Vil du vite mer om ung ufør? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva det vil si å være ung ufør, vilkårene, typiske lidelser, hva det innebærer å være ung ufør, forholdet til AAP og arbeid, statistikk, bostøtte og mye mer. Les våre beste råd om ung ufør, og unngå de vanligste feilene.

Hva vil det si å være ung ufør?

Uføretrygd er en offentlig ytelse, som skal fungere som en erstatning for bortfalt inntekt og tapt inntektsevne. Hensikten med uføretrygd er å sikre den inntekten man har mistet fordi man ikke lenger er i stand til å jobbe.

Uføretrygd baseres på tidligere års inntekt. Når man er ung ufør har man ikke rukket å tjene seg opp et godt beregningsgrunnlag for slik uføretrygd, nettopp fordi man må ha blitt påført en skade eller sykdom før man har fylt 26 år for å være ansett som en ung ufør. Derfor har man regler som gir en slags ekstra beskyttelse for de unge, og gir krav på en minstesats som er høyere enn ellers. Reglene om unge uføre finner man i folketrygdloven § 12-13.

Man kan også som ung ufør motta hel eller delvis uføretrygd. Denne trygden baseres på uføregraden. Uføregraden fastsettes av NAV, basert på medisinske uttalelser, ved at en saksbehandler sammenligner den inntektsmuligheten man hadde før sykdom eller skade, med inntektsmuligheten etter.

Uføretrygden utbetales fra folketrygden ved NAV.

Rettsområdet

Uføretrygd er en trygdeytelse. Dette gjelder også dersom man er ung ufør. Trygdeytelser reguleres av folketrygdloven fra 1997 (ftrl.). Et viktig mål i velferdsstaten Norge er å sikre en trygghet mot bortfall av inntekt, uavhengig av hva man tidligere tjente og hvilken posisjon man tidligere hadde i samfunnet. Uansett skal alle sikres at man mottar en minsteinntekt, slik at man ikke blir hjemløs og ute av stand til å ta vare å seg selv. Dette er et av hovedhensynene bak loven.

Den norske folketrygden er et obligatorisk, nasjonalt, sosialistisk forsikringssystem. Det betyr at alle som er bosatt i eller arbeidstakere i Norge har pliktig medlemskap i folketrygden, mens andre med løsere tilknytning kan søke om frivillig medlemskap.

Den folketrygdloven vi har i dag, ble vedtatt i 1997 etter lange arbeid med å lage en ny lov. Den forrige loven var fra 1966, og allerede i 1981 startet arbeidet med å forenkle loven, slik at den skulle bli både enklere å forstå og praktisere, både for yrkesutøvere og folk flest.

Ftrl. er en lov som regulerer hvordan folketrygden skal forvaltes. I loven finner man regler om lovens formål, hvem som er medlemmer, når man kan få trygdeytelser og hvor mye, hvordan trygden skal administreres, og så videre. Loven er en rettighetslov, det betyr at dersom vilkårene er oppfylt har medlemmet rett til ytelsene som er angitt. Det skal ikke vurderes om man har rett på ytelsene dersom vilkårene er oppfylt.

Reglene om uføretrygd er angitt i kapittel 12 med samme navn. Blant de 21 bestemmelsene i kapittelet, finner man også § 12-13. I bestemmelsens tredje ledd fremgår vilkårene for og følgene av å være ung ufør.

Formålet med uføretrygd er å “sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte”, jf. § 12-1. Dette prinsippet ligger til grunn for alle vilkår som må være oppfylt for å få uføretrygd, og alle begrensninger i utbetalingene.

Hovedmomenter

Vilkår

I tillegg til de vanlige vilkårene, som det kan lese mer om i avsnittet om “Tilknyttede emner”, er det enkelte særvilkår som må være oppfylt for at man skal anses som ung ufør. Disse følger av § 12-13.

• Man må være ufør. Det vil si at man har en nedsatt inntektsevne på minst 50 %.
• Man må ha blitt ufør før man fylte 26 år. Det betyr ikke at diagnose må være stilt før man fylte 26 år; det er tilstrekkelig at sykdommen eller skaden forelå før dette. Hvis man først søker om ung ufør-tillegg etter man har fylt 26 år, må en lege eller annet helsepersonell dokumentere at lidelsen og den påfølgende reduserte inntektsevnen inntrådte før man fylte 26 år.
• Man må ha blitt ufør før man fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte. For at alvorlighetskravet skal være oppfylt må lidelsen gi en tidlig og varig, samt betydelig funksjonssvikt. Alvorligheten må vurderes i forhold til muligheten for å overvinne lidelsen ved behandling eller yrkessrettet attføring, før man uføretrygder en ung person. Det er ikke krav om noen bestemt medisinsk uføregrad, men hvis inntektsevnen er nedsatt minst 50 %, har det formodningen mot seg at lidelsen ikke skal anses som alvorlig. Påvirkningen på funksjoner i dagliglivet kan føre til at sykdommen må vurderes som alvorlig, selv om den ellers ikke virker alvorlig.
• Den alvorlige og varige sykdommen, skaden eller lytet må være klart dokumentert av en lege eller en spesialist. Dette gjelder særlig dersom man søker om ung ufør-tillegg etter man har fylt 26 år.
• Du søker om uføretrygd før du fyller 36 år, hvis du har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år

Typiske lidelser

Det er mange forskjellige lidelser som kan gjøre at man kvalifiserer til å bli regnet som ung ufør. Det viktigste er at de oppfyller kravet til alvorlighet. Noen eksempler som kan gi et inntrykk av hvor alvorlig lidelsen må være, er følgende:

• Alvorlige sykdommer i nerve- eller muskelsystemet, som for eksempel alvorlig epilepsi, alvorlig cerebral parese og lammelser.
• Nedsatt hjertefunksjon, både medfødt og utviklet
• Nedsatt respirasjonsfunksjon, for eksempel på grunn av cystisk fibrose
• Alvorlige leddsykdommer, for eksempel alvorlig leddgikt
• Betydelig sansetap, for eksempel fordi man er blind eller døv
• Kroniske alvorlige sinnslidelser, for eksempel schizofreni
• Massive angst-, tvangs- og depressive lidelser
• Autisme
• Alvorlig grad av aspergers
• De alvorligste tilfellene av ADHD

Dette er ingen uttømmende liste, men heller ment som en illustrasjon for å vise hvor alvorlig lidelsen bør være for at man skal anses som ung ufør. Det foretas imidlertid en konkret vurdering i hver sak, og det er den samlede funksjonsevnen som skal legges til grunn for vurderingen.

Hva innebærer det å være ung ufør?

Dersom man er ung ufør, har man en ekstra beskyttelse i loven, fordi grunnlaget for beregningen av uføretrygd gjerne vil være dårligere enn dersom man har vært yrkesaktiv lenge. Årene før man fyller 26 år er gjerne preget av studier og deltidsarbeid, som vil gi et dårlig utgangspunkt for utbetalinger som kanskje varer livet ut.

Derfor får man som ung ufør et tillegg til uføretrygden, som innebærer at man får mer betalt. Minstesatsen for unge uføre er 2,66G hvis man bor sammen med en samboer eller ektefelle i et samboerforhold som har vart minst 12 av de siste 18 måneden, og 2,91G hvis man er enslig.

Dette tillegget ytes tidligst fra man har fylt 20 år.

Ung ufør og arbeid

Dersom man er ufør, anbefales det at man jobber så mye man kan. Dette gjelder også dersom man er ung ufør. Man får de samme fordelene selv om man er mer enn 50 % yrkesaktiv etter man har fylt 26 år, hvis det er klart at vilkårene for ung ufør-tillegg var oppfylt før man fylte 26 år, og kravet fremsettes før man fyller 36 år.

Det er individuelt hvor mye man kan tjene før uføretrygden reduseres. Mer konkret informasjon om dette finner man på Ditt NAV. Uansett skal man samlet sett sitte igjen med mer dersom man også jobber, i motsetning til de tilfeller der man kun mottar trygd.

Ung ufør og AAP

AAP er en forkortelse for arbeidsavklaringspenger. Dersom man er ung ufør, kan man søke om ung ufør-tillegg i forbindelse med AAP. Dette følger av kapittel 11 i ftrl. Vilkårene er de samme som etter § 12-13, for å anses som en ung ufør.

Satsene for AAP er noe lavere enn uføretrygd, med en minstesats på 2,44G.

Flytting til utlandet

Dersom man flytter til utlandet, vil dette få betydning for de ytelser man mottar fra NAV. Som hovedregel går man med seg trygden dersom man flytter til utlandet, men dette gjelder ikke dersom man er ung ufør. I så tilfelle mister man tillegget.

Bostøtte

Bostøtte er en støtteordning til uføretrygdede slik at de skal ha et sted å bo. Utmålingen er et forhold mellom husstandens inntekter og boutgifter. For unge uføre er det en gunstigere beregning av egenandelen.

Klage

Dersom man mottar et vedtak fra NAV som man er uenig i, kan man klage. NAV vurderer ofte en søknad strengt, og det er ikke sjeldent at vedtaket omgjøres.

Når man klager til NAV er det den enheten som har skrevet vedtaket, som vurderer saken på nytt. Hvis man får medhold i klagen utarbeider NAV et nytt vedtak. Dersom man ikke får medhold, sendes saken til NAV klageinstans. Dette er en selvstendig enhet som vurderer saken på nytt. Når saken er avgjort, mottar man et vedtak i posten.

Dersom man også mottar et vedtak fra NAV klageinstans som man mener er feil, kan man i enkelte tilfeller anke. Informasjonen om anke til Trygderetten skal fremgå av vedtaket. En slik anke sendes til NAV klageinstans, som vurderer saken på nytt. Dersom man ikke får medhold i anken, sender klageinstansen et brev til Trygderetten. Der blir saken så behandlet og avgjort, og det skrives en kjennelse.

Trygderetten kan ikke behandle alle typer saker. I så tilfelle må saken bringes inn for domstolen.

Dersom man ønsker å klage er det viktig å overholde klagefristene. De er som regel tre eller seks uker, og fremgår av vedtaket.

Tilknyttede emner

Å være ung ufør betyr at man er uføretrygdet, men under 26 år gammel. For å bedre forstå hva det vil si å være ung ufør og hvordan det skiller seg fra å “bare” være uføretrygdet, er det nyttig å se på hvem som kan være uføretrygdet, hvor mye man kan få i trygd, hvordan arbeid og uføretrygd hører sammen og litt statistikk. Gjennomgangen her knytter seg til uføretrygd som sådan, ikke bare unge uføre.

Hvem kan få uføretrygd?

For å kvalifisere til å uføretrygd må man være mellom 18-67 år og ha vært medlem av folketrygden de siste fem årene før man ble syk eller skadet. Det vil si at man må ha vært bosatt i Norge. I tillegg må man være påført en sykdom eller skade, som er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen, og man må ha gjennomført hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak. Inntektsevnen må være varig nedsatt minst 50 % på grunn av sykdommen eller skaden.

Hvor mye kan man få?

Uføretrygden beregnes ut fra den inntekten man hadde de fem siste årene før man ble syk eller skadet. Det er gjennomsnittet av de tre beste årene som utgjør grunnlaget for trygden, og trygden man får er 66 % av dette grunnlaget. Alle tidligere år justeres opp til dagens verdi. I tillegg til lønnsinntekt inngår omsorgsstønad og fosterhjemsgodtgjørelse i beregningsgrunnlaget.

Grunnlaget for trygden kan ikke overstige 6G. Man får så 66 % av dette. Dette betyr at makstrygden blir den samme uavhengig av om man tjente nøyaktig 6G eller om man egentlig tjente 18G i året. Mange som tjener veldig godt anbefales derfor å tegne uføreforsikring, som gir månedlige utbetalinger i tillegg til det man får av folketrygden.

Hvor mye man kan få i trygd, beror på uføregraden. Hvis man er 60 % ufør - en uføregrad på 60 % - vil man få 60 % av det som ville vært full trygd i den konkrete saken. Hvis full trygd er 391.470 kroner i året, og man er 60 % ufør, vil man få 234.882 kroner i året i trygd før skatt.

Arbeid og uføretrygd

Selv om man er ufør, anbefales det at man jobber så mye man overhodet kan. Det vil alltid lønne seg å jobbe, fordi uføretrygd pluss inntekt alltid utgjør mer enn bare uføretrygd. I tillegg er det slik at dersom man er 50 % ufør, er det fordi det beregnes at man kan jobbe 50 %.

Det er imidlertid slik at det er en grense for hvor høy inntekt man kan ha før uføretrygden justeres ned. Dette vurderes hele tiden, slik at dersom inntekten skulle gå ned igjen, vil uføretrygden justeres opp. Det er individuelt hvor denne grensen går. Informasjon om dette finner man på Ditt NAV.

Det finnes likevel noen generelle utgangspunkt. Man kan tjene opp til 0,4G før det har konsekvenser for uføretrygden. Har man fått innvilget tiltaket “Varig tilrettelagt arbeid”, er grensen 1G.

Statistikk

NAV fører statistikk over alle som mottar trygdeytelser, basert på flere forskjellige faktorer, som bosted, alder, kjønn og så videre.

I alle år har antall kvinner som mottar uføretrygd, vært langt høyere enn menn. En av årsakene til dette kan være at kvinner også er overrepresentert blant de med psykiske lidelser.  I 2011 mottok 171.763 kvinner uføretrygd, mens det bare gjaldt 130.614 menn. I 2019 mottok 207.259 kvinner og 147.965 menn uføretrygd. For både kvinner og menn er det flest i alderen 60-64 som mottar uføretrygd.

Fylket med flest uføretrygdede, er Hordaland (nå en del av Vestland fylke). I 2011 mottok 24.632 personer bosatt i dette fylket uføretrygd, mens tallet var 28.216 i 2019. Deretter kommer fylkene på østlandet. De tidligere fylkene Østfold og Akershus (nå en del av Viken) hadde i 2011 henholdsvis 22.661 og 24.288 innbyggere som mottok uføretrygd, mens tallene var 27.514 og 28.746 i 2019.

Finnmark (nå en del av Troms og Finnmark) er fylket med færrest uføretrygdede, med 5.787 i 2011 og 5.493 i 2019.

Advokathjelp

Dersom man får avslag fra NAV på søknad om uføretrygd og ung ufør-tillegg, kan man ha krav på fri rettshjelp. Årsaken til dette er at et avslag fra NAV ofte medfører at man har en lav inntekt, og da vil vilkårene for fri rettshjelp være oppfylt. Hvis man tror at man har krav på fri rettshjelp, vil advokat søke for deg.

Det er imidlertid viktig å huske at det kan ha betydning for fri rettshjelp om man har en samboer eller ektefelle med høy inntekt eller formue, eller dersom man selv har en høy formue.

Hvis man vinner frem i en klagesak mot NAV, skal NAV dekke advokatutgiftene. Bare nødvendige og rimelige advokatutgifter dekkes.

Dersom man trenger advokathjelp i en trygdesak, bør man kontakte en advokat med trygderettslig erfaring. En slik advokat vil ofte oppdage feil eller mangler ved NAV sitt vedtak som er vanskelige å se for andre. I tillegg vil advokater med trygderett som sitt spesialfelt, ha god oversikt over praksis, som NAV bør følge.

Gode råd

• Dersom du mistenker at du ble påført en alvorlig skade eller sykdom som har gjort deg ufør før du fylte 26 år, må du søke om ung ufør-tillegg så fort som mulig.
• Ta kontakt med en lege eller annen spesialist for å få vurdert lidelsen din, dersom du er blitt påført en skade eller sykdom som gjør det vanskelig for deg å jobbe.
• Snakk med arbeidsplassen din. Arbeidsgiver har en plikt til å tilrettelegge arbeidet dersom du opplever en nedsatt arbeidsevne, og for mange vil dette innebære at man kan forbli yrkesaktiv.
• Engasjér en advokat med trygderett som sitt spesialområde. Slike advokater vil kunne besvare alle spørsmål du har, og bistå med søknader og eventuelle klager.

Få tilbud fra advokater

Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.

Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.

En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.

I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.

Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no  det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.

Hvorfor bruke Advokatsmart?

- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat

- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted

- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat

- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser

- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende

Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.