advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om samboers arverett? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om samboers arverett med og uten barn, forholdet til særkullsbarn, muligheten for uskifte, og mye mer. Les våre beste råd om samboers arverett og unngå de vanligste feilene.
Samboerskap er en stadig mer populær samlivstrend, og flere og flere velger å denne samlivsformen til fordel for ekteskapet. Mens ektefellers arverett har vært lovfestet og fastlagt lenge, er samboers arverett et nyere fenomen. Frem til 2009 hadde ikke samboere noen beskyttelse etter arveloven. I dag har imidlertid samboere med felles barn en begrenset arverett og rett til skifte med visse typer eiendeler.
Selv om samboere i dag har arverett, har de ikke på langt nær like gode rettigheter som ektefeller har ved førsteavdødes bortgang. Se vår artikkel om ektefellers arverett. Mens ektefeller har rett på arv etter den andre i kraft av ekteskapet, må samboere som hovedregel oppfylle et krav om felles barn for å ha arverett. Dette gjelder også dersom man har vært samboere/hatt samme folkeregistrerte adresse i mer enn to år, og dermed regnes som registrerte samboere av offentlige instanser.
Det er arveloven fra 1972 som regulerer samboeres arverett. Reglene om rett til arv og uskifte for gjenlevende samboer trådte i kraft 1. januar 2009.
En ny arvelov tredde i kraft 1. januar 2021. Den nye loven viderefører i all hovedsak de regler som gjaldt før, men den er noe endret. En av de viktigste endringene er økningen av pliktdelsarven og justering i tråd med grunnbeløpet. Etter den gamle arvelov var pliktdelsarven begrenset til 1 million kroner per arvelinje, mens den etter den nye loven er begrenset til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Pliktdelsarven er sentral for samboers arverett ettersom den begrenser hvor mye en samboer kan testamentere til gjenlevende samboer (med eller uten lovfestet arverett).
Reglene om samboers arverett etter hverandre og rett til å sitte i uskifte gjelder kun for samboere som har, har hatt eller venter felles barn med avdøde. Kravet om felles barn er oppfylt også der en samboer som venter barn dør i en ulykke slik at fosteret ikke blir levende født.
Når det i arveloven tales om «samboerskap» menes noe litt annet enn det man tenker på når man bruker ordet i dagligtalen. Et samboerskap i arvelovens forstand er når to personer over 18 år lever sammen i ekteskapslignende forhold. Det regnes ikke som samboerskap dersom en eller begge av partene er gift, registrert partner eller samboer med en annen. Det regnes heller ikke som samboerskap hvis søsken, to venner eller foreldre og barn bor sammen.
Det viktigste kjennetegnet på samboerskap er at man faktisk lever sammen. Dette er imidlertid ikke et absolutt krav. Retten til arv eller uskifte faller ikke nødvendigvis bort hvis samboerne bor fra hverandre i en periode for en god grunn, for eksempel i forbindelse med utdanning, arbeid eller institusjonsopphold.
Hovedregelen er at samboere som omfattes av reglene (jf. ovenfor) har rett til arv etter hverandre på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G). Denne arveretten følger direkte av loven, og går foran arveretten til avdøde samboers barn, både felles og særkullsbarn. Dette betyr at dersom boet er 4G eller mindre, arver samboer alt.
En samboer kan i testaments form bestemme at den andre skal arve mer eller mindre enn det som følger av loven.
Hvis det er fastsatt at den andre samboer arver mindre enn det den har rett på etter loven, er det et gyldighetvilkår at han eller hun varsles om dette. Det kan være hensiktsmessig å dokumentere at varsel er gitt for å forhindre eventuelle tvister om testamentsbestemmelsens gyldighet når arven skal fordeles.
Muligheten til å bestemme i testament at samboer skal arve mer enn 4G begrenses av reglene om pliktdelsarv. Det følger av disse reglene at eventuelle livsarvinger (barn, barnebarn osv.) har krav på to tredeler av arven. Pliktdelsarven kan imidlertid begrenses til 15 G per barn/gren. Reglene medfører altså at man maksimalt kan etterlate en tredel av sin formue til samboer ved testament. Det er dette som i arveretten kalles «den frie tredel». Dersom arvelaters formue er så stor at hvert barn kan arve 15 G hver, rundt 1,5 millioner, har arvelater mulighet/rett til å testamentere den resterende formuen til samboeren, selv om dette utgjør mer enn en tredel av formuen.
Det er i dag ikke uvanlig med familier bestående av dine og mine, og i noen tilfeller våre barn. Barn samboeren har med andre kalles særkullsbarn.
Samboere som ikke har, har hatt eller venter felles barn har ingen arverett etter hverandre etter arveloven. Dersom man ønsker at samboeren skal ha arverett må dette fastsettes i et testament. Se vår artikkel om arv som blant annet tar for seg form- og innholdskravene som stilles til et gyldig testament.
Hvis man har særkullsbarn, vil reglene om barnas pliktdelsarv begrense samboernes testasjonsfrihet. Dersom boet ikke er stort nok eller akkurat dekker livsarvingenes pliktdel, vil det ikke være noe igjen å testamentere bort til samboer, og samboer vil dermed ikke arve noe etter avdøde.
For å bøte på eventuelle urimeligheter som kan oppstå som følge av reglene om pliktdelsarv i disse tilfellene, er det i arveloven gitt en såkalt utvidet testasjonsrett til visse samboere. Det følger av denne regelen at man dersom man har vært samboere i mer enn fem år kan tilgodese den andre med inntil 4G. Denne retten går foran særkullsbarnas rett til pliktdelsarv.
I likhet med ektefeller har samboere med felles barn rett til å sitte i uskifte med hverandres eiendeler. Å sitte i uskifte bo innebærer at arveoppgjøret med avdødes arvinger til dels utsettes.
Gjenlevende samboer har rett til å sitte i uskifte bo med felles bolig og innbo, samt bil og fritidseiendom med innbo som tjente til felles bruk for samboerne. Dersom man velger å sitte i uskifte bo er det viktig å merke seg at man samtidig blir personlig ansvarlig for avdødes gjeld. Det anbefales derfor å få en oversikt over både formue og gjeld før man bestemmer seg for om man vil sitte i uskifte eller ikke.
For at gjenlevende samboer skal kunne sitte i uskiftet bo ovenfor avdødes særkullsbarn, må disse samtykke. Gjør de ikke det har de krav på å få sin del av arven etter avdøde straks.
Retten til å sitte i uskifte følger direkte av arveloven. Se vår artikkel om arveoppgjør som blant annet tar for seg reglene om uskifte.
Samboere med felles barn kan bestemme i testament at den gjenlevende samboer skal ha rett til å sitte i uskifte med andre eiendeler enn de som følger av loven.
Det kan også fastsettes at gjenlevende skal ha rett til å sitte i uskifte med færre eiendeler enn det som følger av loven, eventuelt at den ikke skal ha rett til å sitte i uskifte i det hele tatt. For slike testamentsbestemmelser er det et gyldighetsvilkår at samboer er varslet om bestemmelsen.
Det er også mulig å fastsette i testament at den andre samboeren skal få sitte i uskifte med flere eiendeler enn det som følger av loven, og at gjenlevende skal få overta alle avdødes eiendeler i uskifte. Gjenlevende kan også sitte i uskifte med flere eiendeler enn det som følger av loven hvis de andre arvingene samtykker til dette.
Samboere som ikke har felles barn, har ikke rett til å sitte i uskifte med hverandre. En slik rett kan heller ikke fastsettes i testament.
Arveloven opererer som nevnt med et eget samboerskapsbegrep. Ettersom begrepet er snevrere enn det man rent intuitivt anser som et samboerskap, er det hensiktsmessig å gå litt nærmere gjennom vilkårene.
Et samboerskap i arvelovens forstand kan kun være mellom to deltakere. I dette ligger at en person ikke kan være samboer med flere samtidig. Større bofellesskap er med andre ord ikke omfattet. Etter omstendighetene kan to personer innenfor et større bofelleskap omfattes av begrepet, og dermed ha arverett etter hverandre. Et eksempel kan være der flere samboerpar bor i et hus der de deler fellesarealer. Avgjørende i slike tilfeller er om de øvrige vilkårene i definisjonen er oppfylt.
Det stilles ikke noe krav til kjønn i definisjonen. Partene i et samboerskap kan både ha samme kjønn og motsatt kjønn.
Kravet om at partene i samboerforholdet «lever sammen» innebærer at de må være permanent bosatt på samme adresse, i samme husstand. Det åpnes imidlertid for midlertidige opphold utenfor hjemmet. Det er ikke et formelt krav at de er folkeregistrert på samme adresse, det er realiteten i boforholdene som er interessante. Det kreves imidlertid sterkere holdepunkter for å anse at partene lever sammen dersom de ikke er folkeregistrert på samme adresse.
At samboerskapet skal være «ekteskapslignende» innebærer for det første at det er tale om et etablert parforhold, og videre at paret lever på en ekteskapslignende måte. Det siste vil bero på en helhetsvurdering, der blant annet felles økonomi kan virke inn. Det er ikke et krav at partene har et seksuelt forhold til hverandre.
En kan spørre seg hvorfor samboere ikke er likestilt med ektefeller i et land som Norge i 2020. Det kan ikke gis et raskt, godt og entydig svar på dette spørsmålet, men det som kan sies at dette er et hett politisk tema. Det er ikke utenkelig at det ved et eventuelt regjeringsskifte vil fremmes forslag om endringer i samboeres arverett og at de dermed vil bli mer likestilt med ektefeller. Lovendringer tar imidlertid tid, og siden lover ikke kan gis tilbakevirkende kraft vil ikke en slik eventuell endring trå i kraft på flere år.
Det kan være lurt å få advokatbistand til å utforme et testament dersom man ønsker dette. Advokaten vil sørge for at testamentet oppfyller samtlige krav til innhold og form, og på denne måten forhindre at dets gyldighet trekkes i tvil på et senere tidspunkt.
Et godt råd er å skrive et gjensidig testament med samboer og å opprette en samboeravtale.
Et gjensidig testament er et testament som to personer har skrevet sammen og som går ut på at de to skal arve hverandre. For samboere kan et slikt testament være nødvendig hvis man ønsker å sikre den lengstlevende best mulig. Har en eller begge barn vil pliktdelsarven som nevnt begrense testasjonsretten, men dersom det finnes overskytende midler i boet vil det være lurt å skrive et gjensidig testament.
En samboeravtale er en avtale mellom to samboere. Formålet med avtalen er å sørge for ryddige økonomiske forhold både under samboerskapet, og ved et eventuelt brudd.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
