advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om erstatningsrett? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva erstatningsrett er, erstatningsrettens historie, hensynene bak rettsområdet, forskjellen på erstatning i og utenfor kontrakt, vilkårene for å få erstatning, og mye mer. Les våre beste råd om erstatningsrett og unngå de vanligste feilene.
Når en skade er voldt, er erstatningsrett en fellesbetegnelse for betingelsene for erstatningsansvar og erstatningsplikt - altså, når en skade skal erstattet - og reglene om utmåling av erstatningskravet - altså, størrelsen på erstatningen.
Erstatningsrett er altså reglene og vilkårene for å kreve økonomisk kompensasjon for påført tap eller skade, og hvordan erstatningen skal utmåles. Erstatningen er den godtgjørelsen man mottar i penger for påført skade eller tap. Man kan bare motta penger for økonomisk tap eller ikke-økonomisk skade; det er ikke mulig å kreve gjenstander.
Tradisjonell erstatningsrett er begrenset til erstatning for skade som er påført av handlinger utenfor kontraktsforhold. Dette kalles delikter. Motsetningen er erstatning for skade på grunn av brudd på en kontrakt mellom to parter.
Et erstatningskrav er det kravet man har på penger, som et plaster på såret for skade man er påført. Kravet baserer seg på det dokumenterte økonomiske tapet.
Skadevolder er det man kaller den som har påført skade, mens skadelidte er den som er påført en skade. Skadevolder påfører altså skadelidte en skade.
Erstatningsrett i den moderne form vi kjenner er et knapt 150 år gammelt rettsområde. Lovgivningen spiller historisk sett en beskjeden rolle, og det er rettspraksis og juridisk teori som har vært dominerende i alle disse årene. Høyesterettsdommer Karsten Gaarder uttalte en gang at “på intet annet område er domstolenes rettsskapende virksomhet trådt så klart fram som i erstatningsretten”.
I 1950 la en rekke sakkyndige, blant annet professorer og høyesterettsadvokater, frem utredninger hvor de fremholdt at erstatningsretten burde lovreguleres. Når prinsipper utarbeidet i rettspraksis samles i en eller flere lover, blir rettsområdet mer tilgjengelig for publikum, og også mer oversiktlig og klart. På den måten er det enklere å innrette seg etter lovene og reglene i samfunnet man lever i. Særlig ble det pekt på behovet for å lovfeste ansvar for skade voldt av barn og ungdom, og det offentliges og andre arbeidsgiveres erstatningsansvar.
I dag spiller lovgivning en noe større rolle, og det er kommet flere lover som regulerer erstatningsansvar i gitte tilfeller, som for eksempel skadeserstatningsloven fra 1969 (skl.). Det er imidlertid lite konkrete regler i lovene, og rettsområdet som sådan er preget av dommerens skjønnsmessige vurdering. Dette er en av årsakene til at rettspraksis fortsatt spiller en sentral rolle i erstatningsrett.
Skadeserstatningsloven er et eksempel på gammel rettspraksis som er blitt kodifisert og samlet i en lov. Loven er delt opp i seks kapitler, som omhandler forskjellige områder av erstatningsretten.
I tillegg til skl. finnes det noen spesiallover, som forurensningsloven fra 1981 (kapittel 8), produktansvarsloven fra 1988, kjøpsloven fra 1988 (spesielt kapittel 10), forbrukerkjøpsloven fra 2002 (spesielt kapittel 11), bilansvarsloven fra 1961, pasientskadeloven fra 2001 og mange flere.
Selv om flere erstatningsrettslige prinsipper nå er lovfestet, er det viktig å huske at erstatningsrett er et rettsområde med mye rom for skjønn. Dommere kan være uenige, og det betyr at det kan eksistere flere dommer om den samme problemstillingen, med forskjellige resultat.
Norsk erstatningsrett har en lang historie, med røtter så langt tilbake som gammelgermansk rett. Hovedregelen på den tiden var at skade kunne kreves erstattet uavhengig av om skadevolder hadde utvist skyld eller ei. Først med det romerskrettslige tankemønsteret kom tanken om at erstatning måtte være betinget av skyld. Dette var i tråd med de liberalistisk-individualistiske holdningene som influerte norsk rett.
Reglene om objektivt ansvar for farlige bedrifter, slik vi kjenner dem idag, kom ikke før på 1800-tallet. Grunnlaget for utviklingen av denne læren var at bedrifter ble dømt selv om de ikke hadde utvist skyld.
I dag er det like mye skyld som objektive forhold i erstatningsretten. Det vanligste ansvarsgrunnlaget er ulovfestet culpaansvar, også kalt uaktsomhetsansvar, hvor man spør seg om skadevolderen har vært så aktsom som hun burde være.
Det er fire hovedsakelige hensyn bak erstatningsretten, som totalt utgjør den erstatningsretten Norge har.
Reparasjon: Først og fremst skal erstatningen reparere det tapet skadelidte er påført av skadevolder. Dette utgjør som regel det økonomiske tapet. Kun i enkelte, særlige tilfeller er det mulig å få erstatning for ikke-økonomisk tap, såkalt oppreisning eller erstatning for “tort og svie”.
Gjenoppretting: Erstatning skal gjenopprette skadelidtes økonomiske situasjon. Det sies gjerne at erstatning skal sette skadelidte i samme situasjon som før skaden inntraff, eller som om skaden aldri hadde skjedd. Årsaken til dette er at samfunnet har behov for økonomisk trygghet omkring skader man utsettes for uten selv å ha skyld.
Prevensjon: Reglene i erstatningsretten skal hindre at skader skjer, samt motivere til å unngå at man volder skade eller i hvert fall unngå at det skjer igjen. Dersom man vet at man blir erstatningsansvarlig når man er uaktsom, vil risikoen for at man er uaktsom være mindre.
Pulverisering: Dette går ut på at tapet fordeles på forsikringstakere ved at erstatningen finansieres av mange forskjellige forsikringstakere sine forsikringspremier. Erstatningen blir som et pulver som fordeles på mange.
De mest nærliggende områdene, som har en felles funksjon med erstatningsrett, er forsikring, trygd og straff. Felles for dem alle er at de skal redusere de økonomiske følgene av en skade, enten det er skade på en person eller skade på en ting.
Trygdesystemet utbetaler støtte avhengig av skadetype og skadeomfang. Årsaken til skaden er imidlertid irrelevant, men utbetaling forutsetter medlemskap i trygden. Dette er, for eksempel, ytelser fra NAV. Trygdesystemet representerer reparasjonshensynet godt.
Forsikring og utbetaling fra forsikringsselskapet bygger på avtale med forsikringsselskapet. Dersom man har bilforsikring, vil man få utbetalt penger dersom en annen bilist krasjer i ens egen bil. Forsikring representerer pulverisering- og reparasjonshensynene.
Straff skal fungere preventivt, ved at de som begår straffbare handlinger straffes. På den måten slår man ned på uønsket oppførsel i samfunnet, og reduserer risikoen for at noe lignende skjer igjen.
Det er vanlig at det også reises krav om erstatning i saker som egentlig omhandler noe annet. For eksempel kan en arbeidstaker som mener hun er urimelig oppsagt, kreve å få stillingen tilbake og erstatning fra arbeidsgiver for påført økonomisk tap. På samme måte kan en opphaver som mener noen andre bruker hans verk uten rett til det, kreve at bruken opphører og erstatning for påført økonomisk tap.
Det skilles gjerne mellom erstatningsrett i og utenfor kontrakt. Årsaken til det er at de rettslige grunnlagene er forskjellige, og det er forskjellige prinsipper som legges til grunn når man skal vurdere et erstatningskrav.
Erstatningsrett utenfor kontrakt er det vi kaller vanlig erstatningsrett, som er det denne artikkelen handler om. Dette kan du også lese mer om i vår artikkel om erstatningsrett.
Erstatningsrett i kontrakt er derimot litt annerledes. For slike erstatningskrav er det kontrakten som er grunnlaget for å vurdere om man har krav på erstatning, og det er kontraktsrett eller avtalerett som utgjør bakteppet. Man må altså se på kontrakten og avtalerettslige regler og prinsipper for å bestemme om man oppfyller kravene til erstatning.
Hvis det er tale om erstatning både i og utenfor erstatning kan man velge hvilken type erstatningskrav man vil reise; erstatningskrav i kontrakt, erstatningskrav utenfor kontrakt eller en blanding. Valget kan man ta basert på hva som vil føre best frem, se for eksempel Rt. 2007 s. 1665 hvor en vekter som var straffedømt for å ha tent på en bygning han hadde ansvar for å passe på. Både arbeidsgiveransvaret etter skl. § 2-1 nr. 1 og kontrakten mellom skadelidte og skadevolders arbeidsgiver var mulige ansvarsgrunnlag.
Erstatningsrett er selve det rettsområdet knyttet til vilkårene for og utmålingen av erstatning. For å forstå omfanget av dette, kan det være nyttig å se på andre tilknyttede emner, som vilkårene for erstatning, utmåling av erstatningen og forskjellige typer skader som kan gi grunnlag for erstatning.
For å få erstatning, uavhengig av type erstatning og skade, er det hovedsakelig tre kumulative vilkår som må være oppfylt. At de er kumulative betyr at alle vilkårene må være oppfylt; det holder ikke med ett eller to.
For det første må skadelidte som en hovedregel være påført et økonomisk tap. Skaden må altså la seg verdsette økonomisk. For at en skade skal være erstatningsrettslig relevant, må den ha en negativ effekt som lar seg verdsette i penger.
Det kan være tale om en personskade, en tingskade, eller en tredjemannsskade - det spiller i utgangspunktet ingen rolle hva slags skade det er snakk om. Ved en personskade vil man ofte ha krav på erstatning for økonomisk tap, samt oppreisning, mens ved en tingskade er det tingens økonomiske verdi som erstattes, ikke den personlige affeksjonsverdien tingen har for eieren. Tredjemannsskade er økonomisk tap en tredjemann lider på grunn av skaden skadelidte er påført. For eksempel kan arbeidsgiver lide et økonomisk tap fordi arbeidstaker påføres personskade. Dette skal også erstattes.
For det andre må det foreligge et ansvarsgrunnlag. Årsaken til dette er enkel; hvis ingen kan holdes ansvarlige, er det heller ingen å kreve erstatning av. Ingen kan pålegges å betale erstatning uten at det er et grunnlag for det.
Det skilles mellom ansvar i og utenfor kontrakt. Fokuset her vil være ansvarsgrunnlag utenfor kontrakt. De to vanligste er culpa og objektivt ansvar.
Culpaansvar betyr ansvar på grunn av skyld. Skadevolder kan ha påført skadelidte skade både forsettlig og uaktsomt. Når en skade er voldt forsettlig betyr det at skadelidte gjorde handlingen med vilje. Når en skade er voldt uaktsomt betyr det at skadevolder har opptrådt klanderverdig; skadevolder burde reagert annerledes og avverget risikoen som utløste skaden. Culpaansvaret er utviklet i rettspraksis og teori, gjennom mange år.
Objektivt ansvar er ansvar uten skyld, og kan være både ulovfestet og lovfestet. Et eksempel på lovfestet objektivt ansvar er bilansvarsloven. Etter bilansvarsloven kan man bli ansvarlig for skade ens egen bil gjør uavhengig av om noen har skyld i skaden.
Ulovfestet objektivt ansvar er utviklet i rettspraksis og teori. Grunntanken er at den påstått ansvarlige er nærmere til å bære risikoen enn den skadelidte selv. Dette gjelder typisk farlige bedrifter som påfører ansatte eller miljøet skade, såkalt arbeidsgiveransvar. Hvis barnevernet blir erstatningsansvarlige overfor noen, er det barnevernet som sådan som blir erstatningsansvarlige, og ikke den konkrete saksbehandleren i saken.
For det tredje må det foreligge årsakssammenheng. Dette betyr at det økonomiske tapet på inntre på grunn av ansvarsgrunnlaget. Skadevolders skyld eller uaktsomhet må være en avgjørende grunn til at skadelidte påføres en skade. Hvis skaden hadde inntruffet uansett, er det ikke årsakssammenheng.
I Rt. 1992 s. 64 uttalte Høyesterett at den påståtte skadevolders handling må ha vært en ikke uvesentlig faktor i risikoutløsningen. Saken gjaldt p-pillebruk som skadelidte påstod at var årsaken til en hjernetrombose. Høyesterett fant at bruk av en bestemt p-pille var en nødvendig årsak til hjernetrombosen, muligens sammen med andre forhold, men slik at ingen av de mulige årsakene kunne være dominerende. Produsenten ble erstatningsansvarlig på objektivt grunnlag.
Utgangspunktet er at erstatningen skal dekke det økonomiske tapet fullt ut. Dersom skadelidte har skyld i skaden, kan det gjøres fradrag for dette, eller dersom det blir urimelig tyngende for skadevolder å betale. Også andre ytelser som trygde og pensjonsordninger eller lignende, kan det gjøres fradrag for.
Det er flere poster som kan være med i et erstatningskrav:
I tillegg vil enkelte tilfeller gi grunnlag for mènerstatning og oppreisning.
Oppreisning er en erstatning for såkalt “tort og svie” og skal utgjøre en slags kompensasjon for den krenkelsen man er blitt påført i forbindelse med skaden. Dette er mest aktuelt ved skade som er påført ved forsett eller grov uaktsomhet.
Mènerstatning er en erstatning man kan få dersom man er påført en varig skade av medisinsk art. For å være kvalifisert for slik erstatning må man ha blitt minst 15 % ufør, i minst 10 år. Utmålingen følger en formell og tabell, uten noe rom for skjønn, og baserer seg på en medisinsk erklæring fra en medisinsk sakkyndig.
Det er mange forskjellige typer skader som kan føre til erstatning. Reglene for skadene er noe ulike, men grunnvilkårene er de samme; økonomisk tap, ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng.
Voldsoffererstatning er en statlig ordning hvor man får erstatning fra staten dersom man er offer for en straffbar handling som krenket ens liv, helse eller frihet. Her kan du lese mer om voldsoffererstatning.
Personskadeerstatning er erstatning på grunn av en personskade man er påført. Dersom ulykken skyldes en bil, rettes kravet mot det forsikringsselskapet bilen er forsikret i. Alle bileiere må ha ansvarsforsikring. Dersom det er tale om en pasientskade, er det Norsk pasientskadeerstatning som administrerer utbetalingen. Her kan du lese mer om personskadeerstatning, og om pasientskadeerstatning.
Uansett hvilket grunnlag man har for erstatning, kan det være lurt å kontakte en advokat. Erstatningsrett er et komplisert rettsområde som i stor grad baserer seg på rettspraksis. Dette er en lite tilgjengelig rettskilde som er vanskelig å forstå for “mannen på gata”. Det kan være vanskelig å forstå hvilke krav som må være oppfylt, og hvilke regler som gjelder for den typen skade man er påført.
Det kan virke overveldende hvilke utgifter man kan kreve erstattet, hvordan man gjør det og hvem man skal rette krav mot. Alt dette vil en advokat kunne bistå med. I tillegg vil en advokat kunne bistå i mekling og under en eventuell rettssak.
I flere typer erstatningssaker vil man ha krav på å få dekket store deler av eller hele utgiften til juridisk bistand, for eksempel ved saker om kjøpsrett eller erstatning til voldsofre.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
