advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om private låneavtaler? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva en privat låneavtale er, når man kan inngå en privat låneavtale, hva et gjeldsbrev er og hva det bør inneholde, hva man gjør hvis låntaker ikke betaler, og mye mer. Les våre beste råd om private låneavtaler og unngå de vanligste feilene.
En privat låneavtale er en låneavtale mellom to uprofesjonelle parter, for eksempel mellom to venner eller foreldre og barn. Dette står i motsetning til en offisiell låneavtale, som er den mest brukte typen, for eksempel mellom en uprofesjonell og en profesjonell part, eller mellom to profesjonelle parter, som en bank og en bedrift. Dette er for eksempel boliglån, billån, forbrukslån og så videre, hvor den andre parten som regel er en bank.
Denne artikkelen vil ha hovedfokus på låneavtaler mellom to private parter, og ikke mellom en privat part og et selskap/privat til bedrift.
Private låneavtaler er inngått uten at en tredjepart kommer inn og forhandler frem en overenskomst om detaljene som er knyttet til lånet.
Et privat lån sikrer långiver fra negative konsekvenser dersom låntaker ikke betaler lånet sitt. Derfor vil en privat låneavtale ofte være et godt alternativ til å stille som kausjonist.
Private låneavtaler kan være skriftlig eller muntlig. Begge typer avtaler er like juridisk bindende. Det anbefales imidlertid at de gjøres skriftlige, og at begge parter signerer på avtalen.
Enkelte begrep vil bli brukt i denne artikkelen som er greit å definere:
Selve låneavtalen er, som alle andre avtaler, underlagt norsk avtalerett. Avtaleretten er i stor grad ulovfestet, som betyr at prinsippene ikke følger av noen lov. Avtaleloven fra 1918 (avtl.) vil imidlertid kunne gi en viss veiledning.
Viktige grunnleggende prinsipper i avtaleretten er blant annet avtalefrihet, formfrihet og prinsippet om at avtaler skal holdes. Førstnevnte innebærer at enhver kan inngå avtale med hvem man selv vil, mens formfrihet innebærer at en avtale kan inngås på hvilken som helst form man skulle ønske; skriftlig, muntlig, og så videre. Prinsippet om at avtaler skal holdes kaldes “pacta sunt servanda”, og innebærer at en avtale er en avtale; partene kan ikke bare trekke seg.
Når det gjelder inndrivelse av krav, og et gjeldsbrev sin funksjon, er det tvangsfullbyrdelsesloven fra 1992 (tvangsl.) som regulerer dette. Det følger av lovens § 1-1 at loven gjelder tvangsfullbyrdelse av “både privatrettslige og offentligrettslige krav”. Med andre ord dekker loven et ganske stort område, hvorav private låneavtaler er ett av dem.
Det følger av § 7-2 første ledd bokstav a at et gjeldsbrev kan tjene som tvangsgrunnlag, når det “lyder på en bestemt pengesum” og utstederens underskrift er “bekreftet av to myndige vitner”.
Utgangspunktet er at man kan inngå en privat låneavtale når man vil. Man kan både spørre om lån fra en annen privatperson når man vil, og tilby noen å låne ens penger når man selv vil.
Hvis det går bra og man får pengene sine tilbake, er det ingenting å klage på. Da er det null problem med en privat låneavtale. Dersom det går galt derimot, kan både vennskapsbånd og familiebånd ryke. Å skulle inndrive penger fra en god venn eller familiemedlem, kan skape mye diskusjoner og fiendtlighet. I tillegg kan det være vanskelig å få pengene tilbake.
Det er derfor ofte ikke anbefalt å gi noen et privat lån, selv om det ofte frister. Långiver kan bli satt i like store, eller større, økonomiske vansker som låntaker.
Når man låner bort penger til venner eller familie, har man ikke den offentlige sikkerheten som en bank har. Å formalisere lånet i form av en avtale, vil tjene som en ekstra sikkerhet for långiver.
Mange synes det er ubehagelig å ta initiativ til en avtale for å formalisere lånet, og å få låntaker til å signere på avtalen. Noen mener det kan gi inntrykk av at långiver ikke stoler på låntaker, og dersom man er gode venner eller familie, kan det være en ubehagelig posisjon å bli satt i.
Likevel er det viktig, ettersom det gjør ting enklere dersom avtalen misligholdes; det vil si dersom låntaker ikke betaler. Det bør fremkomme klart av avtalen når og hvordan lånet skal nedbetales, og hva som skjer hvis det ikke betales. Hvis det ikke betales vil en avtale kunne tjene som tvangsgrunnlag.
Man kan formalisere det private lånet ved å undertegne en låneavtale, eller et såkalt gjeldsbrev. Det er visse formkrav som i så tilfelle må være oppfylt, blant annet må to vitner også undertegne. Det finnes mange maler for gjeldsbrev på nettet, i tillegg til at mange banker lar deg opprette en avtale i nettbanken.
Et gjeldsbrev vil fungere som en dokumentasjon for kravet mellom partene og overfor en tredjemann, for eksempel låntakers øvrige kreditorer. Samtidig vil gjeldsbrevet utgjøre et tvangsgrunnlag, slik at det kan innledes inkasso hvis låntaker ikke betaler.
Man bør også lage og undertegne en nedbetalingsplan. Det er viktig at planen er realistisk for låntakers økonomi, slik at sjansen for at låntaker misligholder lånet er mindre. Det finnes mange kalkulatorer på nettet, hvor man kan simulere en rente og nedbetalingstid, slik at man finner det månedlige beløpet man ønsker.
Det er helt opp til partene når man ønsker at lånet skal være nedbetalt. Det er, for eksempel, mulig å sette nedbetalingen frem i tid. Mange foreldre setter nedbetalingen frem i tid hvis barna for eksempel låner egenkapital til bolig. Noen vil da si at lånet kan nedbetales når boligen har steget i verdi. Dersom man ikke ønsker at barna skal betale tilbake pengene, kan man i stedet vurdere å gi forskudd på arv.
Hvis man låner bort penger til bolig, kan det ofte være lurt å spørre seg om man bør ta pant. Å ta pant i noe innebærer flere dokumenter og et gebyr for pantenotering, men det bør tinglyses et pant etter ordinært boliglån og kostnadene omkring pantenoteringen bør legges til lånet. Hvis man ikke har pant, risikerer man at andre kreditorer kommer foran dersom boligen tvangsselges for å dekke låntakers krav mot seg.
I de tilfeller der man låner bort penger fordi låntaker har kommet i uføre, bør man passe på at dette ikke skjer igjen. Det kan for eksempel innebære at man bør klippe kredittkort eller registrere en betalingsanmerkning på seg selv hos kredittkortselskapene.
I avtalen, eller gjeldsbrevet, er det enkelte ting man bør ha med. Et gjeldsbrev er et slags bevis på at noen skylder deg penger. Det bør derfor skrives under av både låntaker og långiver.
Pengekrav uten signert gjeldsbrev er gyldig i tre år fra lånet tas opp, mens pengekrav med signert gjeldsbrev er gyldig i ti år fra lånet tas opp.
Gjeldsbrevet bør inneholde:
Det finnes flere maler eller skjemaer på nettet, som man kan bruke.
Dersom man ikke ønsker å gi en privat låneavtale, kan man stille med personlig garanti eller kausjon. På denne måten kan man bidra til at en person får lån, uten å selv måtte legge ut en del av beløpet. Banken gjør da alt det praktiske, mot din signatur som kausjonist.
Dersom man stiller som kausjonist, er man fullt ansvarlig hvis låntaker ikke betaler avdragene og rentene på lånet sitt. Fordelen med å stille som kausjonist i stedet for å gi et privat lån, er at det er mindre papirarbeid. Ulempen er at det ofte er høyere rente for låntaker, enn det man kunne avtalt.
Derfor kan det ofte lønne seg med privat lån i stedet. Dette er mindre økonomisk belastende for långiver, ettersom man ikke må stå ansvarlig for lånet.
Et annet alternativ er et såkalt peer-to-peer-lån, eller kompislån. Dette er en ordning som er i ferd med å etablere seg i Norge. Slike lån gjennomføres ved hjelp av en internett-portal hvor de som vil låne penger og de som har penger å låne ut, kobles sammen. Renten er normalt høyere enn sparerenten, men lavere enn den normale utlånsrenten hos banken. Internett-portal tar som regel noe provisjon, men i gjengjeld tar de seg av alt.
Dersom låntaker ikke betaler som avtalt, kan man sende et påkrav til låntaker. Dette er det samme som en purring. Purringen bør inneholde spesifikke detaljer om hva purringen gjelder og når betalingsfristen er. Det er vanlig å operere med 14 dagers frist etter at purringen ble sendt.
Betaler låntaker fortsatt ikke, kan man sende påkrav nummer to. Dette vil normalt fungere som et varsel om tvangsinndrivelse. Dersom det blir nødvendig å sende et tredje påkrav, kan man sende kopi av tidligere påkrav, underskrevet gjeldsbrev og en eller annen form for bevis for at det foreligger en privat låneavtale, til Namsfogden for tvangsinndrivelse.
Slike øvrige bevis kan være hva som helst som underbygger långivers side av saken, for eksempel e-post, sms, fotografier, og så videre. Låntaker kan nemlig nekte for at det er inngått noen privat låneavtale overhodet. Det er derfor viktig at långiver kan bevise sin sak.
Dersom gjeldsbrevet er påtegnet med informasjon om at långiver kan gå til tvangsfullbyrdelse av kravet uten forutgående dom dersom kravet ikke blir innfridd som avtalt, og låntaker vedtar dette, vil dette utgjøre tvangsgrunnlag. Dette kalles et eksigibelt gjeldsbrev.
Namsfogden bestemmer hvordan et krav skal drives inn. For eksempel kan et krav være som pant i bolig, og et boligsalg ved tvang vil da kunne innløse utestående krav.
Et alternativ er lønnstrekk. Namsfogden tar da kontakt med arbeidsgiver, og de vil i samarbeid trekke avdrag og renter direkte fra lønnen til låntaker helt frem til gjelden er tilbakebetalt. Dette kan bare gjøres opp til en viss grense. Adgangen til å ta utlegg i lønn, følger av dekningsloven fra 1983 (deknl.) § 2-7.
Dersom långiver ikke får pengene sine tilbake, er siste mulighet å ta saken til domstolen. Det er i så tilfelle viktig for långiver å ha en fysisk bevisbyrde, for å unngå ord-mot-ord. Selv om en muntlig avtale er like juridisk bindende som en skriftlig, er det bortimot umulig å bevise en muntlig avtale, og skriftlige avtaler er derfor å foretrekke.
Det er viktig å unngå at kravet foreldes. Dersom foreldelse har inntrådt kan kravet på tilbakebetaling av lånet ikke kreves oppfylt.
Foreldelsesfristen er normalt tre år fra det tidspunktet långiver tidligst kunne kreve oppfyllelse, normalt når kravet faktisk oppstod. Unntaket fra dette er krav som, for eksempel, følger av gjeldsbrev eller krav som stammer fra pengelån. I så tilfelle er foreldelsesfristen 10 år.
Man kan unngå at kravet foreldes hvis man bryter foreldelsesfristen, enten ved å erkjenne kravet eller ta rettslige skritt mot låntaker.
Dersom man skal låne bort penger til en venn eller et familiemedlem, er det viktig å ha formalitetene i orden. Det innebærer at man bør ha en vanntett avtale, som regulerer alle mulige utfall.
For å få skrevet en kontrakt, som kan fungerer som gjeldsbrev, kan det lønne seg å ta kontakt med en advokat. En advokat som er dyktig på kontraktsrett, vil vite hva en slik avtale må inneholde, og hvilke andre formelle krav som må være overholdt for at låneavtalen skal være gyldig.
Det er spesielt viktig å ha en god avtale når man låner bort penger, ettersom konsekvensene av en dårlig avtale kan være store og vanskelige. For mange långivere kan det innebære at man selv settes i en dårlig økonomisk situasjon, ettersom det kan bli vanskelig å få pengene tilbake. Det er derfor viktig å ha dialog med en advokat, som kan bistå med råd og løsninger. Dersom man involverer en advokat allerede før man låner ut penger, er risikoen for at utfallet blir dårlig, mindre enn hvis man involverer en advokat senere i prosessen.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
