advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om separasjon? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hvordan man tar ut separasjon/hvordan man søker om separasjon, økonomiske og praktiske forhold, hvordan man kan oppheve en separasjon, og mye mer. Les våre beste råd om separasjon og unngå de vanligste feilene.
Ektefeller som ikke lenger ønsker å fortsette å være gift, kan søke om separasjon. Separasjon betyr atskillelse. Én av mulighetene for å oppnå skilsmisse er at man har vært offisielt separert i ett år. Et alternativ er at man har bodd fra hverandre i minst to år og er enige om at det er tale om et samlivsbrudd.
Når man søker om separasjon, mottar man en separasjonsbevilling fra Fylkesmannen. Separasjonsbevillingen er en tillatelse til å bli separert, men gir ingen av partene rett til å inngå nytt ekteskap før det forestående ekteskapet er oppløst ved skilsmisse. Man er formelt gift også under separasjonstiden. Separasjonen starter den datoen Fylkesmannen gir bevilling.
Separasjonstiden er ett år, uansett om man er enige om skilsmisseønsket eller ikke. Hvis man fortsetter eller gjenopptar samlivet sammen etter at bevillingen er gitt, kan den miste sin rettsvirkning. Det kan bety at separasjonstiden avbrytes. Det er likevel akseptert at det kan ta tid å finne en ny bolig, og at enkelte forsøker å bo sammen i en kortere periode. Hva som utgjør en “kort” periode, beror på en konkret vurdering.
Det er Fylkesmannen som informerer Skatteetaten om partenes endrede sivilstatus, og den betydningen det får.
En av grunnene til at man opererer med et prinsipp om separasjon og en gitt separasjonstid, er at man ønsker at ektefellene bor litt fra hverandre og vurderer saken, før de får innvilget endelig skilsmisse. Dette skal motvirke forhastede beslutninger om skilsmisse. Til en viss grad har dette den effekten man ønsker, ettersom mange ombestemmer seg og finner tilbake til hverandre mens de er separert.
Ved separasjon og skilsmisse er det ekteskapsloven fra 1991 (el.) som er den mest sentrale loven. Denne loven regulerer hvem som kan gifte seg, hvordan man inngår ekteskap, hva som skjer dersom ekteskapet oppløses, og så videre.
Loven er delt i fem deler og 18 kapitler. Inngåelse og oppløsning av ekteskap er regulert i den første delen. Oppløsning av ekteskap, herunder separasjon, er regulert i kapittel fire i loven.
El. erstatter den tidligere loven om indgaaelse og opløsning av egteskap fra 1918, lov om ektefellers formuesforhold fra 1927 og enkelte bestemmelser i lov om skifte fra 1930. Loven er endret en rekke ganger siden den ble vedtatt i 1991.
Kapittel fire omhandler separasjon. De forskjellige måtene å oppløse et ekteskap på følger av §§ 19 flg. Ett av tilfellene er separasjon i medhold av § 21.
Hvis ektefellene har bodd i utlandet, kan det oppstå spørsmål om hvilket lands lovverk som skal legges til grunn. Det er i utgangspunktet landet der ektefellene bodde først som er avgjørende. Unntak kan gjøres der det første felles bostedet bar preg av å være midlertidig, for eksempel hvis man var på ferie. Dersom man reiser til Las Vegas for å gifte seg, for eksempel, betyr ikke det at ekteskapet reguleres av amerikansk rett. Ved midlertidig opphold er det det varige bostedet som bestemmer lovvalget.
Ethvert ektepar som lever sammen og ønsker å gå fra hverandre, kan søke om separasjonsbevilling. Det kreves ingen begrunnelse.
For at man skal kunne søke om skilsmisse, må ett av to vilkår være oppfylt. Dette omtales også som de to måtene man kan oppnå skilsmisse på. Partene må enten ha vært separert i ett år, med gyldig bevilling fra Fylkesmannen, eller ha bodd fra hverandre i minst to år og være enige om at det innebærer et samlivsbrudd.
I tillegg kan man få skilsmisse ved dom, men dette er mer uvanlig og vil derfor gjennomgås nærmere nedenfor.
Man søker om både separasjon og skilsmisse ved å sende søknad om separasjon via et digitalt søknadsskjema hos Fylkesmannen i fylket man bor i. For Oslo og Viken finner man søknadsskjemaet på denne nettsiden.
Enhver av partene i et ekteskap som ikke ønsker å fortsette samlivet, kan søke om separasjon og/eller skilsmisse. Man kan søke alene eller i fellesskap. Det er ikke nødvendig å oppgi noen begrunnelse for hvorfor man ikke lenger ønsker å leve sammen.
Minst én av partene må ha tilstrekkelig tilknytning til Norge for å kunne søke separasjon og/eller skilsmisse i Norge. Hovedregelen er at man må dokumentere fast bosetting i minst to år. I noen tilfeller kan dette utgangspunktet fravikes av Fylkesmannen, men dette beror på en konkret vurdering.
Nordmenn som er bosatt i utlandet, kan søke om separasjon og/eller skilsmisse i Norge så lenge de er enige og begge undertegner søknaden.
Man søker om separasjon hos Fylkesmannen. Begge ektefellene er part i saken og får derfor partsstatus etter lov. Dette innebærer at begge har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene i saken. Hvis man søker om separasjon alene, vil Fylkesmannen sende søknaden til ens ektefelle og be om dennes underskrift.
Dersom alle de formelle kravene er oppfylt, vil Fylkesmannen innvilge separasjonsbevilling.
Saksbehandlingstiden er tiden fra søknaden er mottatt til den tas til behandling. Hvor lang saksbehandlingstiden er hos den aktuelle Fylkesmannen, varierer stort fra fylke til fylke. Det varierer også hvor mange søknader Fylkesmannen får av gangen.
Saksbehandlingstiden er lenger hvis man søker alene, hvis den ene ektefellen er bosatt i utlandet, eller hvis én av partene klager på at Fylkesmannen har gitt bevilling. Dette er tilfeller som medfører mer saksbehandling og flere vurderinger.
Saksbehandlingstiden kan imidlertid bli kortere hvis man søker i fellesskap, og hvis man frafaller seg retten til å klage på at bevilling om separasjon blir gitt. I så tilfelle må begge ektefellene frafalle seg denne retten. Det medfører at en separasjonsbevilling er endelig, men betyr ikke at man ikke kan ta opp samlivet igjen.
Dersom man har felles barn under 16 år, må man til mekling før man søker om separasjon. Det er obligatorisk med én time mekling. Dette er en offentlig ordning som tilbys ved samlivsbrudd. Hensikten med mekling er å komme frem til en avtale om foreldreansvar, samvær, hvor barnet skal bo fast, og så videre.
Når man har gjennomført mekling, mottar man en meklingsattest som er gyldig i seks måneder. Denne attesten vedlegges i søknaden om separasjon.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufetat) kan gi fritak fra meklingsplikten i helt spesielle tilfeller. Med unntak av disse tilfellene kan Fylkesmannen ikke gi separasjonsbevilling uten det er mottatt meklingsattest eller eventuelt dokumentasjon på fritak fra meklingsplikten.
Skiftet er navnet på prosessen som går ut på å fordele felles eiendeler. Dette behandles ikke av Fylkesmannen, men vil utgjøre en egen sak.
En annen praktisk årsak til at man må være separert i ett år før man søker om skilsmisse, er at det gir en mulighet til å ta seg av økonomiske og praktiske forhold. Ordninger man avtaler i forbindelse med separasjonen, gjelder også etter at skilsmissen er innvilget, med mindre noe annet er avtalt.
Enkelte av de tingene man bør ordne når man er separert er:
Det er også flere poster som er unntatt fra deling:
Det er viktig å huske at man har opplysningsplikt om økonomiske forhold av betydning for separasjonen og/eller skilsmissen.
Separasjon er bare én av måtene man kan oppnå skilsmisse på. For å forstå hva separasjon er og hvordan det skiller seg fra skilsmisse, kan det være nødvendig å se på tilknyttede emner som veiene til skilsmisse og ektefellebidrag.
Dersom man har separasjonsbevilling og har vært separert i minst ett år, kan man kreve skilsmisse. Det betyr at dersom man ble separert 01.08.2021, kan man først kreve skilsmisse 02.08.2022.
Ektefeller som er bosatt i utlandet, kan søke om skilsmisse i Norge innen fem år etter at de har mottatt separasjonsbevillingen.
Søknaden om skilsmisse skal inneholde datoen for fraflytting, og må undertegnes av to vitner som kjenner én av eller begge ektefellene godt, og som kan bekrefte at de har levd atskilt siden den oppgitte datoen. I tillegg til søknaden må man sende inn vigselsattest.
Dersom søknaden og alt annet er i orden, mottar man en skilsmissebevilling. Dette er en tillatelse til å bli skilt, og et slags bevis på at man faktisk er skilt.
Dersom man har bodd fra hverandre i minst to år og begge er enige om at dette har vært et samlivsbrudd, kan man søke om skilsmisse. Man trenger da ikke vise til noen separasjonsbevilling, ettersom man ikke har vært separert.
Man kan søke om skilsmisse alene også dersom dette er grunnlaget. Fylkesmannen ber i så tilfelle om en skriftlig bekreftelse fra den andre ektefellen.
Det stilles ellers samme krav til søknad som i de tilfeller der grunnlaget for skilsmissen er en separasjon.
Skilsmisse ved dom er en direkte skilsmisse, og et unntak fra utgangspunktet om at ett av de to andre grunnlagene må være oppfylt. Skilsmisse ved dom gis i utgangspunktet i tre tilfeller:
Dersom man ønsker en skilsmisse ved dom, fremmer man saken om skilsmisse for tingretten der man bor.
Ektefellebidrag, også kalt underholdningsbidrag, kan tilkjennes den ene ektefellen dersom hans eller hennes mulighet til å forsørge seg selv er svekket som en følge av ekteskapet eller omsorgen for barna.
I utgangspunktet opphører ektefellenes gjensidige forsørgerplikt, og det skal mye til å fastsette ektefellebidrag. Det forventes at ektefellene fortsetter å jobbe etter samlivsbruddet, hvis man har jobbet hele livet. Unntaket er dersom den ene ektefellens evne og mulighet til å sørge for passende underhold har blitt dårligere, for eksempel fordi vedkommende har vært hjemmeværende mor eller far og dermed har et stort hull i sin CV.
Det er ikke et vilkår for å få tilkjent ektefellebidrag at man er formelt separert eller skilt. Det holder at det har funnet sted et faktisk samlivsbrudd.
Bidrag fastsettes som regel for en midlertidig periode på inntil tre år. De kan fastsettes lenger eller uten tidsbegrensning dersom det foreligger særlige forhold.
Ektefellebidrag er skattepliktig inntekt, og en fradragsberettiget post for den som betaler.
Opphør av separasjon gjelder i utgangspunktet hvordan man kan oppheve eller trekke tilbake en separasjon.
En separasjon mister sine rettsvirkninger hvis ektefellene gjenopptar samlivet. Det vil si at de permanent flytter sammen igjen. Hvis separasjonen anses som opphørt av ektefellene, skal melding om opphør av separasjon sendes til Skatteetaten.
Det betyr ikke at man ikke kan bo sammen under en separasjon overhodet. Å bo sammen i en overgangstid eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, innebærer ikke et opphør.
I saker om ekteskap og familie kan det oppstå mange spørsmål vedrørende fordeling, de formelle vilkårene, og så videre. I slike tilfeller vil det være lurt å la seg bistå av en advokat med dette som spesialområde. I tillegg til å ha mye kunnskap om de aktuelle problemstillingene kan en slik advokat fremme velbegrunnede krav og på best mulig måte hjelpe deg med å jobbe for din sak.
Dersom man trenger bistand fra en advokat i forbindelse med en separasjon, kan man ha krav på fri rettshjelp. Dette beror på inntekten og formuen til den som søker. Advokaten man engasjerer, søker om fri rettshjelp for deg. I barnefordelingssaker kan man etter søknad ha krav på fri rettshjelp fra staten.
Man kan ellers få gratis juridisk hjelp av Advokatvakten, Juss Buss, JURK, Jussformidlingen eller Jusshjelpa i Nord-Norge. De fleste av disse tiltakene driftes av studenter ved de forskjellige universitetene i Norge.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
