advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om pasientskader? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva en pasientskade er, erstatningen man kan få og erstatningspostene, vilkårene for å få erstatning, forholdet til uventede skader, eksempler, og mye mer. Les våre beste råd om pasientskader og unngå de vanligste feilene.
En pasientskade er en skade som skyldes en svikt ved medisinsk behandling. En pasientskade gir grunnlag for pasientskadeerstatning. Alt fra små til store skader omfattes, samt dødsfall. Det eneste kravet er at skaden må være en følge av svikten ved den behandlingen man har fått utført.
Pasientskadeloven, som er grunnlaget for pasientskader og pasientskadeerstatning, dekker all medisinsk behandling i det offentlige, eller private sykehus med offentlig avtale. Det er ikke av betydning hvem som er skyld i skaden; uansett om det er en assistent, kirurg, sykepleier eller tannlege som utfører behandlingen som forårsaker skaden, kan pasienten ha krav på erstatning.
Det meldes inn omkring 5000 skader til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) hvert år. Omkring 40 % av disse godkjennes som pasientskader. Det er imidlertid grunn til å tro at ikke alle pasientskader meldes inn, slik at det i realiteten er flere.
Pasientskader og pasientskadeerstatning reguleres av Pasientskadeloven fra 2001. Loven trådte i kraft først i 2003. All behandling i det offentlige helsevesenet, samt private sykehus og spesialister med offentlig avtale, omfattes av loven.
I utgangspunktet gjelder loven bare behandlingen som har skjedd i Norge. Det er likevel gjort unntak for helsetjenester i utlandet som utføres i medhold av pasient- og brukerrettighetsloven, eller helsetjenester etter oppdrag fra norske myndigheter. Dette gjelder for eksempel situasjoner der pasienten ikke har fått den nødvendige hjelpen vedkommende har krav på innen fristen, i Norge.
Loven gjelder, som sagt, bare private sykehus og behandlere som har offentlig avtale. Dersom man påføres en pasientskade hos behandlere som ikke omfattes av loven, må erstatning søkes direkte av den som har behandlet. Slike behandlere er lovpålagt å ha ansvarsforsikring for pasientskader. Dette medfører som regel strengere krav knyttet til bevis og lignende.
På grunn av pasientskadelovens store dekningsområde, vil omkring alle skader potensielt kunne være pasientskader. Det eneste kravet er at skaden skyldes en svikt ved behandlingen.
Pasientskader kan være alt fra fødselsskader, for sen diagnose eller feildiagnostisering, hjerneslag, infeksjon og nerveskade, til skade etter tannlegebehandling, store og sjeldne eller uventede skader eller skader som skyldes en vaksine. Også dødsfall som skyldes en svikt i behandlingen kan utgjøre en pasientskade.
Skader som skyldes selve grunnlidelsen man behandles for, er ikke pasientskader. Dette er den vanligste årsaken til at NPE gir avslag.
Det finnes flere praktiske eksempler som gir en retningssnor for hva som er en pasientskade og ikke. Enkelte eksempler er fra rettspraksis, andre fag NPEs egne fagnotat.
I HR-2018-2080-A døde en 15 år gammel gutt på sykehuset etter en svikt ved helsehjelpen han mottok. Moren til gutten fant ham død, og den psykiske skaden hun ble påført som en følge av dette, var grunnlag for pasientskadeerstatning.
Rt. 1998 s. 1336 gjaldt en kvinne som fikk totalruptur under en fødsel. Dette førte til at hun, etter mange operasjoner, fikk utlagt tarm. Dette ga imidlertid ikke grunnlag for erstatning. Totalrupturen var hennes grunnlidelse, og selv om det endte med utlagt tarm, var hun blitt behandlet riktig.
I ett fagnotat har NPE beskrevet at en pasient som falt på grunn av glatt gulv på vei fra venterommet og inn til konsultasjonen, ikke var “i en behandlingssituasjon” og dermed ikke hadde krav å erstatning. Dersom pasienten hadde blitt fulgt og støttet av en vernepleier, hadde situasjonen vært annerledes, fordi vernepleieren yter helsehjelp, og pasienten befinner seg derfor i en behandlingssituasjon.
Besøkende som blir skadet, vil ikke være påført en pasientskade. Dette gjelder, for eksempel, dersom man blir smittet av andre pasienter eller skadet i forbindelse med et besøk på sykehus. Disse er ikke i en behandlingssituasjon, men er heller offer for uheldige omstendigheter.
De siste fem årene har antallet saker mottatt av NPE lagt stabilt på 2600-2850 saker. I 2018 var tallet 5676 og i 2019 var det 5696. Dette følger av NPEs offentliggjorte statistikk.
I 2017 behandlet NPE 4253 saker om pasientskader, hvor 29 % fikk medhold. I 2018 gikk andelen medhold noe ned, til 28 % av de totalt 4403 sakene. Andelen som fikk medhold holdt seg stabil på 28 % i 2019, men antallet saker økte til 5115.
Den største årsaken til svikt i behandling var i både 2018 og 2019 feil behandlingsteknikk eller metode, med ufullstendig eller ikke igangsatt behandling eller undersøkelse på andreplass og ikke grunnlag for operasjon eller behandling på tredje plass.
Pasientskade er navnet på den skaden man påføres som en følge av svikt ved behandlingen man får. For å bedre forstå hva pasientskader er og hva man kan ha krav på, er det nyttig å se på hvilke vilkår som må være oppfylt for å få erstatning, hvordan man fremmer et erstatningskrav, hvordan man klager og foreldelse.
For å kunne ha krav på erstatning, er det tre grunnleggende vilkår som må være oppfylt. Det må foreligge et ansvarsgrunnlag, det må være årsakssammenheng og man må være påført et økonomisk tap. For pasientskader vil det si at man må være påført en pasientskade som skyldes en svikt i behandlingen, som har ført til et økonomisk tap, og kravet kan ikke være foreldet.
Det kreves for det første at skaden skyldes svikten i behandlingssituasjonen. Den vanligste årsaken til avslag på søknad om pasientskadeerstatning er et skaden pasienten er blitt påført, skyldes selve grunnlidelsen man behandles for. Unntak er gjort dersom man påføres en skade av en vaksine, eller en særlig stor og sjelden eller uventet skade. Hvorvidt en skade er særlig stor og sjelden, eller uventet, beror på en objektiv vurdering, basert på hva man normalt kan forvente.
Videre må man være påført et økonomisk tap. Pasientskaden må altså ha ført til kostnader og utgifter man ellers ikke ville hatt om man ikke var blitt påført skaden. Det er nettopp dette erstatningen skal dekke. Beløpet må være minst 10.000 kroner for å få erstatning av NPE. Tap under dette må kreves dekket av behandlingsstedet.
Også fra kravet om økonomisk tap er det gjort unntak, dersom man påføre en omfattende og varig skade. Da vil man kunne ha krav på ménerstatning.
Utgangspunktet i norsk erstatningsrett er at erstatningen skal dekke det fulle økonomiske tapet; man skal stilles i samme posisjon som om skaden aldri hadde skjedd. Under dette er det flere erstatningsposter.
Dersom man mener man er påført en pasientskade, rettes erstatningskravet mot NPE. NPE innhenter den nødvendige informasjonen om skadehendelsen, som som regel utgjør journaler og uttalelser fra behandlingsstedet. Når de føler de har nok informasjon, sendes saken til én eller flere sakkyndige, som så vurderer om det er begått en feil. Hvis det er begått en feil, er denne feilen årsaken til skaden? Dette får pasienten også anledning til å uttale seg om, før saken avgjøres.
Det er NPE som avgjør om det foreligger grunnlag for erstatning. Hvis det gjør det, setter de i gang med å utmåle erstatningen. Hvis ikke, får man avslag på kravet sitt. Dette kan påklages.
Dersom man er uenig i NPE sitt vedtak, kan man klage til Pasientskadenemnda. Dette må gjøres innen tre uker fra man mottok vedtaket, og saksbehandlingen er gratis.
Klagen sendes til NPE, som så vurderer saken på nytt. Dersom vedtaket endres starter NPE en ny utmåling. Hvis det ikke endres, sendes vedtaket, klagen og saksdokumentene til Pasientskadenemnda, som behandler saken på nytt.
Det hentes gjerne inn en ny sakkyndig vurdering når saken kommer til Pasientskadenemnda. Sekretariatet utreder saken og sender så en innstilling til nemnda, som behandler saken i nemndmøte.
Dersom man er uenig i Pasientskadenemndas vedtak, kan saken bringes inn for domstolen.
Du kan lese mer om Pasientskadenemnda her.
For å ha krav på erstatning, kan ikke kravet ha gått tapt på grunn av passivitet. Det er dette som kalles foreldelse. Fristen for å fremsette krav til NPE er senest tre år etter at pasienten forstod eller burde ha forstått at skaden skyldtes svikten i behandlingen. Krav kan fremmes senest 20 år etter behandlingen eller mangelen på behandlingen skjedde, uansett om man har den nødvendige kunnskapen eller ikke.
Dersom man lurer på om man er blitt påført en pasientskade, kan man kontakte en advokat. Det finnes mange advokater med helserett som sitt spesialområde, og som kan avklare de spørsmålene man måtte ha.
I tillegg kan en advokat bistå med å søke om erstatning fra NPE, og bidra til å fremme et velbegrunnet erstatningskrav slik at man får dekket alle sine utgifter. Det er mange vanskelige juridiske og medisinske spørsmål som kan dukke opp når man søker erstatning, i tillegg til alle dokumentene, kravene, vilkårene og så videre. I slike situasjoner vil en advokat kunne være en god støtte.
Dersom skaden aksepteres som en pasientskade, dekker NPE utgiftene knyttet til juridisk bistand. Før dette må man i utgangspunktet dekke advokatutgiftene selv, med mindre man har problemer med språk eller typen kommunikasjon. Enkelte forsikringer inneholder også rettshjelpsforsikring som vil kunne dekke en viss andel av advokatutgiftene man har.
Det er dessverre vanlig å havne i en diskusjon om hvor stor erstatningen skal være, og hvordan den skal utmåles. Dette er også en situasjon hvor en god, erfaren advokat vil være god hjelp. En advokat med erfaring fra pasientskadeerstatninger vil kjenne godt til rettspraksis, og også vite hvordan erstatningen på best måte utmåles. Et slikt velbegrunnet krav vil kunne bidra til å øke sjansene for en større erstatning.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
