advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om samværsavtaler? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva en samværsavtale er, når man trenger en samværsavtale, mekling, fast bosted, barnets rettigheter, når man bør kontakte en advokat, og mye mer. Les våre beste råd om samværsavtale og unngå de vanligste feilene.
Alle foreldre som har felles barn under 16 år, er pålagt mekling i forbindelse med separasjon eller samlivsbrudd. Målet med meklingen er å lage en skriftlig foreldresamarbeidsavtale, utformet på bakgrunn av barnets beste. Samværsavtale er et annet ord for foreldresamarbeidsavtale.
En samværsavtale er en privat avtale mellom to foreldre som ikke lenger bor sammen. Denne skal regulere hvor barna skal bo fast, hvordan tiden skal fordeles, og generelt hvordan man skal samarbeide om små og store spørsmål.
Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan inngå en samværsavtale om hvordan samværsretten og så videre, skal gjennomføres. Intensjonen bør hele tiden være å gjøre det som er til barnets beste, ikke å “vinne” en konflikt.
En samværsavtale er ofte en nødvendig forutsetning for å kunne gjennomføre skilsmissen på en god måte, og enten opprette eller fortsette et godt samarbeid.
En samværsavtale er en avtale knyttet til hvordan foreldrene skal håndtere situasjonen rundt barna, selv om de ikke lenger bor sammen. Det er derfor naturlig at reglene om samværsavtaler, og alt en slik avtale skal regulere, er å finne i barnelova fra 1981 (bl.)
Barnelova er en lov om barn og foreldre, og regulerer blant annet hvem som skal regnes som barnets foreldre, barnets rett til samvær, foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast, og så videre.
Det ble vedtatt flere viktige endringer i loven på 90-tallet. Det var blant annet nødvendig med ny regler om hvordan man fastsetter farskap, på grunn av ny teknologi. Barnet fikk også større rettigheter og likere vilkår, uavhengig av foreldrenes sivilstatus. Dette var en naturlig konsekvens av utviklingen i samfunnet, ettersom flere og flere nå velger å ikke gifte seg, men forbli samboere.
Barnelova er en omfattende lov, med mange bestemmelser. Hele loven er skrevet på nynorsk.
Reglene om foreldreansvaret og hvor barnet skal bo fast, finnes i kapittel fem. I kapittel seks finner man reglene om samværsrett, omfanget av samvær, og så videre. Saksbehandlingen i saker som er nært tilknyttet samværsavtalen, er regulert i kapittel 7.
At barnets beste skal legges til grunn for enhver vurdering etter barneloven, er fastslått flere steder i loven, herunder § 48. Der fremgår det at “avgjerder om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med og samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet”.
Hensynet til barnets beste er også grunnlovsfestet i § 104 i Grunnloven fra 1814. I andre ledd av bestemmelsen fremgår det at “ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn”. Dette ble tatt inn i loven i 2014, etter å ha vært en viktig del av FNs barnekonvensjon i lang tid.
Samværsavtalen er en privat avtale mellom foreldre som ikke lenger bor sammen, som skal regulere foreldreansvar, fast bosted, samvær og alle andre praktiske ting. Avtalen bør være skriftlig og detaljert. Den skal hjelpe foreldrene å samarbeide og til å være gode foreldre, selv om man ikke lenger bor sammen.
Ting man bør bli enige om er:
En skriftlig avtale som regulerer alt dette er viktig for å skape trygge og forutsigbare rammer, ikke bare for foreldrene, men også for barna. En samværsavtale gjør at det ikke oppstår diskusjoner hver gang noe oppstår. Avtalen kan også hjelpe foreldrene å huske hva man har blitt enige om, og på den måten unngå konflikter.
Avtalen bør evalueres og endres etter hvert som tiden går. Både det at barna vokser og blir eldre, og deres behov endres, eller at barna og/eller foreldrenes livssituasjon forandrer seg, gir grunnlag for endring. Utover det kan avtalen også endres når foreldrene selv måtte ønske det.
Foreldreansvar, fast bosted og samvær er selve kjernen i en samværsavtale, og hovedfokuset under mekling.
Foreldreansvar handler om hvem som har det hovedsakelige ansvaret for å ta seg av barnet, og gi det god omsorg. I tillegg vil den forelderen med foreldreansvaret ha en rett og plikt til å ta store personlige avgjørelser omkring barnet. Barnets behov og beste skal imidlertid alltid stå sentralte.
Slike avgjørelser omfatter, blant annet, navnevalg, skolevalg, medisinsk behandling, vergemål, flytting utenlands, og så videre.
Man kan enten ha felles foreldreansvar, eller så kan en av foreldrene har foreldreansvaret alene. Hvis man har felles foreldreansvar må man være enig om viktige beslutninger som tas på vegne av barnet. Noen ganger må man gi skriftlig samtykke, ved veldig store beslutninger.
Hvis man har foreldreansvaret alene, tar man alle viktige avgjørelser på egenhånd. Dersom man har barn født før 1. januar 2020, har man felles foreldreansvar hvis man er eller har vært gift. Det samme gjelder hvis man var samboere ved fødselen og barnet er født mellom 1. januar 2006 og 1. januar 2002. Dersom barnet er født etter 1. januar 2020, har man felles foreldreansvar uavhengig av om man er gift, samboere eller bor hver for seg.
Fast bosted handler om hvem av foreldrene barna bor fast hos. Barnet kan enten bo fast hos én av foreldrene, eller hos begge. Dersom man har delt fast bosted krever det et godt samarbeid. Den av foreldrene (eller eventuelt begge) barnet bor fast hos, tar avgjørelser om barnets dagligliv, for eksempel knyttet til SFO, fritidsaktiviteter, og så videre.
Ved delt fast bosted, har barnet fast bosted hos begge. Delt fast bosted inntrer ikke automatisk selv om barnet bor 50/50 hos foreldrene. Den viktigste forskjellen på delt fast bosted og fast bosted hos en av foreldrene er hvilke avgjørelser foreldrene må ta i fellesskap.
Delt fast bosted påvirker ikke hvor mye barnet er hos hver av foreldrene. Dette kan fastsettes slik man selv ønsker. Delt fast bosted innebærer imidlertid at foreldrene er likestilte når det gjelder beslutninger på vegne av barna, og må derfor være enige. Det er bare til barnets beste å ha delt fast bosted hvis foreldrene samarbeidet godt.
Hvis barnet har fast bosted hos en av foreldrene, er det vanlig at barnet også har samværet med den andre. Alle dagligdagse og praktiske spørsmål, bestemmer den som barnet er hos på tiden spørsmålet oppstår, uavhengig av fast bosted. Dette omfatter for eksempel spørsmål knyttet til mat, klær, leggetid, lekser, venner, og så videre.
Barna har rett til å være med begge sine foreldre. Omfanget av samværet beror på hva som er det beste for barnet. Dette må foreldrene bli enige om i forbindelse med en skilsmisse. Momenter i vurderingen bør være barnets tilknytning til foreldrene, alder, barnets egne ønsker, reiseavstand, hvor knyttet barnet er til nærmiljøet, og hensynet til barnet ellers.
Alle barn har rett til å si hva de mener, og bli hørt av sine foreldre. De har også rett på informasjon. Det er viktig å merke seg at dette er en rett, ikke en plikt. Ethvert barn kan derfor velge å ikke si sin mening om saken.
For foreldre som ikke lenger skal bo sammen bør hovedfokuset være å bli enige om gode ordninger for barna. Hensynet til barnets beste skal alltid veie tyngst når foreldrene avgjør spørsmål på vegne av barnet.
Foreldre som har konflikter eller problemer, får også konsekvenser for barna. Slik atmosfære kan skade barna, og barn som opplever konflikter i hjemmet vil i større grad være på vakt og passe på hvordan foreldrene har det. Det kan gjøre dem utrygge og påvirke deres videre utvikling.
Barn reagerer ulikt på konflikter i hjemmet. Noen tier, holder tilbake informasjon som kan forstyrre balansen mellom foreldrene, og trekker seg unna, mens andre velger å forholde seg til bare en av sine foreldre.
Det er barna selv som er eksperter på hvordan det er å være dem. Det er derfor viktig å vektlegge hva de mener, men ikke gi dem ansvaret for å bestemme. Dette kan sette barna i en vanskelig situasjon, hvor det må velge mellom foreldrene sine. Foreldrene er ofte barnas rollemodeller, og det er derfor viktig å oppføre seg som en.
Hva som er barnets beste er individuelt. Det er foreldrene selv, i samarbeid med sine barn, som vet hva som er deres beste. Det er derfor viktig å bli enige.
Alle foreldre med felles barn under 16 år, eller foreldre som vurderer å bringe sak om foreldreansvar, fast bosted eller samvær for domstolen, må gjennomføre minst en time mekling. Etter meklingsplikten er gjennomført, mottar man en meklingsattest. Denne er nødvendig for å søke separasjon.
Den første timen med mekling er obligatorisk. Deretter kan man få ytterligere seks timer med hjelp. Tilbudet om mekling er gratis. Målet med meklingen er å komme til enighet om en samværsavtale. Mekleren skal hjelpe foreldrene å lage gode ordninger og avtaler til det beste for barna.
Når man bestiller time for mekling, stilles begge ektefeller en del spørsmål de må besvare. Man får ikke vite hverandres svar. På bakgrunn av svarene får man et tilpasset meklingstilbud av mekleren. Man mottar en skriftlig innkalling, med blant annet en mal for samværsavtale. Denne skal ektefellene fylle ut, enten hver for seg eller i fellesskap, og ta med til meklingen. Sammen med mekleren blir avtalen gjennomgått og eventuelt tilpasset.
Mekleren har mange forskjellige oppgaver, men skal hovedsakelig bistå med å lage gode avtaler for barna, skape godt samarbeid, løse eventuelle konflikter mellom partene, samt bli enige om hvordan man kan være gode foreldre selv om man ikke bor sammen. Mekleren har taushetsplikt, og fører ikke journal.
Barn har en lovfestet rett til å bli hørt i alle saker som angår dem og deres liv. Foreldre skal derfor snakke med barna sine før de tar avgjørelser. Det anbefales også at alle barn som har lyst, deltar i meklingen. Mekleren har god erfaring med å snakke med barn, og forklare ting på en enkelt, lettfattelig måte. På den måten kommer barnets stemme tydeligere frem.
Enkelte ektefeller som skal gå fra hverandre, har vanskeligheter med å bli enige. De kan, for eksempel, være uenige om hvordan barna skal oppdras, hvilke fritidsaktiviteter de skal drive med, hvor de skal bo, og så videre.
Foreldre med samarbeidsproblemer kan få hjelp fra familievernet. Man kan også reise sak for domstolen. I saker med bekymring for vold, overgrep, rus eller psykisk lidelse som kan utsette barnet for fare, er det nødvendig å gå til domstolene. I andre saker, anbefales det å la være. En rettssak kan være en stor påkjennelse for samarbeidet mellom foreldrene, og det kan sette barna i vanskelig posisjon.
Små brudd på en samværsavtale, må tolereres. Å levere et barn 15 minutter for seint, vil ikke få noen konsekvenser.
Større brudd på samværsavtalen kalles ofte en samværssabotasje, og vil kunne få konsekvenser. I ytterste konsekvens kan sak da reises av den andre part.
Når to foreldre går fra hverandre, er det ikke uvanlig at forholdet dem imellom er noe anspent. Mange kan derfor oppleve det som vanskelig å komme til enighet om ting, alt fra fordeling av formue og eiendeler, til barna. Begge foreldrene vil som regel være mest mulig med sine barn, og det kan gjøre at det blir vanskelig å bli enige om en fordeling.
Det finnes derfor et relativt stort utvalg av rettspraksis vedrørende samværsavtaler. Her vil et lite knippe gjennomgås kort.
LG-2016-14023 gjaldt foreldreansvar og samvær. Lagmannsretten kom til at ei fem år gammel jente skulle ha begrenset samvær med sin far. Dette var motsatt resultat av tingretten. Alternativet var ingen samvær i det hele tatt, men ved begrenset samvær kunne jenta opprettholde kjennskap til faren og hans familie. Ordinært samvær var ikke til jentas beste, fordi det tidligere hadde vakt negative reaksjoner. Det ble satt som vilkår at en trygghetsperson skulle være til stede.
I LA-2012-207280 var spørsmålet hvem barnet skulle ha fast bosted hos, og hvordan omfanget av samvær skulle fastsettes. Barnet ble boende med mor etter foreldrene gikk fra hverandre, men faren ville at barnet skulle bo hos ham og ha samvær med moren. Lagmannsretten kom til at barnet skulle bo hos mor. Det ble lagt vekt på at barnet var ungt, og at forholdet mellom foreldrene ikke var særlig bra, med liten og ingen kommunikasjon, og gjensidige liten tillit.
LG-2003-6028 gjaldt også foreldreansvar og samvær. Foreldrene fikk en sønn i 1993 og gikk fra hverandre i 1997. De inngikk avtale om samvær for far, men fast bosted hos mor. På grunn av uregelmessigheter i gjennomføringen, reise moren sak med krav om å ha foreldreansvaret alene og redusert samvær for far. Lagmannsretten tilkjente moren foreldreansvaret. Det ble uttalt at det uten tvil var til det beste for barnet å bli boende hos moren, all den tid moren hadde de beste forutsetninger for å ha omsorgen for barnet. Det ble også lagt vekt på barnets uttalelser i retten.
I LB-2004-17530 var spørsmålet hvem av foreldrene som skulle ha daglig omsorg for en gutt og samværsrett for den som ikke fikk omsorgen. Foreldrene gikk fra hverandre da gutten var to år. Deretter hadde gutten bodd med moren og halvsøsteren i over fire år, før han ble akuttplassert hos far av barnevernet, og hadde bodd der siden. Lagmannsretten fant at det beste for gutten var å bli boende hos sin far. Dette var også det gutten selv ønsket.
Dersom det oppstår samarbeidsproblemer vedrørende barna i forbindelse med en skilsmisse, kan det være lurt å kontakte en advokat. Advokaten vil kunne ta seg av kommunikasjonen på en god og saklig måte, slik at det ikke oppstår enda flere og unødvendige konflikter.
En advokat kan også bistå, selv om det ikke er problemer eller konflikter i forholdet mellom foreldrene. Med advokathjelp kan man være sikker på at alles interesser ivaretas, i tillegg til det som gjøres under mekling.
I saker om barnefordeling kan man ha krav på fri rettshjelp etter rettshjelploven. For å kunne få fri rettshjelp må man søke, og søknaden innvilges eller avslås på bakgrunn av inntekt og formue.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
