advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om Pasientskadenemnda? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva Pasientskadenemnda er, pasientskadeloven, hvilket beløp man kan forvente, hvordan man klager på Pasientskadenemndas vedtak, og mye mer. Les våre beste råd om Pasientskadenemnda og unngå de vanligste feilene.
Pasientskadenemnda er en selvstendig og uavhengig klagenemnd. Nemnda behandler klager på vedtak fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), hvor pasienten er gitt helt eller delvis avslag på krav om erstatning.
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, også kalt Helseklage, er Pasientskadenemndas sekretariat. Det betyr at de mottar og forbereder saken som skal behandles i nemnda. Helseklage er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
I tillegg til Pasientskadenemnda, er Helseklage sekretariat for fire andre uavhengige nemnder, og de behandler klager på vedtak fra ni instanser. Pasientskadenemnda har vært organisert på denne måten siden 1. januar 2016.
Pasientskadenemnda har kontor i Bergen.
Erstatning for pasientskader reguleres av pasientskadeloven fra 2001. Lovens fulle navn er lov om erstatning ved pasientskader mv. Loven omfatter all behandling i det offentlige helsevesenet, samt private sykehus og spesialister som har offentlig avtale.
Det følger av § 15 at enkeltvedtak kan påklages til Pasientskadenemnda av den som krever erstatning, innen tre uker. Pasientskadenemnda kan også overta behandling av en sak som ikke er ferdigbehandlet innen to år etter at kravet ble meldt, hvis den som krever erstatning anmoder det.
§ 16 gjelder Pasientskadenemndas virksomhet og sammensetning. Helse- og omsorgsdepartementet oppnevner leder, nestleder og medlemmer. Lederen skal være jurist, og sitter i tre år ad gangen. I andre til sjette ledd reguleres nemnda sammensetting, i såkalt 3- eller 5-nemnd. Dette kan det leses mer om nedenfor.
Når endelig vedtak i Pasientskadenemnda foreligger, kan saken bringes inn for domstolene, jf. § 18. Søksmålet reises mot staten ved Pasientskadenemnda, innen seks måneder etter vedtaket med avslag har kommet frem til den som krever erstatning.
Det er alminnelig antatt i både teori og rettspraksis at det skjønn som utøves i både Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda, er et rettsanvendelsesskjønn som fullt ut kan overprøves av domstolene. Det betyr at domstolene har anledning til å overprøve saken i sin helhet.
En sentral dom fra Høyesterett er Rt. 1998 s. 1336. Høyesterett la til grunn at “skadelidte - istedenfor å reise ordinær erstatningssak - kan bringe nemndas vedtak inn for domstolene etter de regler som gjelder ved domstolenes prøving av forvaltningsvedtak. Det beror på et rettsanvendelsesskjønn om de materielle vilkårene for erstatningsansvar fro NPE forligger, og domstolene vil derfor kunne prøve om nemndas vedtak bygger på en riktig bevisbedømmelse og rettsanvendelse.”
Domstolene vil nok trolig være litt forsiktige med å overprøve medisinske vurderinger.
Pasientskadenemnda ble opprettet som et statlig forvaltningsorgan i 2003, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Allerede i 2015 opphørte nemnda, på grunn av en ny strukturering.
Pasientskadenemnda slik den er idag, ble etablert samtidig med Helseklage 1. januar 2016. Helseklage ble da sekretariatet til Pasientskadenemnda. Denne strukturelle endringen medførte likevel ingen endringer i klageprosessen.
Nemnda består av totalt av ni jurister, ti leger og seks brukerrepresentanter. Det er disse det velges fra, når man skal velge sammensetning for den enkelte saksbehandlingen.
Nemnda kan settes sammen i såkalt 3- eller 5-nemnd. Hvor mange medlemmer nemnda har, beror på den enkelte sakens vanskelighetsgrad. Ved en 3-nemnd består nemnda av en leder, som er jurist, en lege og en brukerrepresentant. Ved en 5-nemnd består nemnda av en leder, som er jurist, en nestleder, som er jurist, to leger og en brukerrepresentant.
I tillegg har sekretariatet i enkelte tilfeller delegert myndighet, slik at de kan treffe vedtak uten nemndsbehandling. Sekretariatet består av saksbehandlere som er jurister, og en administrasjon. Deres hovedoppgave er å forberede klagene som skal behandles i nemnda.
Pasientskadenemnda består også av en rettssakseksjon som består av flere advokater, hvis jobb er å prosedere sakene der Pasientskadenemnda blir saksøkt.
Nemnda holder møte 3-4 ganger i måneden, og behandler da en rekke saker hver gang. Hvor lang tid som brukes på hver sak er derfor veldig begrenset, og sekretariatets oppgave med å forberede saken for nemnda, er derfor blant de viktigste oppgavene.
Helseklage består av flere nivåer internt i virksomheten, som har forskjellige ansvarsområder.
På topp er direktøren. Deretter deles virksomheten i en avdeling for fag og utvikling, og en avdeling for kommunikasjon. Under disse to avdelingene finnes flere underavdelinger, herunder Pasientskadeerstatning 1 og 2. Det er disse avdelingene som er sekretariat for Pasientskadenemnda.
Dersom man er uenig i NPEs vedtak, må klage sendes til NPE innen tre uker etter man mottok vedtaket. NPE vurderer så saken på nytt, og dersom de opprettholder vedtaket, sendes klagesaken til Pasientskadenemndas sekretariat i Helseklage.
Helseklage foretar en ny juridisk vurdering av saken, og forbereder saken for behandling i nemnda, eller fatter vedtak etter delegert myndighet.
Saksbehandlingen i Pasientskadenemnda, og sekretariatet, er omfattende.
Som nevnt må en klage på NPEs vedtak sendes tilbake til NPE. Først dersom NPE ikke finner grunnlag for å endre vedtaket, sendes klagen til Pasientskadenemnda. Når saken ankommer sekretariatet i Helseklage, fordeles saken til en saksbehandler som går gjennom saken med et særlig fokus på de påklagede forholdene.
Saksbehandleren i sekretariatet er ansvarlig for at saken er tilstrekkelig opplyst. Det innebærer at saksbehandleren kan måtte innhente ytterligere dokumentasjon. Saken kan også sendes til en ny medisinsk sakkyndig for en ny vurdering. Den som krever erstatning har krav på å bli orientert om fremdriften i saken, og skal kunne komme med nye innspill.
Så fort saksbehandleren anses saken som tilstrekkelig utredet, sendes en skriftlig innstilling til Pasientskadenemnda og nemndmedlemmene, omtrent fire uker før de skal behandle saken i nemndmøte. Saksbehandleren innstiller også på et resultat ved oversendelsen.
I nemndmøte redegjør nemndmedlemmene og saksbehandleren fra sekreatriatet kort for saken og det innstilte resultatet. Medlemmene diskuterer saken, før de avsier et vedtak. Den som krever erstatning har ikke anledning til å delta, men kan sende innspill og kommentarer frem til møtet avholdes.
Etter endt saksbehandling, sendes det endelige vedtaket til klageren. I vedtaket skal klageren også orienteres om mulighetene for å reise søksmål.
Lang saksbehandlingstid er et stort problem i Pasientskadenemnda. I 2018 var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden 23 måneder. Ved klage på vedtak om erstatningsutmåling var saksbehandlingstiden enda lenger, helt opp mot 33 måneder. Ved klage som gjelder ansvarsgrunnlaget var saksbeh andlinstiden noe kortere, omtrent 20 måneder.
Pasientskadenemndas vedtak er endelig og kan ikke påklages. Dersom man er uenig i vedtaket, må sak reises for domstolene. Man kan bare bringe en sak inn for domstolene når det foreligger et endelig vedtak fra Pasientskadenemnda. Man kan altså ikke gå rett til domstolen etter NPE.
Søksmål for domstolen må reises innen seks måneder etter man har mottatt vedtaket fra Pasientskadenemnda. Man kan bringe saken inn for tingretten man selv sogner til, tingretten der skaden skjedde eller i Bergen, der Pasientskadenemnda holder til.
Hver sak beror på en konkret vurdering, men statistikken kan gi et inntrykk av hvordan sannsynligheten er for å få medhold i klagesaken.
I 2018 traff Pasientskadenemnda vedtak i 1469 saker, og vedtaket fra NPE ble omgjort i bare 12 % av sakene. Andelen vedtak som omgjøres er altså relativt liten.
Når det gjelder sakene som bringes inn for retten, er sannsynligheten for medhold litt større. I 2014 fikk 24 % sitt vedtak endret, 32 % i 2015, 23 % i 2016, 32 % i 2017 og 39 % i 2018.
Pasientskadenemndas oppgave er å behandle klager på vedtak fra NPE. NPEs oppgave er å behandle erstatningskrav knyttet til pasientskader. For å forstå hva Pasientskadenemnda er og hva deres oppgaver egentlig er, kan det være nyttig å se på hva en pasientskade er, hvilke vilkår som må være oppfylt, samt hva man kan kreve erstattet.
Eksempler på pasientskader
Alle typer behandlinger og behandlere faller inn under pasientskadeloven, så lenge det er en offentlig behandler eller en privat behandler med en offentlig avtale. Det vil si at omtrent alle skader som skjer i en behandlingssituasjon, kan være pasientskader.
Pasientskader kan være alt fra forsinket diagnose, pasientskader, nerveskader og bivirkninger fra vaksiner, til tannlegebehandling og feildiagnostisering innen psykiatrien. Også svikt i behandling som fører til et dødsfall, kan utgjøre en pasientskade.
For å få erstatning, er det tre grunnleggende vilkår som må være oppfylt; man må være påført et økonomisk tap, det må foreligge et ansvarsgrunnlag og det må være årsakssammenheng mellom de to.
For pasientskader er dette formulert som at det må foreligge en pasientskade som skyldes en svikt ved behandlingen, man må være påført en økonomisk skade og kravet kan ikke være foreldet.
Når det gjelder det første vilkåret betyr det at svikten i behandlingssituasjonen må være årsaken til skaden. Dette følger, blant annet, av pasientskadeloven § 1. De vanligste årsaken til avslag på søknad om pasientskadeerstatning er at skaden pasienten er blitt påført, egentlig skyldes selve sykdommen man behandles for og ikke en svikt i behandlingssituasjonen.
Videre må man være påført et økonomisk tap. Det vil si at pasientskaden må ha ført til kostnader og utgifter som man ikke hadde hatt om det ikke var for skaden. Det er dette tapet erstatningen skal dekke. For at man skal kvalifisere til pasientskadeerstatning, må beløpet være på minst 10.000 kroner. For tap under 10.000 kroner, må man henvende seg direkte til behandlingsstedet. Hvor mye du kan få i erstatning, beror altså på det økonomiske tapet man er blitt påført.
Unntaket fra dette utgangspunktet er dersom man påføres en omfattende og varig skade. Da vil man kunne ha krav på mènerstatning.
Endelig kreves det at kravet ikke er foreldet. Fristen for å fremsette krav er senest tre år etter at pasienten forstod eller burde ha forstått at skaden skyldtes behandlingen eller mangel på behandling. Fristen er uansett senest 20 år etter at behandlingen eller mangelen på behandling skjedde.
Utgangspunktet er at erstatningen skal dekke det fulle økonomiske tapet, og sette den som krever erstatning i samme posisjon som om skaden aldri hadde skjedd. Dette omfatter både påført og fremtidig tap, som egenandeler til besøk hos spesialister, medisiner, tilrettelegging, og så videre.
I tillegg skal både påført og fremtidig inntektstap dekkes. Det som erstattes er differansen mellom inntekt før skaden, og inntekten etter. I vurderingen av inntekten etter skaden, skal alle offentlige trygdeytelser inngå.
Selv om det i utgangspunktet ikke er nødvendig å benytte seg av en advokat, vil mange oppleve det som en trygghet. En advokat kan ta seg av alle dokumentene og passe på at alle frister overholdes, i tillegg til å vurdere de komplekse og vanskelige juridiske problemstillingene. Dette kan det være vanskelig å ta seg av som en privatperson.
I tillegg vil mange av de som søker om erstatning etter en pasientskade, være påført varige eller midlertidige skader av forskjellig alvorlighetsgrad. Mange vil da heller fokusere på å bli bedre, enn å ta seg av papirarbeid og kommunikasjon med Pasientskadenemnda.
Dersom man benytter seg av en advokat, vil all korrespondanse og all kontakt fra nemnda gå direkte til advokaten. Den som krever erstatning må derfor bare kommunisere med sin egen advokat.
I utgangspunktet dekkes ikke kostnader knyttet til juridisk bistand i klageomgangen. Unntaket er i de tilfeller der klagen fører frem. I så tilfelle vil man kunne få dekket nødvendige utgifter til advokat.
Dersom man har betydelige vansker med å kommunisere med Pasientskadenemnda og sekretariatet i Helseklage, vil juridisk bistand dekkes. Dette kan være fordi man har vansker å lese, skrive eller snakke, eller dersom man ikke snakker norsk eller engelsk.
I tillegg vil mange privatpersoner har rettshjelpsforsikring gjennom sin innbo- eller reiseforsikring. En slik forsikring vil dekke deler av utgifter til egen advokat, på nærmere gitte forsikringsvilkår.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
