advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om pasientskadeerstatning? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva pasientskadeerstatning er, vilkår, beløp, søknadsprosessen, frister som må overholdes og mye mer. Les våre beste råd og tips til deg som ønsker å søke om pasientskadeerstatning og unngå de vanligste feilene.
Pasientskadeerstatning er en erstatning man har krav på dersom man har fått påført en skade som følge av feil ved medisinsk behandling, eller svikt i behandlingen. Man søker til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) om slik erstatning.
Alle typer skader omfattes, så lenge de er en følge av svikten. Det spiller ingen rolle hvor store eller små skadene er, og også dødsfall kan erstattes dersom dødsfallet er en følge av feil i den medisinske behandlingen. I slike tilfeller kan pårørende få pasientskadeerstatning.
Pasientskadeloven, som er det hovedsakelige grunnlaget for pasientskadeerstatning, dekker all medisinsk behandling (i det offentlige), fra sykepleiere til kirurger til tannleger. Det vil si at det ikke spiller noen rolle hvilket ledd skaden har skjedd. For behandlingsinstitusjoner som ikke har offentlig avtale, gjelder andre regler. Disse vil bare nevnes kort.
Målet med erstatningen er å sette deg i samme økonomiske situasjon som om skaden aldri hadde skjedd. Det er derfor viktig å dokumentere alle utgifter og tap man opplever, for å kunne få erstatning.
Pasientskadeerstatning reguleres av Pasientskadeloven fra 2001, som trådte i kraft i 2003. Loven omfatter all behandling i det offentlige helsevesenet, samt private sykehus og spesialister som har offentlig avtale.
Loven er delt opp i fem kapitler, herunder kapittel om pasientskadeansvar, de ansvarlige, behandlingen av krav og klage og domstolsprøving. Det siste kapittelet gjelder virkeområde og ikrafttredelse, og er av mindre betydning for privatpersoner.
I utgangspunktet omfatter loven bare behandlinger som har skjedd i Norge. Unntak er likevel gjort for helsetjenester i utlandet som skjer i medhold av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b fjerde eller femte ledd eller helsetjenester etter annet oppdrag fra norske myndigheter. Dette er typisk situasjoner der pasienten ikke har fått nødvendig helsehjelp innen de gitte fristene, i Norge. Dette unntaket fra hovedregelen følger av pasientskadeloven § 19.
Loven gjelder ikke skader ved behandling hos private leger, tannleger og andre behandlere uten offentlig avtale. Dersom man får en skade som skyldes svikt i behandlingen hos slike behandlere, må man søke erstatning direkte hos den som har behandlet. Behandlere uten offentlig avtale er pålagt å ha en egen ansvarsforsikring for pasientskader.
Dersom man søker erstatning via private behandlere sin ansvarsforsikring, er det normalt strengere krav enn etter pasientskadeloven. Vanligvis må det bevises eller sannsynliggjøres at behandleren har opptrådt uaktsomt eller klanderverdig. Det er ikke tilstrekkelig med en svikt eller feil i behandlingen, slik som etter pasientskadeloven.
I denne artikkelen vil fokuset være erstatning etter pasientskadeloven. Slike erstatningskrav rettes til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). NPE er et statlig forvaltningsorgan, og helt nøytralt. Deres oppgave er å behandle erstatningssaker der helsevesenet på et eller annet vis har sviktet.
Hvert år meldes ca. 5000 skadesaker inn til NPE, hvorav omkring 2000 av dem godkjennes som pasientskader som gir krav på erstatning. Det er likevel grunn til å tro at enkelte pasientskader aldri meldes inn, og at det derfor er noe mørketall.
Som nevnt, omfattes alle typer behandlinger og behandlere av pasientskadeloven, så lenge det er en offentlig behandler eller en privat behandler med offentlig avtale. Det vil si at omkring alle skader potensielt kan være pasientskader, alt fra fødselsskader, forsinket diagnose, hjerneslag, nerveskade eller vaksineskade, til tannlegebehandling. Også dødsfall som følge av en svikt i behandlingen, vil kunne utgjøre en pasientskade.
Krav om erstatning for pasientskade rettes mot NPE. Man kan sende søknaden på nett, ved å fylle ut de skjemaene som kreves.
Saksbehandlingen hos NPE er omfattende, men gratis. Saksbehandlerne i NPE innhenter den nødvendige informasjonen for å behandle kravet, typisk journaler og uttalelser fra behandlingsstedet, eller lignende. Når all den nødvendige informasjonen er innhentet, sendes saken til én eller flere sakkyndige som NPE samarbeider med. Disse vurderer så på helt objektivt grunnlag om det er begått en feil. Hvis de mener det er begått en feil, må det også vurderes om feilen er årsaken til skaden som har oppstått.
Under saksbehandlingen til NPE får man anledning til å uttale seg. Det kan da være lurt med advokatbistand. NPE avgjøre så om det foreligger en pasientskade på grunn av feil i behandlingen. Dersom de kommer til at det gjør det, har man krav på erstatning og arbeidet med utmålingen starter. Dersom man ikke gis medhold i kravet, kan man klage. Det samme gjelder dersom man ikke er enig i erstatningsbeløpet NPE kommer til.
Dersom man ønsker å klage, skal klagen rettes mot Pasientskadenemnda innen tre uker fra man mottar vedtaket fra NPE. Det er også gratis å klage. Klagen sendes til Helseklage, som vurderer saken på nytt. Dersom de ikke endrer vedtaket, sendes klagen og saksdokumentene til Pasientskadenemnda.
Her er det et eget sekretariat av jurister, og en av dem blir saksbehandler. Man har krav på å bli orientert om fremdriften underveis i saken. Det innhentes som regel en ny vurdering fra en ny sakkyndig, og denne får man anledning til å kommentere.
Når klagesaken er ferdig utredet skrives det en såkalt innstilling med beskrivelse av saken, samt forslag til resultat. Innstillingen sendes til nemndsmedlemmene som møtes og avgjør saken. Her får man ikke selv delta. Unntaksvis kan det treffes et såkalt delegasjonsvedtak, som er en avgjørelse uten behandling av nemnda. Dette er imidlertid sjeldent.
Vedtak fra Pasientskadenemnda er endelig og kan ikke påklages. Dersom man fortsatt er uenig i resultatet, kan man bringe saken inn for domstolen. Da blir man selv saksøker, og Staten v/ Pasientskadenemnda blir saksøkt. Det er likevel viktig å huske at en rettssak kan ta lang tid og bli veldig dyrt. Dersom man taper saken kan man bli dømt til å også betale Statens sakskostnader.
Det er tre vilkår som må være oppfylt for at man skal kunne få erstatning. For det første må man ha en pasientskade som skyldes en svikt ved behandling, for det andre må man være påført et økonomisk tap og/eller en varig skade, og for det tredje må kravet ikke være foreldet. De to første vilkårene gjennomgås
Det følger av pasientskadeloven § 1 at en skade som har skjedd i helsetjenesten regnes som en pasientskade dersom “de er voldt under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling, ekspedisjon av legemidler fra apotek, pleie, vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, røntgen, forebygging av helseskader, medisinsk forsøksvirksomhet samt donasjon av organer, blod og vev”.
Med andre ord må svikt i behandlingen være årsaken til skaden - det må være en sammenheng. Man kan også få erstatning selv om skaden ikke skyldes en svikt, dette gjelder for eksempel ved vaksine. Da er det nok at vaksinen er årsaken til skaden. Det samme gjelder dersom man har blitt påført en stor og sjelden skade. For at dette skal være tilfellet må skaden stå i sterkt misforhold til det man ble behandlet for.
Den vanligste årsaken til avslag på søknad om pasientskadeerstatning er at skaden skyldes sykdommen man behandles for, og ikke svikt i behandlingen.
I utgangspunktet kreves det at man påføres et økonomisk tap som følge av pasientskaden. Unntaket er dersom man får en omfattende og varig skade, såkalt menerstatning.
For at det skal beregnes som et “økonomisk tap” må det være tale om minst 10.000 kr. Dette omfatter alle ekstra utgifter eller tapte penger man opplever på grunn av skaden. Dersom man påføres 5.000 kr. i legeutgifter og taper 5.000 kr. i provisjon fordi man er sykemeldt fra jobb, har man et økonomisk tap på 10.000 kr.
Menerstatning utbetales som en erstatning for såkalt tap av livsutfoldelse. Erstatningen utmåles etter en nærmere bestemt formel, men man må få påvist minst 15 % invaliditet og skaden må antas å vare i minst 10 år. Dette er det spesialister som fastslår ut fra fastsatte retningslinjer.
Det kreves endelig at kravet ikke er foreldet. Det følger av pasientskadeloven § 5 at krav om pasientskadeerstatning følger vanlige foreldelsesregler, og avbrytes av å fremsette krav til NPE. Fristen for å fremsette krav til NPE er tre år fra det tidspunktet man har nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige, men maks 20 år fra den skadevoldende handlingen skjedde.
Det lønner seg å sende krav med en gang man oppdager skaden. Dette vil i større grad sikre medisinske bevis og dokumentasjon, og det vil være enklere å dokumentere at skaden er en faktisk følge av behandlingen.
Som nevnt er det i utgangspunktet det økonomiske tapet man får erstatning for. Under dette faller alle økonomiske endringer som følge av svikten i behandlingen. Dette omfatter både påført og fremtidig tap, som egenandeler til medisiner, behandling, ombygging av bolig, og så videre. Det er de faktiske utgiftene som skal dekkes.
Dersom man får nedsatt arbeidsevne skal man få dekket sitt inntektstap. Man sammenligner da inntekten før skaden, med inntekten etter, og baserer erstatningen på differansen. Ytelser fra NAV inngår i denne vurderingen, herunder sykepenger, arbeidsavklaringspenger og eventuell uførepensjon. Basert på alle disse postene beregnes det årlige tapet, som så regnes om og utbetales som et engangsbeløp.
I tillegg kan man få erstatning for hjemmearbeidstap. Det vil si tap man har som en følge av en svekket evne til å utføre oppgaver i hjemmet, både utendørs og innendørs. Dette kan være husarbeid, vedlikehold, hagearbeid, plenklipping, snømåking, handling, og så videre. Alle utgifter til hjelp i hjemmet kan kreves dekket, men hvor mye man kan få i erstatning avhenger av skadens omfang, bosituasjon, familiesituasjon m.m. Man har selv et ansvar for å bidra til å begrense følgene av skaden, dette innebærer, blant annet, en omfordeling av arbeidsoppgaver i hjemmet.
Pasientskadeerstatning er subsidiær andre offentlige ytelser, som vil si at den skal dekke det som ikke dekkes av andre. Man må derfor først benytte mulighetene NAV og lignende gir, for så å kreve det overskytende beløpet dekket av pasientskadeordningen. Alt man ønsker å få dekket må videre dokumenteres. Det vil derfor være lurt å ta vare på kvitteringer, lønnsslipper, og så videre.
Menerstatning er en type erstatning som kan gis uavhengig av om det har oppstått et økonomisk tap. Denne typen erstatning beregnes ut fra en fastsatt formel som baserer seg på skadens størrelse. For å få tilkjent menerstatning må man ha blitt påført minst 15 % medisinsk invaliditet, som er varig; det vil si at den må vare i minst ti år.
En medisinsk sakkyndig gir en vurdering av skaden og dens konsekvenser og følger. Basert på denne brukes formelen til å regne ut hvor stor erstatning man skal få. Dette er avansert, og det anbefales at man bruker advokat dersom man ønsker å søke menerstatning.
For pasientskader gis det ikke erstatning for såkalt “tort og svie”, også kalt oppreisning.
Hvor stor erstatning man kan få beror på en individuell beregning. Inn i regnestykket tas skadens omfang og varighet, påførte utgifter, fremtidig inntektstap, og flere andre poster. Det fremtidige tapet utbetales som et engangsbeløp. Også renter på påført tap utbetales, men renter man vil få på fremtidig tap trekkes fra.
Når man tilkjennes pasientskadeerstatning må man skatte av erstatningen for fremtidig inntektstap. Årsaken til det er at dette kommer i stedet for lønnsinntekt. I tillegg kan man bli nødt til å betale formueskatt, ettersom erstatning for fremtidig tap utbetales som et engangsbeløp. På grunn av dette får man, sammen med erstatningen, utbetalt en erstatning for skatteulempe på fremtidig tap.
I utgangspunktet betales erstatningen først ut når saken er ferdig behandlet. Dette kan likevel ta lang tid, og man kan derfor få deler av erstatningen underveis.
Det tar i snitt åtte måneder før man får svar på søknaden sin, og elleve måneder før alle postene i erstatningssummen er regnet ut. Det kan imidlertid ta flere år før saken er endelig avgjort. For mange er behovet for pengene prekært og umiddelbart, og derfor kan det også betales ut småsummer underveis i saksbehandlingen, hvis det er klart at man har et krav på erstatning.
Dersom man har krav på veldig stor erstatning kan man få á konto-utbetalinger. Dette er avrundede beløp som skal dekke løpende ekstrautgifter som følge av skaden. Slike utbetalinger trekkes fra sluttoppgjøret.
Det er noen dommer fra Høyesterett som kan være verdt å se på, som illustrasjon for hvilke tilfeller som kan gi grunnlag for erstatning.
Det er såvidt blitt nevnt at dersom svikten i behandlingen fører til et dødsfall, er det de etterlatte som kan få pasientskadeerstatning. I en Høyesterettsdom fra 2018 var dette tilfellet. I HR-2018-2080-A døde en 15 år gammel gutt på sykehuset etter svikt ved helsehjelpen. Moren fant selv gutten død, og hadde krav på erstatning for den psykiske skaden hun var påført.
I Rt. 1998 s. 1336 kom Høyesterett til at det ikke forelå grunnlag for erstatning, fordi skaden var selve grunnlidelsen. Under en fødsel fikk en kvinne det som kalles en totalruptur (overrivning av endetarmsmuskelen). Som en følge av dette ble hun operert flere ganger og fikk utlagt tarm. Hun fikk ikke erstatning fordi totalrupturen var hennes grunnlidelse, og selv om stingene gikk opp og hun fikk utlagt tarm, var skaden blitt behandlet riktig. Merk at denne avgjørelsen ble avsagt etter gammel lovgivning.
Selv om det foreligger noe rettspraksis fra domstolene, blir de fleste pasientskadesakene avgjort av NPE eller Pasientskadenemnda. NPE offentliggjør i tillegg sine interne fagnotater, som ligger til grunn for de fleste avgjørelsene de tar.
I ett av fagnotatene, har NPE skrevet at de vurderer at en pasient som falt på glatt gulv på vei fra venterommet og inn til en konsultasjon, ikke “var i en behandlingssituasjon”, og dermed ikke hadde rett til erstatning. En pasient som falt på glatt underlag, med følge av en vernepleier, ble imidlertid ansett for å være i en behandlingssituasjon, da vernepleieren yter helsehjelp.
Overgrep i en behandlingssituasjon vil kunne omfattes av ordningen, men dersom en portør begår overgrep mens pasienten ligger på sengepost, har overgrepet ikke skjedd i en behandlingssituasjon, og det er derfor ikke en pasientskade. Man vil da likevel kunne ha krav på voldsoffererstatning.
Også forarbeidene til loven vil kunne gi en viss veiledning. Der er det blant annet påpekt at skader som oppstår som følge av brudd på taushetsplikten, kan være pasientskader. I forarbeidene kan det også leses at skader som følge av en beslutning om tvangsinnleggelse er unntatt fra pasientskadeloven, dersom skaden er en følge av selve beslutningen. Også besøkende som blir skadet, er unntatt. Dette gjelder, for eksempel, skader som følge av smitte fra andre pasienter. Man er da ikke i en behandlingssituasjon.
Dette er kun noen eksempler fra praksis, som er nevnt i denne artikkelen for å gjøre det enklere å forstå hva som er en pasientskade og ikke. Den vanligste årsaken til at man ikke får tilkjent pasientskadeerstatning er altså at man ikke er i en behandlingssituasjon, eller at skaden skyldes selve grunnlidelsen, og ikke svikt i behandlingen.
Også mer utradisjonelle skader som følge av svikt i behandlingen kan utgjøre pasientskader dersom vilkårene ellers er oppfylt. Dette beror på en konkret vurdering. For å få vurdert saken og få hjelp med søknadsprosessen, kan det derfor lønne seg å oppsøke en advokat.
Når en skade aksepteres som en pasientskade, dekker NPE advokatutgiftene. Det samme skjer dersom Pasientskadenemnda omgjør vedtaket etter en klageomgang. Dersom man har problemer med språk eller kommunikasjonsmetoden, kan man få dekket advokatutgifter også før dette, men i utgangspunktet må man betale selv i søknadsprosessen. Dette er en risiko man må være villig til å ta, ettersom man ikke vet om skaden aksepteres som en pasientskade.
I tillegg har mange rettshjelpsforsikring gjennom innboforsikringen sin. Denne kommer normalt ikke til anvendelse når skadesaken er til behandling, men først seinere. Rettshjelpsforsikringen vil dekke deler av utgifter til egen advokat hvis saken tas til domstolen, men bare egne utgifter. Dersom man taper saken kan man også risikere å bli dømt til å betale motpartens saksomkostninger.
Uansett vil det ofte lønne seg med advokathjelp. Det er mange vanskelige juridiske og medisinske spørsmål som vil kunne dukke opp når man søker om pasientskadeerstatning. I tillegg vil det kunne være vanskelig å orientere seg i havet av dokumenter, krav, erstatningsposter, vilkår, og så videre.
Det samme gjelder dersom man søker om menerstatning. Den vanskelige formelen som benyttes vil være usedvanlig vanskelig å sette seg inn i for en privatperson uten juridisk erfaring, og vil i verste fall kunne bidra til at man ikke tilkjennes erstatning i det hele tatt.
Det er dessverre vanlig å havne i en diskusjon om hvor stor erstatningen skal være, og hvordan den skal utmåles. Dette er også en situasjon hvor en god, erfaren advokat vil være god hjelp. En advokat med erfaring fra pasientskadeerstatninger vil kjenne godt til rettspraksis, og også vite hvordan erstatningen på best måte utmåles. Et slikt velbegrunnet krav vil kunne bidra til å øke sjansene for en større erstatning.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
