advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om særeie? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva særeie er, hvordan man oppretter særeie i ektepakt, hvordan man kan endre særeie, når man kan inngå særeie, forholdet til skjevdeling, når man bør velge særeie, og mye mer. Les våre beste råd om særeie og unngå de vanligste feilene.
Når to parter inngår ekteskap avgir man et løfte om trofasthet og samhold livet ut. Ekteskap innebærer imidlertid også utstrakt deling av økonomi og formue. Utgangspunktet er nemlig at alle verdier og midler man erverver i løpet av ekteskapet, blir ektefellenes felleseie. Hovedregelen er at felleseie skal deles likt ved ekteskapets opphør.
Utgangspunktet er at man har felleseie, hvis ikke noe annet er avtalt. I Norge har man likevel fullstendig avtalefrihet, slik at man kan avtale seg bort fra felleseie i en avtale/kontrakt. Det er dette som kalles særeie. Det finnes ingen legaldefinisjon av særeie, men det betyr at ektefellen eier noe alene, og at det skal holdes utenfor deling ved et brudd. Hvis ektefellene har fullstendig særeie, betyr det at ingenting er felleseie og ingenting skal deles ved et brudd.
Særeie er praktisk for de som ønsker at enkelte deler, eller alt, skal være unntatt deling ved en skilsmisse. Særeie kan inngås både før giftemål inngås, eller etter det er inngått. Særeie er ofte praktisk og ønskelig dersom man har særkullsbarn, altså barn som ikke er felles.
At ektefellene har særeie, betyr ikke at de ikke fortsatt kan eie noe i sameie. Dette er spesielt praktisk ved felles bolig. Ektefellene kan da eie en ideell halvdel hver, i sameie. Dette eksisterer i så tilfelle ved siden av særeiet som gjelder den delen av formuen eller midlene særeie er inngått for. Sameie handler om hvem som eier en eiendel, mens særeie handler om hvordan eiendelen skal likedeles ved et skifte. Det er altså ikke to sider av samme sak.
Begrepene felleseie og særeie har ingenting å si under ekteskapet, eller for eierforholdene. De relaterer seg bare til hva som skjer med ektefellenes formue ved et eventuelt opphør av ekteskapet, og angir bare hva som skal deles og ikke.
Prinsippet om særeie har røtter langt tilbake. Tidligere var kvinnen underlagt mannen , og umyndige hele livet. Hvis de skulle inngå rettslig bindende avtaler, måtte de ha en verge. Også enker måtte ha en mannlig verge.
Den Norske Kvinnesaksforening var en pådriver for en ordning med særeie. Det ville medføre at kvinner ville sikres myndighet og rett til eiendom, som de for eksempel ervervet via arv. Motstanderne av særeie hevdet at fellesskapet i familien måtte være viktigere enn de individuelle rettighetene til ektefellene.
Ved loven om formuesfellesskap fra 1888, fikk kvinnene bestemme over egen inntekt. Etter dette forsvant diskusjonen om særeie helt, men ble igjen aktuelt når man skulle vedta ny ekteskapslov på 90-tallet.
Ettersom særeie knytter seg til deling av formue ved skilsmisse mellom to ektefeller, er reglene om særeie i dag lovfestet i ekteskapsloven fra 1991 (el.). Loven erstatter de tidligere lovene fra 1918 og 1927. Ekteskapslovutvalget ble utnevnt i 1971, og deres arbeid ledet til den loven som er i dag.
Loven har imidlertid blitt endret flere ganger. Den største endringen var i 2008. Før 2008 gjaldt loven kun ekteskap mellom en mann og en kvinne, men etter at likekjønnet ekteskap ble innført i Norge, ble det gjort endringer i en rekke lover, herunder ekteskapsloven, barnelova, adopsjonsloven, og så videre. Partnerskapsloven ble opphevet.
Loven er inndelt i fem deler. Den første delen gjelder inngåelse og oppløsning av ekteskap, mens del to inneholder regler knyttet til formuesforholdet mellom ektefeller. Kapittel ni, som er en del av del to, gjelder avtaler om formuesordningen, og så videre.
Reglene om særeie finnes i § 42 i loven.
Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.
Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles arvinger.
Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.
Reglene som gjelder for særeie dersom særeie er pålagt av en arvelater eller giver, finner man i § 48.
En giver eller arvelater kan bestemme en ordning som nevnt i §§ 42 til 44 som vilkår for arven eller gaven. For arv må dette bestemmes ved testament. Mottakeren kan ikke endre slike bestemmelser hvis det ikke er særskilt hjemlet eller klart forutsatt av giveren eller arvelateren.
Utgangspunktet er at ektefeller kan inngå en avtale om særeie, når de vil. En slik avtale må inngås ved ektepakt, eller dersom en giver eller arvelater bestemmer at gaven eller arven skal være mottakers særeie. Reglene for dette følger av henholdsvis §§ 42 og 48.
Avtale om særeie kan inngås både før ekteskapet inngås, og etter ekteskapet er inngått. Det kan avtales helt eller delvis særeie, både med og uten betingelser. Helt særeie uten betingelser innebærer at alt ektefellene eier, er deres særeie.
Hvis ektefellene ikke har inngått ektepakt, er det felleseie som gjelder. Felleseie innebærer at man har mulighet til å kreve skjevdeling av midler, man har rett til å sitte i uskiftet bo med felleseiet, unntatt midler som er pålagt særeie. Dette kan du lese mer om lenger ned i artikkelen.
Enhver avtale om formuesforhold mellom ektefeller må inngås ved bruk av en såkalt ektepakt, eller prenup. Reglene om ektepakter og formkravene som stilles til ektepakten, følger av §§ 54-55 i loven. Det er ikke nok med en muntlig avtale, eller en vanlig skriftlig avtale. Årsaken til de noe strengere kravene er at en ektepakt som avtaler særeie vil ha mye å si for ektefellenes formuesforhold.
Ektepakten må oppfylle følgende formkrav:
Unntak fra disse formkravene gjelder dersom ektepakten bare er til fordel for en av ektefellene. Den er da gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen. Det vil si at hvis mannen ønsker en ektepakt som er til fordel for kona, er denne gyldig selv om kona ikke har vært tilstede ved inngåelsen.
Dersom ektepakten oppfyller disse formkravene, er den bindende for ektefellene selv og deres eventuelle arvinger. Det er kun nødvendig å tinglyse ektepakten hvis den skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer. De aller fleste velger imidlertid å tinglyse ektepakten.
Eiendom som er den ene ektefelles særeie, bør overføres til den ektefellen det gjelder slik at han eller hun blir hjemmelshaver. Ektefeller er fritatt fra dokumentavgift, og betaler derfor bare gebyr for tinglysing.
En ektepakt kan lages når som helst i løpet av ekteskapet, eller før ekteskapet inngås. Den kan også endres hvis begge ektefellene er enige om det.
Selv om man har inngått en ektepakt, har man full avtalefrihet ved en skilsmisse. Det betyr at hvis begge ektefellene er enige, har de full frihet til å fordele verdiene annerledes enn hva som følger av ektepakten.
Når man inngår en ektepakt, kan det knyttes betingelser til den. Det vil si at det bare inntrer særeie i enkelte tilfeller, eller hvis bestemte betingelser er oppfylt. Det er mange eksempler på betingelser som kan knyttes til ektepakten:
Enhver giver eller arvelater som tilfører en ektefelle en verdi, kan bestemme at det mottatte skal være mottakerens særeie. Dette må fremgå skriftlig i et testament, eller være skriftlig nedfelt hvis det er tale om en gave. Når en slik betingelse er satt, begrenser det mottakeren fra å gjøre visse disposisjoner. Det vil, for eksempel, være problematisk hvis gjenlevende ektefelle vil sitte i uskiftet bo hvis avdødes særeie er særeie fordi det er bestemt av giver eller arvelater.
Hvis en ektefelle arver formue uten en betingelse om at det skal bli hans eller hennes særeie, er formuen i utgangspunktet felles, men dette er felleseie som kan skjevdeles. Skjevdeling kan du lese mer om nedenfor.
Det gjelder visse modereringer av dette utgangspunktet om at en særeieklausul betyr at den andre ektefellen ikke har krav på noe. Hvis den andre ektefellen har bidratt til å forøke verdien av den andres særeie, kan han eller hun ha krav på vederlag. Dette kan tilkjennes hvis særeiet har blitt påført en økt verdi på bekostning av fellesmidler, eller hvis den andre ektefellens innsats har bidratt til verdiøkning. Et eksempel er hvis mannen arver familiehytta, og kona bruker mye av sin fritid på å pusse opp hytta. Hun kan da ha krav på et vederlag ved en skilsmisse.
Hvor stort vederlagskravet er, beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Momenter av betydning er særeiets karakter og omfanget av den andre ektefellens bidrag.
Alle avtaler inngått i medhold av §§ 42-44 i loven, kan oppheves eller endres ved ny ektepakt. Dette kan ektefellene i fellesskap gjøre på enhver tid i ekteskapet.
I tillegg kan en slik avtale helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil “virke urimelig overfor en av partene”. Dette følger av § 46 andre ledd. Et alternativ er at retten kan bestemme at den ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, tilkjennes et beløp fra den andre ektefellen.
Ved fullstendig særeie for begge ektefeller, må et krav om slik lemping fremsettes innen tre år etter at skilsmissen ble gjennomført. Dersom en eller begge av ektefellene også har eiendeler som er felleseie, må krav fremsettes før delingen avsluttes.
Skjevdeling betyr at midlene som skal skjevdeles holdes utenfor likedelingen. Ektefellen beholder de midlene eller eiendelene fullt ut. Dette er imidlertid ikke det samme som særeie.
Utgangspunktet for skjevdeling følger av § 59.
Verdien av en formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.
Dette innebærer at det en ektefelle hadde med seg inn i ekteskapet, holdes utenfor ved opphør av ekteskapet. For eksempel hvis en ektefelle allerede eide en hytte da ekteskapet ble inngått, eller senere har arvet formue.
I andre, tredje og fjerde ledd (ikke inntatt her), inngår noen modereringer eller unntak fra dette utgangspunktet. Hvis skjevdeling vil føre til et “åpenbart urimelig resultat”, kan retten til skjevdeling helt eller delvis falle bort. På den annen side kan en ektefelle holde midler utenfor deling, selv om de ikke omfattes av hovedregelen, hvis “sterke grunner taler for det”.
Det kan være lurt å inngå en ektepakt uansett, selv om det ikke er noe krav med ektepakt for å skjevdele midler. Det kan være veldig vanskelig å bevise at formuen “klart kan føres tilbake til” midler som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet. En ektepakt vil klargjøre dette.
Sameie er en type eierskap, når flere eier noe sammen på en slik måte at ingen av eierne deler en spesiell del av tingen, men heller en ideell andel, vanligvis uttrykt i brøk. De aller fleste som eier en felles bolig sammen, eier boligen i sameie. Dette gjelder ikke hvis to søsken i fellesskap kjøper en tomannsbolig, og eier hver sin leilighet i boligen.
Et sameie er ikke en motpol til særeie. Det betyr at ektefeller som har en ektepakt som regulerer særeie, også kan eie en bolig i sameie. Dette påvirker ikke særeiet på noe vis, etter som særeie bare knytter seg til hva som skjer ved en skilsmisse.
Ektefellene har full frihet til å velge det de selv føler passer best, innenfor ekteskapslovens rammer. Hva ektefellene velger av felleseie og særeie, har lite å si mens de fortsatt er gift. Det får først betydning ved en skilsmisse.
Det er vanskelig å si konkret hva som vil lønne seg, ettersom det beror på ektefellenes formue, eiendeler og forhold ellers. Det kan lønne seg å ta kontakt med en advokat dersom man lurer på om det lønner seg med særeie eller felleseie.
Særeie er et relativt betent tema for mange. Enkelte mener at dersom man inngår særeie, betyr det at man ikke har tro på ekteskapet og at det uansett vil ende i skilsmisse. Dette stemmer ikke. Særeie er en måte for enkelte å sikre midler de vil ha med seg resten av livet, og realiteten er at mange ekteskap dessverre ender i skilsmisse.
Til tross for dette, finnes det kun noen få Høyesterettsdommer om emnet, som alle berører forskjellige deler av emnet. De vil helt kort gjennomgås her.
Rt. 1999 s. 718 gjaldt en ektepakt som gjorde tidligere felleseie til fullstendig særeie, men felleseie ved død. Hver ektefelles særeiedel tilsvarte cirka antatt rådighetsdel, men verdimessig var forskjellene store. Kona som fikk den minste verdien, krevde ektepakten omgjort fordi den var “urimelig”. Høyesterett kom til at det ikke forelå illojalitet, og påpekte at på dette området var kravet til gjensidig oppriktighet og lojalitet strengere enn ellers. Kona fikk ikke medhold.
I Rt. 2000 s. 1487 var spørsmålet om ektepakten ektefellene hadde inngått, skulle ha virkning dem i mellom eller ikke. Den første ektepakten, inngått da de giftet seg, innebar fullstendig særeie. Denne ektepakten ble ti år senere endret til felleseie med bestemmelser om rådighetsdel. Årsaken til endringen var å etablere et vern mot mannens kreditorer. Da ektefellene skilte seg, påstod mannen at ektepakten var ugyldig. Han fikk ikke medhold av Høyesterett. Det ble påpekt at dersom ektefellene ønsket å gå tilbake til fullstendig særeie, kunne de gjort det når forholdet til mannens kreditorer var ordnet.
Rt. 2012 s. 874 gjaldt gyldigheten av en ektepakt. Ektepakten bestemte, blant annet, at eksisterende og fremtidige selskaper skulle være mannens særeie. Hvis ektefellene skilte seg, skulle kona motta en prosentvis andel av aksjene i selskapene. Prosentsatsen skulle øke proporsjonalt med varigheten av ekteskapet. Høyesterett kom til at avtaler med trinnvis nedtrapping av særeie måtte godtas, selv om dette var i strid med lovens forarbeider, spesielt på bakgrunn av at lovteksten ikke ga noe klart svar.
Dersom du og din ektefelle vurderer å inngå en ektepakt fordi dere ønsker særeie, kan det være lurt å kontakte en advokat. En advokat vil bistå med å sørge for at alle de formelle kravene er overholdt, i tillegg til å passe på at ektepakten ikke disponerer over noe som ektefellene ikke har lov til etter loven.
I tillegg vil en advokat kunne bistå dersom du mener ektepakten du og din ektefelle har inngått, er urimelig overfor deg. Dette kan for eksempel være hvis formuesforholdene har endret seg drastisk, og vil sette deg i en urimelig dårlig posisjon i forhold til din ektefelle.
Ekteskapsloven er en lang lov, som kan virke vanskelig og uoversiktlig. En advokat med familierett som sitt spesialfelt, vil ha god oversikt over loven og praksis, og vil derfor relativt enkelt kunne svare på alle spørsmål man måtte ha omkring det å inngå en ektepakt.
En advokat kan også bistå med å vurdere hvilken type formuesforhold som passer deg og din ektefelle best. Basert på deres formue og midler, og livssituasjon for øvrig, vil advokaten kunne svare på om det er mest lønnsomt med særeie eller felleseie.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
