advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om erstatning? I denne guiden vi deg nøyaktig det du må vite om hva erstatning er, vilkårene for erstatning, de forskjellige typene erstatning og skader, når man bør oppsøke advokat, noen eksempler på saker fra domstolen og mye mer. Les våre beste råd om erstatning og erstatningskrav, og unngå de vanligste feilene.
Erstatning er en slags godtgjørelse eller kompensasjon i form av penger, som man får for den skade eller det tapet som er påført, av forskjellige årsaker. Det finnes flere typer erstatning, både erstatning for økonomisk tap, oppreisning og menerstatning. Det finnes også flere typer skade og tap som gir grunnlag for erstatning, blant annet personskade og erstatning innenfor kontrakt. Disse skal gjennomgås nærmere i denne artikkelen.
Formålet med erstatning er å sette skadelidte i samme situasjon som før skaden skjedde, eller som om den aldri ville skjedd. Dette er også hovedhensynet bak erstatningsretten, og kalles reparasjonshensynet. Et annet viktig hensyn bak erstatningsretten er prevensjonshensynet. Hvis man vet at man kan bli økonomisk ansvarlig for sine handlinger, vil man trolig opptre mer aktsomt enn ellers.
Det er altså det økonomiske tapet som skal erstattes, og kun unntaksvis vil man få mer erstatning enn dette. Norge er et av få land som kun gir erstatning for økonomisk tap. Man vil derfor ikke se de store erstatningssummene på opptil flere titalls millioner kroner, i Norge, slik man gjerne ser i USA.
Skadelidte er den som er blitt påført en skade, mens den som har påført skaden kalles skadevolder.
Erstatningsrett er et viktig rettsområde, fordi det gjenoppretter rettferdigheten. Dette gjenspeiles også i erstatningsrettens lange historie. Norsk erstatningsrett har røtter så langt tilbake som til gammelgermansk rett. Hovedregelen var da at erstatning kunne kreves uavhengig av om skadevolder hadde utvist skyld eller ei. Betingelsen om skyld kom ikke før de romerskrettslige tankemønstrene influerte norsk erstatningsrett.
Reglene om objektivt ansvar for farlige bedrifter - som gjennomgås i denne artikkelen - kom ikke før på 1800-tallet, hvor bedrifter ble dømt selv om de ikke hadde utvist skyld. Idag er det vanligste ansvarsgrunnlaget for erstatningsrett det ulovfestede culpaansvaret - også kalt uaktsomhetsansvar - hvor spørsmålet er om skadevolderen har vært så aktsom som han burde være.
Erstatningsrett har i stor grad utviklet seg i rettspraksis og er det vi kaller ulovfestet. Det betyr at reglene ikke er fastsatt i lov, men er blitt prinsipper gjennom avgjørelser fra domstolene.
Men noe erstatningsrett er også lovfestet. Den viktigste loven er skadeserstatningsloven (skl.) fra 1969. Loven er delt i seks kapitler. Det første kapittelet omhandler ansvar i visse særlige forhold, som barns eller foreldres ansvar. Det andre kapittelet regulerer det offentliges og andre arbeidsgiveres ansvar. I kapittel tre finnes reglene for erstatning for skade på person og lignende, mens kapittel fire omhandler erstatning for tingskade og skade på andre formuesgode. Det femte kapittelet inneholder en del alminnelige bestemmelser, som medvirkning og lemping, eller hva det innebærer at skaden er voldt av flere. Det sjette og siste kapittelet inneholder to bestemmelser, som er lite praktisk viktige for privatpersoner.
I tillegg til skl. finnes det noen spesiallover, som forurensningsloven fra 1981 (kapittel 8), produktansvarsloven fra 1988, kjøpsloven fra 1988 (spesielt kapittel 10), forbrukerkjøpsloven fra 2002 (spesielt kapittel 11), bilansvarsloven fra 1961, pasientskadeloven fra 2001 og mange flere.
I norsk erstatningsrett er hovedregelen, som nevnt, at man får erstatning for økonomisk tap. De store millionsummene man ser i, for eksempel, USA, ser man derfor sjeldent i Norge. Uavhengig av type erstatning og type skade er det derfor tre vilkår som alle må være oppfylt.
For å få erstatning må man som den store hovedregel være påført et økonomisk tap. Dette følger egentlig av en ganske naturlig tolkning av ordet “erstatning” - hvis det ikke er noe som har gått tapt, er det heller ingenting å erstatte.
Det er normalt ikke tvilsomt at det har oppstått et økonomisk tap. For eksempel følger det av skl. § 3-1 at “erstatning for skade på person skal dekke lidt skade, tap i framtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i framtiden”. Hvis man påføres en skade og må til legen eller tannlegen for ting man ellers ikke måtte dratt dit for, er egenandelen man betalte et økonomisk tap.
Det kan likevel være vanskelig å måle enkelte poster i det økonomiske tapet. For eksempel kan det være vanskelig å måle hvor mye det faktiske tapet i fremtidig inntekt utgjør. Dette vil en dyktig advokat med erstatningsrett som spesialområde, kunne hjelpe med.
For å kunne få erstatning må det økonomiske tapet kunne dokumenteres. Dette innebærer at opplysninger fra lege, tannlege, politi, eller lignende, må kunne legges frem. Det er den som krever erstatning - altså, skadelidte - som har bevisbyrden; det vil si at det er skadelidte som må godtgjøre at han eller hun har krav på erstatning, og det er dokumentasjonen som danner grunnlaget for et slikt krav.
Det har i utgangspunktet ingen betydning hvordan det økonomiske tapet har oppstått, annet enn at det må ha sammenheng med ansvarsgrunnlaget. I utgangspunktet innebærer dette at dersom man påføres en varig psykisk skade grunnet omsorgssvikt, og derfor blir 100 % ufør, vil dette utgjøre et grunnlag for erstatning. Det samme gjelder dersom man er blitt falskt anklaget for noe. Hvis man mister jobben etter å ha blitt falskt anklaget for voldtekt, kan man søke erstatning for det økonomiske tapet dette medfører.
Det er som regel ansvarsgrunnlaget det strides om. Årsaken til at det stilles krav om ansvarsgrunnlag er enkel: hvis ingen kan holdes ansvarlige, er det heller ingen å kreve erstatning av.
Det finnes flere typer ansvarsgrunnlag, blant annet brudd på avtale, relevant lovgivning, forsett, uaktsomhet (culpa), ulovfestet objektivt ansvar osv. De tre sistnevnte er typer ansvarsgrunnlag som ikke følger av lov, men som er utviklet i rettspraksis. Disse skal derfor kommenteres nærmere. Brudd på avtale gjennomgås nærmere litt senere i artikkelen.
Forsett betyr at noen har voldt en skade med viten og vilje. Hvis du står og venter på bussen, og det kommer noen bort og slår deg, ble skaden voldt med forsett. Det samme gjelder hvis du går over en fotgjengerovergang og en bil øker farten etter å ha sett deg, og således kjører på deg med vilje. I straffeloven § 22 blir forsett definert som en handling begått “med hensikt, med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om dette skulle være tilfellet”.
Uaktsomhetsansvaret kalles gjerne culpa-ansvaret, og betyr at en person handlet på én måte, men burde handlet annerledes. Vedkommende har ikke foretatt seg normal aktsom opptreden. Culpa-ansvaret gir altså grunnlag for ansvar på grunn av uforsvarlig atferd, men bare dersom skadevolderen kan bebreides for å være uaktsom. Dette gjelder, for eksempel, en bilist som ikke ser seg for eller følger med i trafikken, og kjører på en fotgjenger. Dette er i utgangspunktet en ulykke, men sjåføren burde fulgt med i trafikken, og dersom han hadde gjort det, hadde skaden neppe skjedd. Culpa-ansvaret er det mest praktiske ansvarsgrunnlaget, og det finnes mange avgjørelser på området. Noen avgjørelser gjennomgås i punktet kalt “Rettspraksis” eller “Tolkning”.
Ulovfestet objektivt ansvar er et ansvarsgrunnlag som kan gi erstatningsplikt selv om man er uten skyld. Dette ble først fastslått i Rt. 1905 s. 715 Vannledningsdommen. Slikt ansvar kan pålegges hvor den tingen eller den bedriften som er årsaken til skaden, utgjør et “særpreget faremoment” og en risiko som overstiger dagliglivets risiko. Arbeidsgiveransvaret er et eksempel på et objektivt ansvarsgrunnlag, for skader påført tredjepersoner av ansatte i tjenesten. Arbeidsgiver blir da ansvarlig selv om vedkommende ikke har noe skyld i skaden.
I kapittel 1 skl. finnes det også enkelte bestemmelser om ansvar for personer som ikke alltid er fullt ansvarlige for sine handlinger. Dette gjelder, for eksempel, barn, foreldres, sinnsyke, og lignende. Slikt ansvar må likevel ikke forveksles med det ulovfestede objektive ansvaret.
Endelig er det et krav om årsakssammenheng. Dette innebærer at det økonomiske tapet må inntre på grunn av ansvarsgrunnlaget. Den skaden som skjedde må være en påregnelig eller adekvat følge av handlingen som skapte risikoen for skaden. Hvis du er en bilist som kjører på en syklist som faller og brekker armen, er det en klar årsakssammenheng.
I norsk rett har det blitt utviklet noe som kalles adekvanslæren. Det betyr at både sade som skadevolder ikke kunne ha regnet med da handlingen ble utført - såkalt upåregnelig skade - faller utenfor ansvaret, og det samme gjelder fjerne og avledede skadefølger, som i utgangspunktet er påregnelige.
Hvis to menn skal strekke en vaier til et gjerde mellom seg, og denne ryker og slynger seg opp i en høyspentledning 7 meter over bakken, slik at en av mennene fikk store brannskader, er dette en upåregnelig skade. Det var upåregnelig for bedriften som stod bak driften av høyspentmastene at to menn skulle strekke en vaier som surret seg inn i ledningene, slik at den ene fikk brannskader. Dette var tilfellet i Rt. 1933 s. 475. Høyesterett mente at uhellet var av en så enestående og uforutsigbar art at det lå utenfor rimelighetens grenser å pålege bedriften ansvar.
Et eksempel på fjern og avledet følgeskade finner man i Flymanøverdommen fra Høyesterett (Rt. 1973 s. 1268). Et fly deltok i en NATO-øvelse og under lavtflyving kuttet det en høyspentledning. En av de som mistet strømmen som følge av dette mistet betydelige verdier ørretyngel. Høyesterett mente at dette tapet var en for avledet og indirekte følge av at strømkabelen ble kuttet til at strømabonnenten fikk medhold. Omfattende skadevirkninger var “utvilsomt (...) påregnelig”, men det ble ansett for fjernt og avledet.
Hvis du mener du har krav på erstatning kan det være lurt å stille seg selv disse spørsmålene:
Erstatning for brudd på avtale - også kalt erstatning innenfor kontrakt - er en type erstatning som har sitt grunnlag i en avtale mellom to eller flere parter. Dette må ikke forveksles med prisavslag. Prisavslag er en kompensasjon kjøper eller selger kan få for mangelen i seg selv, mens erstatning er en kompensasjon for øvrig økonomisk tap kjøper eller selger er blitt påført. Slikt erstatningsansvar er ofte regulert i avtalen, og man bør derfor se hen til avtalen for hvilke rettigheter man har.
Det er gjerne tale om kjøpsavtaler eller transportavtaler, men også i kjøp omfattet av håndverkertjenesteloven, avhendingslova og bustadoppføringslova kan det bli aktuelt med erstatning på grunn av brudd på avtale. Slik erstatning kan også ha grunnlag i en forsikringsavtale.
Generelt sies det gjerne at det er tre vilkår som må være oppfylt. Det må for det første foreligge en mangel ved selgers leveranse Hvis selger skal levere et nytt IT-system til en butikk som ikke fungerer når kjøper mottar det, foreligger det en mangel.
For det andre må det foreligge et ansvarsgrunnlag, normalt culpa (uaktsomhet). Leverandøren av IT-systemet burde handlet annerledes, og burde brukt mer tid på å utforme IT-systemet før det ble levert til kjøper.
Endelig er det også her et krav om økonomisk tap. Hvis kjøper skulle bruke IT-systemet i butikken sin, men ikke får tatt betaling på grunn av mangelen, medfører dette et klart økonomisk tap.
Erstatningen skal i utgangspunktet dekke det økonomiske tapet fullt ut. Det kan gjøres fradrag for skadelidtes egne skyld, eller dersom det blir urimelig tyngende for skadevolder å betale. Det kan også gjøres fradrag for andre ytelser, som, for eksempel, trygd og pensjonsordninger man mottar ved personskade.
Det er flere poster i et erstatningskrav. Ikke alle postene vil være aktuelle ved enhver type skade, men dette er de generelle postene:
I tillegg kan man, i enkelte tilfeller, bli tilkjent oppreisning og menerstatning.
Oppreisning er en erstatning for tort og svie, og skal utgjøre en slags kompensasjon for krenkelsen man har blitt påført. Dette er mest aktuelt ved skade påført ved forsett eller grov uaktsomhet, men også dersom skaden medførte død, og kan utgjøre opp til 300.000 kroner. Oppreisning er, blant annet, regulert i skl. § 3-5.
Menerstatning er en erstatning for varig skade av medisinsk art. Man må ha blitt minst 15 % ufør, og det må forventes å vare i minst 5-10 år. Utmålingen av erstatningen følger en gitt formel og tabell, og baserer seg på en erklæring fra en medisinsk sakkyndig.
For å ha krav på erstatning, kan ikke kravet være foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Det vil si at krav må fremmes innen en viss tid. Årsaken til dette er at man har et ønske om en avvikling av utestående krav innen rimelig tid, samt at det skal gjøre det enklere for begge parter å innrette seg. Dersom skadevolder kunne få krav rettet mot seg etter 35 år, ville dette kunne være uforholdsmessig tyngende for skadevolder.
Derfor må erstatningskrav rettes innen tre år etter at skadelidte tidligst hadde rett til å kreve betaling, typisk tre år etter at skaden inntraff. Hvis skadelidte ikke visste at betingelsene for erstatning var oppfylt, må kravet rettes innen ett år etter skadelidte fikk eller burde ha skaffet seg den nødvendige kunnskapen om skaden og skadevolder. Uansett faller erstatningskravet bort etter ti år.
Når erstatningen utbetales beror på en lang rekke momenter. Dersom man inngår et forlik vil erstatningen kunne utbetales relativt fort, men dersom saken havner i retten og ankes hele veien til Høyesterett, vil det kunne ta mange år.
Ved krav om erstatning fra forsikringsselskap eller andre statlige organer, vil det kunne gå noe fortere, men også her er behandlingstiden lang.
Voldsoffererstatning er en statlig ordning hvor man får erstatning fra staten. Dette drives av Kontoret for voldsoffererstatning. Årsaken til denne ordningen er at skadelidte slipper å rette krav mot gjerningsmannen (skadevolder).
For å ha krav på voldsoffererstatning må det foreligge en straffbar handling som krenket skadelidtes liv, helse eller frihet. Handlingen må være anmeldt, og det må foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at den straffbare handlingen fant sted, og har en årsakssammenheng med personskaden.
I tillegg vil voldsofre ofte ha krav på menerstatning og oppreisning, samt bistandsadvokat.
Det finnes mange typer personskade, og fokuset her vil ikke være på hva de forskjellige typene er, men hvem som er den ansvarlige.
Ved personskade etter bil- eller trafikkulykke rettes kravet mot forsikringsselskapet til bilen. Alle bileiere må ha ansvarsforsikring. Ved yrkesskade er det forsikringsselskapet som er ansvarlig for arbeidsgiverens yrkesskadeforsikring som er den ansvarlige.
Krav på erstatning i forbindelse med pasientskade rettes mot Norsk pasientskadeerstatning, mens krav på erstatning for voldsofre rettes mot Kontoret for voldsoffererstatning.
I alle disse tilfellene fremmer man kravet overfor forsikringsselskapet som er ansvarlig. Forsikringsselskapet skal så kompensere for påført tap, og dette beregnes derfor individuelt. Skadelidte skal stilles økonomisk som om ulykken ikke hadde skjedd. De forskjellige postene i et erstatningskrav er gjennomgått tidligere i artikkelen.
I og med at en lang rekke av de erstatningsrettslige prinsippene kommer fra rettspraksis, er det hensiktsmessig med en kjapp gjennomgang av de viktigste avgjørelsene fra Høyesterett.
I Rt. 1959 s. 1244 Kleppdommen påpekte Høyesterett at hvor stor skadeevnen anses å være vil være veiledende for hvor strenge krav som stilles til skadevolders aktsomhet. Saken gjaldt en skyteulykke som inntraff i et skytterhus under øvelsesskyting på et skytterlags bane. En person ble skadet og ble tilkjent erstatning på vanlig skyldansvar. Høyesterett uttalte at det var uaktsomt å ikke ha noen alminnelig instruks om dobbeltkontroll av geværene etter endt skyting. Kravene til aktsomhet ble satt spesielt høye på grunn av den betydelige skadeevnen gevær har på en skytebane.
Dersom man har overholdt forskrifter, retningslinjer og lignende, vil dette gjerne tale mot ansvar. I Rt. 1969 s. 560 Politivedtektdommen ble en huseier frifunnet for mangelfull strøing om vinteren, som førte til at en kvinne skadet seg, fordi politivedtektene for Ålesund var overholdt. I Rt. 1972 s. 965 Mønepannedommen ble en 14 år gammel jente hardt skadet etter at en taksten falt ned fra et hustak. Høyesterett uttalte at det, på grunn av takets konstruksjon, knyttet seg et særpreget og ekstraordinært faremoment til bygningen, at gårdeieren måtte betale erstatning, selv om han ikke var skyldig på noe vis. Man ser altså at i de to sakene minner noe om hverandre, men i huseieren i Politivedtektdommen slapp ansvar fordi vedtektene var overholdt.
Rt. 1992 s. 1469 gjaldt en kvinne som fikk sin privatbil ødelagt to dager før hun skulle på ferie, og hun krevde derfor erstatning for leiebilutgiftene hun ble påført. Høyesterett drøftet hennes plikt til å begrense tapet (tapsbegrensningsplikten) og påpekte at reparasjonstiden for bilen var et moment av betydning, spesielt når ferien var nært forestående. Det ble også uttalt at i utgangspunktet vil offentlige kommunikasjonsmidler måtte anses som en tilfredsstillende erstatning for bilen. Hun fikk likevel utgiftene dekket.
I Rt. 2005 s. 1714 Verandarekkverk hadde ei jente fått varig skade da hun falt ned fra et verandarekkverk etter at en gutt hadde tatt tak i henne. Spørsmålet var om det var grunn til å redusere erstatningsansvaret for gutten ved at jenta selv hadde skapt en risiko ved å sette seg på rekkverket, og således medvirket til skaden. Høyesterett kom til at det ikke var det, fordi skaden som oppstod ikke var et utslag av risikoen det innebar å sette seg på rekkverket.
Dette er kun et lite knippe av de avgjørelsene som foreligger på erstatningsrettens område. En dyktig advokat med god kjennskap til rettsområdet vil ha god oversikt over avgjørelser, og ettersom disse vil kunne ha stor vekt i vurderingen av et erstatningskrav, vil det ofte være lurt å kontakte advokat.
Ofte kan det være lurt å få vurdert saken av en advokat, før man reiser krav om erstatning. Dette gjelder spesielt dersom det er tale om større verdier og mange erstatningsposter. På denne måten er man sikker på at man faktisk retter krav om det man har krav på, og ikke glemmer noe. En advokat vil også kunne hjelpe til med å rette krav mot den rette ansvarlige.
I tillegg vil en advokat kunne bistå i hele prosessen, frem til erstatning utbetales. Noen erstatningskrav ender i rettssak, og en advokat vil kunne bistå både i mekling og i rettssaken. I tillegg må advokaten opplyse om den såkalte prosessrisikoen og hjelpe deg å gjøre en vurdering av det. Å ta en sak til domstolene kan potensielt bli en kostbar prosess. Dersom man taper kan man bli ansvarlig for både egne og motpartens advokatutgifter - i tillegg til den psykiske påkjenningen en rettssak kan utgjøre. Det er derfor viktig å vurdere om det er verdt det. Dette kan advokaten bistå med.
I flere erstatningssaker vil man kunne ha krav på å få dekket store deler av eller hele utgiften ved advokathjelp, for eksempel i kjøpsrett eller erstatning for voldsofre.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
