Vil du vite mer om kjøpsloven § 19? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva kjøpsloven § 19 gjelder, hva slike forbehold innebærer, vesentlighetskravet, opplysningssvikt, aktuelle misligholdsbeføyelser, og mye mer. Les våre beste råd om kjøpsloven § 19 og unngå de vanligste feilene.
Kjøpsloven § 19 er en viktig bestemmelse i den mest sentrale loven for kjøp og salg av løsøre i Norge. Loven gjelder i kjøp og salg mellom to privatpersoner eller to næringsdrivende; to personer med relativt lik stilling i kjøpet. § 19 gjelder ting solgt “som den er”.
§ 19. Ting solgt “som den er”. Auksjonssalg.
(1) Selv om tingen er solgt “som den er” eller med liknende alminnelig forbehold, foreligger mangel når
(a) tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirker på kjøpet,
(b) selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å rekne med å få, såfremt unnlatelse kan anatas å ha innvirket på kjøpet, eller
(c) tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.
(2) Selges brukte ting på auksjoner gjelder reglene i første ledd tilsvarende så langt de passer.
I bestemmelsen finner man regler om når det foreligger en mangel, til tross for at selger har tatt et slikt forbehold. Kort sagt kreves det noe mer, men det er ikke umulig å nå frem med et mangelskrav mot selger i slike tilfeller. Det kan være tale om en av de tre tilfellene nevnt i loven, eller dersom avtalen blir avtalerettslig ugyldig, for eksempel etter avtaleloven § 36.
Kjøpsloven fra 1988 (kjl.) er en lov som regulerer kjøp mellom to likestilte parter; enten to privatpersoner eller to næringsdrivende. De gode rettighetene en forbruker har etter forbrukerkjøpsloven (fkjl.), finner man ikke i like stor grad i kjl.
Dette er den mest overordnede loven innen kjøpsretten, og innebærer at det som oftest er denne loven man ser hen til hvis man har kjøpt eller solgt en vare. Mange av prinsippene i kjl. gjelder også på ulovfestet grunnlag, og kan derfor komme til anvendelse også i tilfeller som ikke omfattes av loven.
Dette er en ganske lang lov - 16 kapitler og 88 paragrafer - men de viktigste paragrafene er relativt enkle å forstå.
Det følger av § 3 i loven at den er fravikelig, det betyr at loven gjelder dersom ikke “annet følger av avtalen, etablert praksis mellom partene, eller handelsbruk eller annen sedvane som må anses bindende mellom partene”. Dette gir selger en relativt vid adgang til å ta forbehold ved et salg, som de som følger av § 19.
Formålet med slike forbehold er at selger fraskriver seg ansvaret for skjulte feil og mangler, som først viser seg etter kjøperen har overtatt tingen. Ved å inngå avtaler med slike klausuler, er det på mange måter slik at kjøper fraskriver seg retten til å gjøre mangel gjeldende, men selvfølgelig ikke uten begrensninger. Det er vanlig å innta slike forbehold i avtaler som gjelder kjøp og salg av brukte ting, for eksempel biler, båter, og lignende. Det er veldig vanskelig å forutse hva som skjer med tingen etter overtakelse, og på denne måten kan selger sikre seg ved at han eller hun ikke er ansvarlig for alle krav kjøper måtte ha.
Det er ikke noe spesifikt krav til hvordan et slikt forbehold skal være inntatt i kontrakten, men det må fremgå relativt klart, for eksempel ved å skrive at tingen “selges som den er”.
Det blir vanskeligere å nå frem med krav mot selger, i slike tilfeller, og tanken er at det er rettferdig at den nye eieren tar risikoen. Det betyr imidlertid ikke at det er umulig. I to tilfeller har man fortsatt mangelskravet i behold, enten når innholdsmanglene er vesentlige, eller dersom det foreligger opplysningssvikt på en av to måter, fra selger.
Den vanligste årsaken til at en ting solgt “som den er”, har en mangel, er fordi mangelen er det man kaller vesentlig. Denne adgangen følger av bokstav c i § 19. At tingen må være i “vesentlig dårligere stand” enn det kjøperen hadde grunn til å regne med, betyr at det foreligger et styrket mangelskrav og således en høyere terskel. I vanlige tilfeller er det nok at tingen er i dårligere stand, men her er det et krav om “vesentlig dårligere stand”.
Det er ikke enkelt å si hva dette faktisk har å si og det kan ikke fastlegges noe konkret. Det er imidlertid klart at det må foretas en bred helhetsvurdering, hvor alle forhold i saken as i betraktning. Det skal særlig tas hensyn til kjøpesummens størrelse. Hva hadde kjøperen grunn til å regne med på bakgrunn av prisnivået? Det er klart at man normalt kan forvente mindre av en bil som koster 50.000 kroner, enn en som koster 500.000 kroner.
Også ved heving stilles det krav om at mangelen er vesentlig. Det betyr ikke at vurderingen er identisk. Ved heving er hovedspørsmålet om kjøper har rimelig grunn til å si seg fri fra kontrakten, etter en helhetsvurdering basert på momenter som mangelens betydning for kjøper, mangelens økonomiske størrelse, selgers skyldgrad, og så videre. I et “som den er”-kjøp, er det ikke nødvendigvis sikkert at kjøper vil si seg fri fra kontrakten.
Opplysningssvikt foreligger dersom selgeren har gitt uriktige opplysninger, eller har holdt tilbake opplysninger om vesentlige forhold ved tingen. Begge disse tilfellene kan gi grunnlag for en mangel, også i et “som den er”-kjøp.
Uriktige opplysninger er regulert i bokstav a. Dette innebærer at tingen kan ha en mangel når tingen “ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk som kan antas å ha innvirket på kjøpet”. Innvirkningsvilkåret er anvendt mildt i praksis; det vil si at det normalt skal lite til for at man sier at de uriktige opplysningene skal ha påvirket avgjørelsen. Det er, for eksempel, nok å vise at prisen ville blitt litt annerledes.
Uriktige opplysninger kan gjelde mange forskjellige deler av kjøpet. Hvis selgeren sier at båten har gått knirkefritt i alle år, men den i realiteten har stoppet tre ganger den siste måneden, er dette en uriktig opplysning.
Ved uriktige opplysninger er det ikke noe krav om skyld fra selger sin side. Det vil si at selger ikke fritas fra ansvar selv om han eller hun var uvitende om at opplysningene som ble gitt, var uriktige.
Ved tilbakeholdte opplysninger, må det sees hen til bokstav b. Dette foreligger når selgeren ved kjøpet har “forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å rekne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet”. Det må være tale om viktige opplysninger, ettersom bestemmelsen omtaler dem som “vesentlige”. Heller ikke har skal innvirkningsvilkåret tolkes strengt.
I denne delen av bestemmelsen stilles det likevel krav til selgers skyld, ettersom han eller hun må ha kjent eller burde kjenne til opplysningene. Det er dette som omtales som at selger må ha vært uaktsom.
I tillegg til “som den er”-forbehold, kan det være tatt “liknende alminnelig forbehold”. Reglene gjelder også for slike forbehold.
Dette innebærer at ordlyden kan ha en annen ordlyd, men ellers relativt likt innhold. Det kan for eksempel brukes en ordlyd som “fri for selgers risiko”, “som vist”, “som den står”, og lignende. Dette likestilles med “som den er”-forbehold.
Dersom det foreligger en mangel etter kjl. § 19, kan kjøper rette krav mot selger. Det vanligste er å be om retting, omlevering, prisavslag eller heving. Disse skal kommenteres kort:
Dersom man mener en ting man har kjøpt med et “som den er”-forbehold har en mangel, er det samme regler som ellers. Man må reklamere innen rimelig tid, og senest innen to år. Reklamasjon bør skje via skriftlig melding til selger.
Ved auksjon, gjelder reglene i § 19 første ledd tilsvarende. Dette følger av andre ledd. Det betyr at en ting som er solgt “som den er” på auksjon, gir kjøper samme rettigheter, som dersom tingen er kjøpt utenom auksjon.
Kjøpsloven gjelder, som sagt, mellom to likestilte parter; enten to privatpersoner, eller to næringsdrivende. Dersom det er tale om en selger som er næringsdrivende og en kjøper som er en privatperson, omtales gjerne kjøperen som en forbruker, og da er det forbrukerkjøpsloven som gjelder.
Dette innebærer at dersom man kjøper en bruktbil av en forhandler, er det forbrukerkjøpsloven som kommer til anvendelse. Det gjelder da en mye lavere terskel for “som den er”-kjøp, og vurderingen er ikke så veldig mye strengere enn en normal mangelsvurdering.
Et av hensynene bak dette er at en næringsdrivende selger ikke skal kunne føre den normalt svakere kjøperen, bak lyset.
Dersom man har spørsmål om § 19, kan man ta kontakt med en advokat. Det gjelder enten man som selger har spørsmål om hvordan denne bestemmelsen skal praktiseres eller hva et slikt forbehold innebærer for deg som selger, eller man er en kjøper som har kjøpt en ting “som den er” og lurer på om man har et mangelskrav mot selger.
I slike saker kan det ofte oppstå mange og vanskelige spørsmål og vurderinger, som gjør saken vanskelig. Det kan derfor være lurt å kontakte en advokat med kjøpsrett som sitt spesialfelt. På denne måten vil saken bli klarlagt på best mulig måte, både faktisk og rettslig.
Dersom det er tale om utbedringskostnader over 15.000 kroner, anbefales det gjerne å kontakte en advokat. På den måten er man sikker på at man ikke “roter til” saken, og ødelegger sjansene sine.
Mange vil ha krav på å få dekket advokatbistand inntil en viss sum, via sin innboforsikring. Dette kan det være verdt å undersøke mulighetene for.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokater på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
Få tilbud om hjelp fra flere advokater nær deg, helt gratis og uforpliktende.
Gjør et smart juridisk valg