseres den alminnelige arbeidstiden ved at hver time arbeidet på søndag og helgedag, regnes lik 1 time og 10 minutter, og hver time arbeidet om natten regnes lik 1 time og 15 minutter.
Arbeidstaker og arbeidsgiver kan inngå en skriftlig avtale om at den alminnelige arbeidstiden skal gjennomsnittsberegnes i løpet av en periode på maks 52 uker. Den alminnelige arbeidstiden kan likevel ikke overstige ti timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Sistnevnte grense kan gjennomsnittsberegnes over åtte uker, men kan aldri overstige 50 timer i en enkelt uke. Slik gjennomsnittsberegning innebærer imidlertid at arbeidstaker kan jobbe 50 timer den ene uken, mot at det jobbes mindre en annen uke.
Arbeid utover lovens grense for alminnelig arbeidstid, er overtidsarbeid og skal kompenseres deretter.
Utgangspunktet er at arbeidstaker ikke skal jobbe mer enn hva arbeidsavtalen sier. Det er dette arbeidsgiver og arbeidstaker har avtalt. Unntak er gjort for de tilfeller hvor det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for overtidsarbeid. Overtidsarbeid kan altså ikke brukes som en fast ordning.
Eksempel på slik særlig og tidsavgrenset behov, er fravær som gir underbemanning, dersom det er fare for at anlegg, maskiner, råstoff eller produkter kan ta skade, uventet høyt arbeidspress, eller et særlig arbeidspress på grunn av sesongmessige svingninger eller mangel på arbeidskraft med en spesiell kompetanse.
Arbeidsgiver kan i disse tilfellene pålegge arbeidstaker å jobbe overtid, og arbeidstaker skal da få betalt for det. Arbeidstaker har også krav på overtidsbetalt hvis arbeidsmengden er så stor at man må jobbe overtid for å komme i mål. Hvis arbeidsgiver var kjent med at overtidsarbeidet utføres og stilltiende aksepterte det, vil arbeidstaker ha krav på å bli kompensert.
Arbeidsgiver kan pålegge arbeidstaker overtidsarbeid inntil:
Den samlede arbeidstiden, altså alminnelig arbeidstid, merarbeid og overtidsarbeid, må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager.
Pålagt overtid innebærer at arbeidsgiver sier at arbeidstaker skal jobbe overtid - også kalt tvungen overtid - og er noe annet enn frivillig overtid.
Reglene for virksomheter som er bundet av tariffavtale, følger av § 10-6 femte ledd. Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte kan inngå en skriftlig avtale om utvidet tilgang til overtidsarbeid, inntil:
Slikt overtidsarbeid kan bare pålegges arbeidstaker, hvis arbeidstaker selv er villig til å jobbe overtid.
Den samlede arbeidstiden må ikke overstige 69 timer i noen enkelt uke. Det kan også avtales unntak fra regelen om samlet arbeidstid, men ikke mer enn 16 timer i løpet av 24 timer. Ved slik avtale skal arbeidstaker få en tilsvarende hvileperiode, hvor det beregnes time for time. Denne hvileperioden må komme rett etter arbeidsperioden.
Virksomheter som har behov for det kan søke til Arbeidstilsynet om utvidet tilgang til overtidsarbeid, i særlige tilfeller. Arbeidstilsynet kan tillate slik utvidelse inntil:
Slikt overtidsarbeid kan bare pålegges arbeidstaker, hvis arbeidstaker selv er villig til å jobbe overtid.
Overtidsarbeidet kan maks utgjøre 400 timer i løpet av 52 uker.
Enhver fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven eller tjenestetvistloven, er gitt en vid adgang til å inngå tariffavtale om utvidet overtidsarbeid, utover lovens grenser. Uansett må arbeidstiden være forsvarlig.
Dersom arbeidstaker pålegges å jobbe overtid, skal arbeidsgiver betale et tillegg til den lønnen arbeidstaker har for den alminnelige arbeidstiden. Tillegget skal være på minst 40 %. Ettersom aml. er ufravikelig til arbeidstakers ugunst, kan arbeidstaker og arbeidsgiver ikke avtale et overtidstillegg som er mindre enn 40 %.
Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at arbeidstaker i stedet skal motta et fast tillegg til lønnen sin, som skal dekke opp for overtid. Dette kan ikke “bakes inn” i lønn for alminnelige arbeidstid, og det må derfor være klart hva som er vanlig lønn og hva som er overtidstillegg. Det avtalte overtidstillegget må minst dekke den lovpålagte betalingsplikten.
Et alternativ er at overtidsarbeid avspaseres time for time. Det er viktig å merke seg at overtidstillegget likevel alltid skal utbetales, men arbeidstaker kan avspasere de timene han eller hun har jobbet.
Dersom virksomheten er bundet av en tariffavtale, vil arbeidstakerne ofte ha bedre rettigheter enn de som følger av loven. Det er, for eksempel, vanlig med overtidstillegg høyere enn 40 5, høyere sats ved arbeid på kveld, natt, helg og helligdager, og rett på overtid ved alt arbeid utover avtalt arbeidstid, slik at man får overtidstillegg dersom man jobber mer enn 37,5 timer per uke, i stedet for 40 timer per uke som er lovens grense for alminnelig arbeidstid.
Grensene som følger av loven, gjelder også for deltidsansatte. Enhver deltidsansatt som arbeider mer enn avtalte arbeidstid, utfører såkalt merarbeid. Det er imidlertid ikke tale om overtid før den deltidsansatte jobber mer enn en heltidsstilling.
Det vil si at en deltidsansatt som er ansatt i en 20 % stilling, ikke får overtidsbetalt selv om han eller hun jobber 25 %. Dette er merarbeid. Hvis arbeidstakeren jobber mer enn en 100 % stilling, er det tale om overtidsarbeid.
Utgangspunktet er at alle arbeidstakere omfattes av bestemmelsene om overtid i aml. Det er likevel noen unntak:
Arbeidstaker kan etter nærmere avtale ble fritatt fra å jobbe utover avtalt arbeidstid. Slik avtale kan i utgangspunktet inngås på bakgrunn av tre årsaker:
Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver ikke kommer til enighet om tvister vedrørende overtidsarbeid, kan saken bringes inn for Tvisteløsningsnemnda. Dersom tvisten gjelder fritak fra overtidsarbeid, er fristen for å bringe saken inn for nemnda, fire uker etter at arbeidsgivers avslag har kommet frem til arbeidstaker.
Det følger av § 19-1 at ved forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i loven, kan innehaver av virksomheten, arbeidsgiver eller den som leder virksomheten, straffes med bøter, fengsel inntil ett år eller begge deler.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, kan straffen bli fengsel i inntil tre år. Det skal særlig legges vekt på om “overtredelsen har eller kunne ha medført alvorlig fare for liv eller helse” eller om den “er foretatt eller fortsatt tross pålegg eller henstilling fra offentlig myndighet, vedtak av arbeidsmiljøutvalget eller henstilling fra verneombud eller bedriftshelsetjeneste”.
Statistisk Sentralbyrå (SSB) fører oversikt over bruken av overtid hos norske arbeidsgivere. Denne oversikten viser at bruken av overtid har falt de siste ti årene. Det tas forbehold om at denne statistikken ikke inneholder overtid knyttet til utbruddet av covid-19, fra våren 2020.
I perioden 2008-2018 lå overtid brukt til avspasering og overtid uten kompensasjon, stabilt på cirka ti minutter per uke i gjennomsnitt. Mengden betalt overtid hadde noe mer svingninger. I 2008 var gjennomsnittet cirka 45 minutter per uke, og i 2018 hadde mengden sunket til 30 minutter per uke. Det betyr at litt mer enn 2 % av alt arbeidet som ble utført av heltidsansatte i 2018, var en eller annen form for overtidsarbeid.
Det yrket som jobbet mest overtid i 2018, var elektrikere. Omkring 25 % av alle elektrikere jobbet overtid, mens bare 11 % av pleie- og omsorgsarbeidere gjorde det samme. På andreplass etter elektrikere kom maskinarbeidere, og maskinoperatører på tredjeplass.
Generelt sett er bruken av overtid så lav i det norske arbeidslivet, at det neppe kan anses som et problem. Det er likevel viktig å opprettholde de strenge reglene og passe på overholdelse av dem, slik at dette lave nivået fortsetter også i fremtiden.
Overtidsreglene kan være vanskelig å forstå, og til tross for at forekomsten av overtid i det norske arbeidslivet er relativt lav, hender det fra tid til annen at tvister vedrørende overtidsarbeid kommer opp for domstolene. Her vil et lite utvalg av avgjørelser gjennomgås.
HR-2020-358-A gjaldt straffutmåling ved overtredelse av overtidsbestemmelsene. Daglig leder og styreleder ble dømt for å ha unnlatt å organisere virksomheten slik at det ikke ble gjennomført ulovlig overtid. Arbeidstilsynet avdekket tidlig av det forelå omfattende bruk av overtid, også utover det som var tillatt. Arbeidsgiver ble dømt til fengsel i 120 dager.
I HR-2018-1036-A var spørsmålet om tid som en polititjenestemann hadde brukt på reiser til og fra et annet arbeidssted enn hans vanlige, skulle anses som alminnelig arbeidstid med krav på reisetidsgodtgjørelse eller overtidsarbeid med krav på overtidstillegg. Høyesterett kom til at reisetiden var å anse som arbeidstid, og etter en konkret vurdering hadde en av reisene, som skjedde fordi han på sin fritid var blitt beordret til overtidstjeneste, skulle utbetales med overtidsgodtgjørelse etter en særregel i tariffavtalen.
LB-2010-11335 gjaldt sykepleiere ved Ullevål universitetssykehus som krevde ordinær overtidsbetaling for merarbeid de hadde utført sommer 2006. Arbeidsgiver mente at det var inngått avtale med de tillitsvalgte om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, noe arbeidstakerne var uenige i. Lagmannsretten kom til at de hadde krav på overtidsgodtgjørelse. De tillitsvalgte hadde inngitt klare protester til turnusen og skriftlig avtale var ikke inngått.
Norske arbeidstakere er i stor grad beskyttet gjennom arbeidsmiljøloven, som er en omfattende lov som til tider kan fremstå som komplisert. Spesielt kan det virke komplisert hvordan man egentlig skal forstå og beregne bruken av overtid.
Dersom man mistenker at arbeidsgiver pålegger for mye overtid, i forhold til hva som er tillatt etter loven, bør man ta opp saken med arbeidsgiver, samt kontakte en advokat. Det kan ofte være lurt å kontakte en advokat for å få råd i første omgang, men heller henvende seg til arbeidsgiver på egen hånd. På denne måten føler ikke arbeidsgiver seg “angrepet”, og det vil være enklere å ha en god dialog.
Dette er likevel ikke alltid mulig, og i så tilfelle kan man kontakte en advokat for å sende arbeidsgiver et formelt varsel om at man mener det pålegges for mye overtidsarbeid, og at man ber om at dette opphører. Hvis arbeidsgiver ikke skulle følge opp anmodningen, kan man gå til sak. I så tilfelle vil en advokat kunne bistå i prosessen.
Det vil lønne seg å kontakte en advokat med arbeidsrett som sitt spesialfelt, slik at man får en advokat med god kunnskap til regelverket og praksis.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
