advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om arverett? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om arverett, hvem som har arverett, hva de har krav på, når den bortfaller og mye mer. Les våre beste råd om arverett og unngå de vanligste feilene.
Når en person går bort, oppstår spørsmålet om hvordan det vedkommende etterlater seg skal fordeles. I norsk rett er det arveloven som utgjør det til dels fravikelige rettslige utgangspunktet for hvordan arven skal fordeles mellom avdødes arvinger. De som har rett til en del av det avdøde etterlater seg, har arverett i dødsboet. Dette kan ved første øyekast fremstå som ganske enkelt, men arveretten presenterer en rekke kompliserende problemstillinger og spørsmål man må vite om for å ikke trå feil.
Før vi går videre inn på reglene om arverett, kan det være greit å si noen ord om hvorfor det er gitt regler som fastslår hvem som har rett på arv når noen dør. Reglene gir for det første en stor grad av forutsigbarhet og visshet om at det man etterlater seg blir fordelt og tatt hånd om etter at man selv er borte. Fra arvingenes ståsted kan man si at det arveretten knytter seg nært til de mellommenneskelige båndene man hadde til avdøde, enten i kraft av å være familie eller som testamentsarving. Dette gjelder åpenbart ikke uten unntak, da man kan arve fra familie man aldri har møtt eller testamentere bort det man eier til totalt fremmede om man måtte ønske det. Reglene om arverett er også til en viss grad prosessbesparende og konfliktløsende, i og med at de for de fleste tilfeller oppstiller en klar fordeling som arvingene ikke kan motstille seg. Heller ikke dette gjelder uten unntak – det kan oppstå stygge konflikter og uenigheter i forbindelse med arveoppgjør, selv i de beste familier.
I norsk rett kan arverett oppstå på to ulike måter: Etter loven, også kalt legalarv, og etter testament, også kalt testamentarv.
Etter arveloven fordeles arven etter et parentalsystem. Dette systemet går ut på at arvelaters slektninger deles opp i arveklasser etter hvor nært beslektet de var med avdøde. I norsk arverett opereres det med tre arveklasser. Disse kommer vi tilbake til.
Enkelt forklart: Arveklassene er delt inn etter hvor nært man er beslektet med arvelater/avdøde. Det er kun den/de som tilhører den nærmeste arveklassen som har arverett. Jo nærmere beslektet, dess sterkere/bedre arverett har man.
I tillegg til legalarven står alle fritt til å tilgodese den eller dem de måtte ønske etter sin død i et testament. Testasjonsretten er imidlertid betinget av at arvelovens ufravikelige regler om barns, ektefelles og samboers arverett ikke brytes. Den er med andre ord ikke fri slik den er i andre land, for eksempel USA, hvor man i prinsippet står fritt til å gjøre sine barn og øvrige slektsarvinger arveløse hvis man ønsker det.
Det er spesielle regler som kan tre i kraft ved arv av landbrukseiendom - les mer om det i vår artikkel om odelsrett,
De mest sentrale lovene på arverettens område er arveloven og skifteloven. Sammen fastsetter disse to lovene arvereglene og regulerer gjennomføringen av dødsboskiftet. Begge lovene er gamle, henholdsvis fra 1972 og 1930, og kan være vanskelige å forstå.
En ny arvelov trådte i kraft 1. januar 2021. Den nye loven viderefører i all hovedsak reglene som gjaldt fra før, men den er noe oppdatert og endret. En av de viktigste endringene er en økning av pliktdelsarven og justering i tråd med grunnbeløpet. Etter den gamle arveloven var pliktdelsarven begrenset til 1 million kroner per arvelinje, mens den nye loven setter grensen på 15G.
En annen sentral endring er avviklingen av det kvalitative pliktdelsvernet. Dette betyr at man som arvelater i testament kan bestemme at en livsarving har rett på en bestemt gjenstand, selv om gjenstandens verdi er høyere enn det livsarvingene har rett på. Det er imidlertid en forutsetning av arvingen betaler mellomlegget tilbake til boet. Denne endringen er særlig praktisk i forbindelse med familiehytter.
Et sentralt prinsipp innen den norske arveretten er testasjonsfriheten. Dette går ut på at enhver har mulighet til å opprette et testament som kan fravike den fordelingen av arv som loven stiller opp. Testamentet går foran loven i slike tilfeller, men det stilles krav til både utforming og innhold. Dette kommer vi tilbake til.
De som har arverett etter loven er de tre arveklassene, ektefelle og samboer med felles barn.
De tre arveklassene er som følger:
Arveklasse 1: Her finner vi avdødes livsarvinger, altså avdødes barn, eller deres barn.
Arveklasse 2: Her finner vi avdødes foreldre eller søsken, eller deres barn (nevøer og nieser).
Arveklasse 3: Er avdødes besteforeldre eller deres barn (tanter, onkler og deres barn). Barn av kusiner og fettere arver ikke. Oldeforeldre eller tremenninger har heller ikke arverett etter avdøde.
Dersom en (eller flere) i arveklasse 1 er i live, utelukker dette arveretten for de øvrige klassene. Det er med andre ord kun de nærmeste levende slektningene som har arverett etter loven.
I det følgende skal vi ta for oss de mest «aktuelle» formene for arverett som følger av arveloven, nærmere bestemt ektefellers, barns og samboeres arverett.
Dersom avdøde var gift på dødstidspunktet, har gjenlevende ektefelle rett på arv.
Dersom avdøde etterlater seg barn, har ektefellen rett på en fjerdedel av arven. Dette gjelder også der avdøde kun har særkullsbarn, altså barn med en annen enn gjenlevende ektefelle.
Hvis avdøde ikke hadde barn, men hadde foreldre eller søsken i live, har ektefellen rett på halvparten av boet. Det er viktig å merke seg at foreldre og søsken har arverett, og at ektefellen ikke arver alt i disse tilfellene.
Denne arveretten kan ikke reduseres i testament, med mindre gjenlevende ektefelle har blitt gjort kjent med dette.
Ektefellen har alltid rett på minstearv. Minstearven er det minimumsbeløp gjenlevende har rett på etter førsteavdøde ektefelle, og kan ikke begrenses i testament. Hvor stor minstearven er avhenger av hvilke andre arvinger avdøde etterlater seg. Hvis avdøde har barn, har ektefellen uansett rett på minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp, selv om dette er mer enn en fjerdedel av boet. Hvis avdøde etterlater seg foreldre eller søsken i live, er minstearven seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Ektefellers rett på minstearv går foran livsarvingers pliktdelsarv. Dette medfører at ektefellen kan ende opp med å arve alt i mindre dødsbo.
Ektefellers arverett kan utvides ved testament. Dersom avdøde har livsarvinger går deres rett på arv foran testamentarven til ektefellen. Hvis det ikke finnes noen livsarvinger står ektefeller fritt til å testamentere alt den etterlater seg til den gjenlevende. Se også vår artikkel om ektefellers arverett.
Barn har rett på 2/3 av sine foreldres formue etter deres død i såkalt pliktdelsarv. Denne pliktdelsarven er imidlertid begrenset til 15 G per barn. Denne begrensningen har imidlertid kun selvstendig betydning ved større bo. I de tilfellene det er aktuelt å begrense pliktdelsarven må dette gjøres i testaments form. Har ikke avdøde skrevet noe testament der det klart kommer frem at hvert barn kun arver en million kroner hver, har de rett på 2/3 av formuen delt mellom seg.
Dersom avdøde ikke hadde ektefelle eller samboer, og det ikke er skrevet noe gyldig testament, er hovedregelen at barna arver alt, og at det deles likt mellom barna/hvert barns «gren».
Det er imidlertid viktig å huske på at arveretten ikke er et krav på arv. I dette ligger at foreldre står fritt til å bruke, forbruke, gi bort og selge alt de eier forut for sin død, og på denne måten avkorte eller bruke opp barnas arv. Foreldre kan også forfordele et eller flere barn på de øvrige barnas bekostning. Det er for eksempel fullt lovlig å gi bort hytten til én datter og ingenting til den andre uten at dette skal avkortes når arven fordeles. For grensen mellom gaver som ikke skal avkortes ved oppgjøret av et dødsbo og forskudd på arv, se vår artikkel om forskuddsarv her. Foreldre står videre fritt til å bestemme i testaments form at ett barns arverett skal begrenses til pliktdelsarven, mens det andre barnet skal arve resten.
Alle barn av arvelater har lik rett på arv etter sin avdøde forelder. Det skilles altså ikke mellom adopterte og biologiske barn, felles barn og særkullsbarn – alle barn har etter loven rett på sin pliktdelsarv. Særkullsbarn har imidlertid en rett til å få sin del av arven utbetalt straks dersom lengstlevende ønsker å sitte i såkalt uskiftet bo.
En samboer har ikke rett på arv etter avdøde i samme utstrekning som en ektefelle. Mens ektefeller får arverett ved ekteskapsinngåelsen (og mister den ved skilsmisse) får ikke samboere en rett på minstearv med mindre det er felles barn med i bildet (omskriv). Samboere er med andre ord ikke sikret i samme grad ved dødsfall som ektefeller. Dette er i aller høyeste grad et politisk spørsmål, og det er ikke utenkelig at dette endres.
Hovedregelen om samboers arverett er per i dag som følger: Hvis gjenlevende samboer har, har hatt eller venter felles barn med avdøde, har den rett på minstearv.
Vilkåret om at samboere har, har hatt eller venter felles barn sammen kan i noen tilfeller by på problemer. Et eksempel på slike tvilstilfeller er der en gravid samboer og det ufødte barnet dør. Det følger av forarbeidene til arveloven at vilkåret om å vente felles barn er oppfylt selv om barnet ikke blir levende født, og at gjenlevende samboer i den forlengelse har rett på arv etter avdøde.
I tillegg til regelen om minstearv for samboere med felles barn, er det i arveloven inntatt en regel om såkalt utvidet testasjonsrett for samboere. Denne regelen søker å forhindre urimelige utfall som følge av vilkåret om felles barn, og åpner for at samboere kan tilgodese hverandre i testament med inntil 4G. Denne retten til arv etter avdød samboer går foran eventuelle særkullsbarns rett på sin pliktdelsarv etter avdød mor eller far.
Den arveretten vi til nå har omtalt følger direkte av arveloven. Arv etter loven er imidlertid ikke den eneste måten å oppnå arverett på – man kan også få arverett som følge av en bestemmelse i et gyldig testament.
Arveloven oppstiller visse krav til testamenter, både til form og innhold. Disse må være oppfylt for at testamentet skal være gyldig og stå seg mot andre arvingers innsigelser og protester.
I testaments form kan man altså, i tråd med arvelovens regler, testamentere bort hele eller deler av sin formue til personer som ikke er arvinger etter loven. Hvorvidt man kan rå over hele sin formue eller ikke i testament avhenger av om man har ektefelle, samboer eller livsarvinger som har rett på sin del av dødsboet eller ikke. Har man det vil deres rett i dødsboet gå foran et gyldig testament, og enten redusere testamentarvingenes rett til arv, eller utslette den helt, alt avhengig av hvor stort boet er.
Eksempel 1: A er enslig og barnløs og etterlater seg en formue på 1 million kroner, men med et gyldig testament der hun testamenterer bort alt til sin beste venninne C.
Eksempel 2: K er gift med to barn. Dødsboet er på 1 million kroner. I testament har K etterlatt 250 000 kroner til sin nabo, I. Ks ektefelle har rett på sin minstearv, i dette tilfellet 4G, som tilsvarer i underkant av 400 000 kroner, ettersom en fjerdepart utgjør et mindre beløp. Etter at ektefellen har fått sin minstearv, gjenstår det 600 000 kroner i boet. Ks to barn har rett på sin pliktdelsarv, altså to tredeler av dødsboet. I dette eksempelet blir pliktdelsarven 666 667 kroner. Siden boet ikke er stort nok til å dekke hele pliktdelsarven, skal barna dele det som er igjen. Her ser vi altså at boet ikke er stort nok til å dekke samtlige arvingers rett på arv, og testamentarvingen må derfor vike for legalarvingene.
Arveloven åpner for at enhver arving kan gi avkall på arv man har rett på. Hvis man som arving ønsker å gi avkall på en arv, må dette gjøres mens arvelater fortsatt er live. Et avslag på arv er noe som skjer etter arvelaters død. Det er altså tidspunktet for dødsfallet som skiller mellom avkall og avslag.
Hvis en arving avslår hele eller deler av sin arverett etter arvelaters død, strykes denne fra arveavtalen. Arven fordeles da som om den som har gitt avslag var død før arven har falt. Hvis man har livsarvinger fordeles arven likt mellom disse. Hvis den som avslår arven ikke har livsarvinger, står den friere til å bestemme hvem som skal motta arven. Det kan for eksempel bestemmes at avslaget skal gis til fordel for en medarving.
Avkall på den annen side innebærer at en arving takker nei til en ventende arv. Avkallet må gis til arvelater, og kan gjelde enten hele eller deler av arven. Man kan altså gi avkall på en bestemt gjenstand i arvelaters bo dersom man ønsker det. Resultatet av et avkall er at arvingen ses bort fra på arveavtalen. Dette betyr at eventuelle livsarvinger av arvingen som gir avkall ikke kan tre inn som arvinger, slik de kan ved et avslag.
Et avkall kan gis både muntlig og skriftlig, men det må gis til arvelater for å være gyldig. Hvis arvingen i ettertid angrer seg og ønsker å tilbakekalle avkallet, må arvelater godkjenne dette.
Som det fremgår av denne artikkelen har vi i Norge en gjennomregulert arverett, og dersom man ikke ønsker å fravike lovens regler om fordelingen trenger man ikke å foreta seg noe forut for sin død.
Hvis man derimot ønsker en annen fordeling av det man etterlater seg, må man ordne dette i et testament. Dersom man har livsarvinger eller ektefelle/samboer med rett på arv må man ved utformingen av testamentet ta høyde for deres rett i dødsboet. I slike tilfeller vil det kunne lønne seg å få advokatbistand, ettersom advokater har en bedre oversikt og forståelse av reglene, og er bedre i stand til å luke ut ugyldige og ikke-gjennomførbare testamentbestemmelser. Ved å få advokathjelp er man også sikret mot at arvingene trekker testamentets gyldighet som sådant i tvil når boet skal fordeles.
Utover kravene til gyldig innhold stilles det også krav til testamentets form. Advokatbistand er den beste måten å forsikre seg om at formkravene er oppfylt, og at ikke en formfeil medfører at hele testamentet kjennes ugyldig etter ens død. Dette gjelder uavhengig av om det finnes legalarvinger som det må tas hensyn til ved utformingen – formkravene må alltid være oppfylt.
Videre kan det være lurt å få bistand fra en advokat dersom man ønsker å gi en ren gave til en arving, altså en formuesoverføring som ikke skal trekkes fra ved fordelingen av arven. Hvis det ikke kan dokumenteres i ettertid at overføringen var en gave og ikke ment som forskuddsarv, kan det fort komme krav fra de andre arvingene om at gavens verdi skal trekkes fra mottakers arv.
Arverett er et av de få «livsområdene» der ektefeller og samboere ikke er likestilt. Ektefeller har en mye sterkere rett på arv ved førsteavdødes dødsfall enn en samboer har. Dette er i aller høyeste grad et politisk spørsmål, og det er ikke utenkelig at dette vil endre seg med tiden og regjeringsskifte. Lovendringer tar imidlertid tid, og siden lover ikke kan gis tilbakevirkende kraft vil ikke en endring som bedrer samboers arverett tre i kraft på flere år.
Arverett er et betent tema, og oppleves ofte som et vanskelig tema å prate om. Et godt råd er likevel å prate om hvordan man tenker at arven skal fordeles med alle arvingene. På denne måten kommer ikke eventuelle forfordelinger eller andre løsninger som en overraskelse på noen, og man får en mulighet til å forklare hvorfor fordelingen blir som den blir. Det kan for mange oppleves som urettferdig og uforståelig dersom man etter et dødsfall finner ut at avdøde har fordelt arven på en «utradisjonell» måte, og i verste fall kan det føre til konflikter innad i familien.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
