advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om erstatningskrav? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva et erstatningskrav er, hvilke vilkår som må være oppfylt, hvordan man skriver og fremmer et erstatningskrav, når et erstatningskrav forfaller, og mye mer. Les våre beste råd om erstatningskrav og unngå de vanligste feilene.
Erstatning er en kompensasjon for en negativ effekt, som kan verdsettes i penger. Typisk en kompensasjon for at noe negativt har skjedd deg. Et erstatningskrav er altså det kravet man har om å få betaling, som en måte å gjøre det bedre.
Det er mange forskjellige typer skader som kan føre til erstatningskrav. For eksempel kan det være en personskade, enten med vilje eller en ulykke, yrkesskade, eller en skade på en gjenstand, som en bil som får en bulk fordi en annen bilfører ikke følger med på veien.
De tre formene for erstatning er den tradisjonelle erstatningen, som er en kompensasjon for et økonomisk tap man er blitt påført, menerstatning og i visse tilfeller kan man bli tilkjent oppreisning. Det er likevel viktig å være klar over at utgangspunktet i Norge er at man skal få erstattet det økonomiske tapet man er påført - hverken mer eller mindre. Det er altså ikke rom for erstatninger i millionklassene for småting, slik det kan oppleves å være i USA.
Årsaken til at vi har regler om erstatning i Norge er fordi det er moralsk rett å ha krav på erstatning, når man påføres et tap i en eller annen form. I tillegg har det en slags preventiv virkning, ved at mannen på gata trolig er noe mer forsiktig når han vet han kan bli erstatningsansvarlig.
Dersom man utsettes for en ulykke, vil man kunne kreve erstatning selv om det ikke foreligger skyld. Vilkårene for å kunne kreve erstatning gjennomgås nærmere nedenfor. Det er imidlertid slik at dersom man, for eksempel, har fått en personskade gjennom voldshandlinger, kan man ofte kreve enda mer i erstatning fordi årsaken var at noen skadet deg med vilje - ikke en ulykke.
Både fysiske og psykiske skader, samt økonomisk tap, kan føre til at man har et erstatningskrav. Dersom barnevernet griper inn i en familie uten at vilkårene var oppfylt, og barnet som en følge av dette påføres en psykisk skade, kan både foreldre og barn kreve erstatning. Årsaken til dette er at det var en urettmessig inngripen av barnevernet, og dette var årsaken til skaden.
I denne artikkelen vil “skadelidte” og “skadevolder” brukes som en betegnelse på de to partene i en sak med et krav om erstatning. Skadelidte er den som er blitt påført et tap, mens skadevolder er den som påføre skadelidte dette tapet.
Erstatningsrett er et av de viktigste og mest grunnleggende rettsområdene vi har. Årsaken til dette er at erstatning skal gjenopprette rettferdigheten i et forhold mellom to eller flere parter. Erstatningsrett har røtter helt tilbake til gammelgermansk rett, og har hatt en lang utvikling i norsk rett, spesielt når det gjelder hvilke typer ansvarsgrunnlag som kan gi et erstatningskrav.
Erstatningsrett er i stor grad utviklet i rettspraksis av dommere, spesielt i Høyesterett. Det er dette som menes når man sier at en del erstatningsrett er ulovfestet. Det betyr at reglene ikke er fastsatt i lov, men er utviklet som prinsipper gjennom avgjørelser fra domstolene.
Det betyr imidlertid ikke at all erstatningsrett er ulovfestet. Skadeserstatningsloven fra 1969 (skl.) er den viktigste loven om erstatning. I tillegg finnes det flere spesiallover, som kjøpsloven fra 1988, forbrukerkjøpsloven fra 2002, pasientskadeloven fra 2001, produktansvarsloven fra 1988, bilansvarsloven fra 1961, og mange flere. Mange lover har også egne bestemmelser om erstatning for det området de regulerer.
Dersom det er tale om erstatning for brudd på en avtale, vil mange avtaler inneholde egne klausuler om rett til erstatning. Man har, i norsk rett, stor grad av avtalefrihet.
For å ha et erstatningskrav, må tre vilkår være oppfylt. Alle tre vilkårene må være oppfylt, og det sies derfor gjerne at de er tre kumulative krav som må være oppfylt for å ha et erstatningskrav.
I et erstatningskrav er det viktigste å kunne dokumentere alle tap man påstår å ha blitt påført. Det er dokumentasjonene som er grunnlaget for beviskravet, og mangel på dokumentasjon er ofte der et erstatningskrav stopper.
For å fremme et erstatningskrav må man samle all dokumentasjonen, formulere et krav og sende det til den rette saksøkte. Hvis man krever erstatning fra et statlig organ, som NAV eller barnevernet, er det Staten eller den enkelte kommunen som er den rette saksøkte. Hvis Per bryter en avtale med Pål, kan Pål saksøke Per personlig.
Å skrive en såkalt erstatningsoppgave kan virke overveldende og vanskelig, og det vil ofte lønne seg å oppsøke en advokat for hjelp. En god erstatningsoppgave vil ofte være et bedre grunnlag for erstatning, enn de tilfeller hvor man kan fylle ut et skjema.
I en straffesak skal alle som anmelder få informasjon av politiet om hvordan man fremmer et erstatningskrav. Man får som regel tre uker på å oversende et dokumentert erstatningskrav til politiet. Fristen på tre uker bør neppe tas bokstavelig. Som regel tar en etterforskning flere måneder, og det er nok å sende inn erstatningskravet før etterforskningen er ferdig og saken oversendes til politiadvokaten.
I straffesaker har man ofte krav på gratis advokathjelp, og alle som skal sende erstatningskrav til politiet har krav på fri rettshjelp.
En full erstatning skal dekke det fulle økonomiske tap. Det vil si at skadelidte skal settes i samme posisjon som om skaden aldri hadde skjedd. Dersom skadevolder krasjer sin bil med skadelidtes bil, skal skadelidte erstattes for reparasjonskostnadene. Dersom Per sitt brudd på avtalen medfører at Pål taper 300.000 kroner, kan Pål få erstattet dette tapet.
En vanlig misforståelse er at man får erstatning pluss litt til, som et plaster på såret. Slik er det i mange andre land, som USA, men ikke i Norge. I Norge er hensikten med et erstatningskrav å jevne ut, og “nullstille” skade skjedd.
For å ha et gyldig erstatningskrav, kan det ikke være foreldet. Disse reglene følger av foreldelsesloven, og går ut på at man må fremme et krav innen en gitt tid. Årsaken til at vi har slike regler er at det er ønskelig at krav gjøres opp innen rimelig tid, slik at begge parter kan innrette seg. Hvis erstatningskrav aldri ble foreldet og skadevolder kunne få et krav mot seg etter 40 år, ville dette virke uforholdsmessig tyngende.
Derfor må erstatningskrav reises innen tre år etter at skadelidte først hadde krav på å kreve pengene. Hvis skadelidte ikke var klar over at betingelsene for å kunne kreve erstatning var oppfylt, er fristen ett år etter skadelidte fikk eller burde ha skaffet seg slik nødvendig kunnskap om skaden og skadevolder. Uansett foreldes et erstatningskrav etter ti år.
I veldige mange saker reises det et krav om erstatning, i tillegg til den egentlige tvisten. Selve saken kan egentlig handle om en arbeidstaker som går til sak mot arbeidsgiver med påstand om usaklig oppsigelse, men arbeidstakeren reiser også et krav om erstatning. Det finnes derfor utallige avgjørelser fra mange domstoler om erstatning. Dette er også et rettsområde i konstant utvikling, og praksis endres i tråd med samfunnets utvikling.
Det skal derfor i denne delen av artikkelen, gjennomgås noen praktiske eksempler på tilfeller som kan gi grunnlag for et erstatningskrav, med grunnlag i avgjørelser fra domstolene, i stedet for en faktisk gjennomgang av rettspraksis.
Per og Pål har inngått en avtale om at Per skal levere et IT-system til kassaapparatene i Pål sin butikk. Avtalt leveringsdato er 1. juni, fordi systemet Pål allerede har, slutter å fungere 1. juli. 31. mai tar Per kontakt med Pål og sier at de ikke kan levere før 1. august juni. Dette medfører at Pål sine kasser ikke fungerer i en hel måned, som medfører 70.000 kroner i tapte salg.
Den tapte inntekten Pål påføres på grunn av Per sin manglende levering, kan han kreve erstattet av Per.
Stine kjører i Mari sin bil bakfra, slik at Mari får nakkesleng. Mari jobber som frisør og har en lønnsordning hvor hun får fastlønn, pluss provisjon basert på hvor mange kunder hun har i løpet av en dag.
Som en følge av nakkeslengen må Mari sykemeldes, og går derfor glipp av provisjonen. Dette inntektstapet som Mari påføres, kan hun rette mot Stine eller Stines forsikringsselskap.
Jens venter på bussen hjem en fredagskveld, når en ukjent gjerningsmann kommer bort og slår ham ned. Jens brekker nesa og får hjernerystelse, samt at alle klærne hans blir ødelagt. Som en følge av hjernerystelsen kan ikke Jens, som er advokat, jobbe på to måneder, fordi han ikke får sitte foran en dataskjerm.
Jens kan da kreve alt det økonomiske tapet han er blitt påført i form av, blant annet, ødelagte klær og legeutgifter, dekket. I voldssaker er det Kontoret for voldsoffererstatning som utbetaler erstatningen.
Hvis man er blitt påført et tap og ønsker å søke erstatning, vil det kunne lønne seg å oppsøke en advokat. Advokatens oppgave er å utarbeide en ryddig og oversiktlig erstatningsoppgave. Å fremlegge dokumentasjonen på riktig måte uttrykker en grad av profesjonalitet som, i mange tilfeller, vil påvirke erstatningssummen positivt.
I tillegg vil en advokat kunne hjelpe med å kreve en korrekt sum. Dette krever en oversikt over lover og forskrifter, rettspraksis, og lignende, som kan være vanskelig for “mannen på gata”. Advokaten vil også holde oversikt over nødvendige dokumenter og frister, slik at man selv bare kan fokusere på å bli bedre og rette opp skadene.
I enkelte tilfeller vil man ha krav på fri rettshjelp. Dette reguleres av rettshjelpsloven. Fylkesmannen innvilger ikke alle søknader om fri rettshjelp, men hjelp godkjennes nokså ofte. Det er satt visse inntektsgrenser for fri rettshjelp, slik at det skal hjelpe de som hovedsakelig trenger det. Som hovedregel er grensen satt på ca. 250.000 kroner i skattbar årsinntekt eller over 100.000 kroner i skattbar formue.
Noen ganger vil man også, via bil- og/eller innboforsikring, ha rettshjelpforsikring. I disse tilfellene vil forsikringsselskapet dekke en viss andel av advokatkostnadene, med fradrag for egenandel.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
