advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om søskens arverett? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om søskens arverett, når den oppstår, hva som begrenser den og mye mer. Les våre beste råd om søskens arverett og unngå de vanligste feilene.
Søsken har arverett, men:
Hvis arvelater ikke har skrevet noe gyldig testament som sier noe om hvordan arven skal fordeles, er det arvelovens regler som regulerer fordelingen av dødsboet fullt ut.
I norsk arverett fordeles arven etter et parentalsystem. Dette systemet går ut på at arvelaters slektninger deles opp i arveklasser etter hvor nært beslektet de var med avdøde. I norsk arverett opereres det med tre arveklasser:
Når en person dør er det altså den eller de som befinner seg i den nærmeste arveklassen som arver. Hvis avdøde ikke har barn, barnebarn osv. går arven til foreldrene, søsken eller deres barn i klasse 2. Hvis en av foreldrene er i live, får denne sin halvpart mens avdøde forelders halvpart fordeles mellom dennes livsarvinger, altså avdødes søsken. Søskens arverett er med andre ord betinget av at avdøde ikke har livsarvinger eller foreldre i livet og at avdøde ikke har skrevet noe testament som tilgodeser noen andre.
De mest sentrale lovene i forbindelse med arv er arveloven og skifteloven. Sammen fastsetter disse arvereglene og regulerer gjennomføringen av dødsboskiftet. Begge lovene er gamle (henholdsvis fra 1972 og 1930), og kan være vanskelige å forstå.
Det kom en ny arvelov som tredde i kraft 1. januar 2021. Se også vår artikkel om arv, som tar for seg arvereglene generelt slik de er per nå.
Den nye loven viderefører i all hovedsak arvereglene slik de er var. Nytt er at livsarvinger maksimale pliktdelsarv etter foreldrene økes fra 1 million per barn til 15 G, som tilsvarer cirka 1,5 millioner kroner. Dette innebærer at testasjonsfriheten innskrenkes, og at søsken i mindre grad kan tilgodese hverandre i testament dersom det er barn eller andre.
Søsken har kun rett på arv dersom avdøde bror eller søster ikke har nærmere slektninger i live. I motsetning til barn har ikke søsken en lovfestet arverett som ikke kan avkortes. Har avdøde skrevet et testament der h*n testamenterer bort alt den eier til en annen må søsken pent finne seg i dette. Ektefelle eller samboers rett til minstearv etter avdøde vil også gå foran søskens arverett. Dersom avdøde var gift eller samboer er altså søskens arverett ytterligere betinget av at boet er stort nok til å dekke minstearven. I disse tilfellene er det det overskytende som skal fordeles mellom arvingene etter loven.
Hvis man som søsken har arverett, kan man motta forskudd på sin arv etter arvelater forut for dennes død. Her som ellers er det viktig at forskuddet ikke overskrider det arvingen faktisk har rett på i arv, enten etter loven eller testament. Se vår artikkel om forskuddsarv som tar for seg reglene og begrensningene arveloven legger på forskudd på arv.
Eksempel 1: A er enslig og barnløs. Foreldrene har gått bort for mange år siden og A har ikke skrevet noe gyldig testament. Når A dør skal hele arven fordeles likt mellom søstrene B og C.
Eksempel 2: H er gift, men barnløs og har en formue på 1 million. Foreldrene har gått bort, og Hs eneste slektninger er broren J. Når H dør velger kona I å ikke sitte i uskifte og boet skal dermed gjøres opp med en gang. I har rett på sin minstearv, i dette tilfellet 4G. Resten av Hs formue (i overkant av 600 000 kroner) går da til J. Dersom H hadde skrevet et testament der han etterlot alt han eide til I, hadde ikke H hatt arverett.
Dersom avdøde var gift eller samboer, har gjenlevende rett til å overta felleseiet uskiftet med avdødes andre arvinger etter loven. Det vanligste er at gjenlevende sitter i uskifte med felles barn, men retten til å sitte i uskifte gjelder tilsvarende overfor avdødes øvrige slektsarvinger, altså dennes foreldres, søsken og/eller nieser og nevøer.
Hvis gjenlevende sitter i uskifte utsettes arveoppgjøret etter førsteavdøde. Boet gjøres normalt opp ved lengstlevendes død, men det kan også gjøres opp mens denne fortsatt er i livet.
Når lengstlevende dør skal boet i utgangspunktet fordeles likt mellom førsteavdøde og lengtslevendes slekt. Søsken med arverett vil derfor først motta det de har rett på etter avdøde når boet skiftes. Den som sitte i uskifte står som hovedregel fritt til å bruke og forbruke av boet slik den ønsker, og førsteavdødes arvinger må derfor i utgangspunktet finne seg i at deres arv blir mindre som følge av et uskiftet bo. Les mer om gjenlevendes råderett over boet i artikkelen om arveoppgjør.
Testasjonsfriheten innebærer at man står fritt til å tilgodese dem man måtte ønske i sitt testament. Dersom man ønsker kan man med andre ord tilgodese sine søsken i testament og på den måten sikre dem arv de ikke har rett på etter loven, altså at man har livsarvinger eller foreldre i livet.
Hvis man har livsarvinger er det viktig å huske på at man ikke kan frata dem deres rett på pliktdelsarv i testament. Reglene om pliktdelsarv går ut på at barna har rett på 2/3 av formuen etter far eller mors død. Pliktdelsarven kan i testament begrenses til 15 G per barn. Denne begrensningen har kun selvstendig betydning der boet er av en viss størrelse. Har man barn, rår man med andre ord kun over en tredel av sin formue ved testament. Det er dette som i norsk arverett gjerne kalles «den frie tredel», og denne kan man fritt testamentere til sine søsken om man ønsker det.
Eksempel: A er skilt med to barn, J og K. A har også en bror, B, som hun ønsker å tilgodese etter sin død. A har en nettoformue på 900 000 kroner. J og K har rett på 2/3 av As formue i pliktdelsarv, altså 600 000 kroner fordelt mellom dem. De øvrige 300 000 kronene kan A testamentere til B.
Dersom A hadde vært gift hadde ektefellen hatt rett til minstearv, som er en fjerdedel av boet, men aldri mindre enn fire ganger folketrygdens grunnbeløp. I dette eksempelet ville i boet da vært stort nok til å dekke både minstearven, pliktdelsarven og testamentarven, og B måtte derfor funnet seg i å ikke arve noe.
Et arveoppgjør kan defineres som den juridiske, økonomiske og praktiske avviklingen av alt en avdød etterlater seg. Dette inkluderer håndtering og fordeling av avdødes formue, gjeld, forpliktelser eller rettigheter.
I etterkant av et dødsfall oppstår spørsmålet om hvordan skiftet skal foretas, altså hvordan oppgjøret og fordelingen av dødsboet skal gjennomføres. Arveloven sier ingenting om hvem som har rett til å overta konkrete eiendeler. Skiftet kan gjennomføres både privat og offentlig.
Ved privat skifte blir arvingene seg imellom enige om hvordan eiendelene og formuen skal fordeles dem imellom. Ved privat skifte tar en eller flere arvinger på seg gjeldsansvaret etter avdøde. Det andre alternativet er offentlig skifte. Ved offentlig skifte er det tingretten som gjennomfører dødsboskiftet. Et offentlig skifte gjennomføres gjerne raskere enn et privat.
Se vår artikkel om arveoppgjøret dersom du har noen flere spørsmål vedrørende dødsboskiftet og fordelingen av avdødes eiendeler.
Søsken med arverett har ikke krav på arv etter avdøde. Søsken har heller ingen beskyttelse mot å bli gjort «arveløse» slik livsarvinger og ektefeller har. De er ikke beskyttet mot at avdøde har brukt opp eller gitt bort sin formue eller mot at alt er testamentert bort til en utenforstående eller en veldedig organisasjon.
Dersom man ønsker å tilgodese et søsken som ikke har rett på arv etter loven, må dette gjøres i testaments form. For å forsikre seg om at alle lovens krav om form og innhold er oppfylt, og at testamentet ikke strider mot lovens regler om pliktdelsarv og minstearv, kan det lønne seg å få hjelp av en advokat til dette.
Siden søskens arverett er såpass betinget og «usikker» bør man ikke belage seg på at man skal motta arv fra en avdød søster eller bror. Dersom man ønsker å tilgodese søsken som ikke har arverett etter loven, enten rent økonomisk eller med eiendeler/eiendom med sentimental verdi, må dette som nevnt tas inn i testament eller gjøres som ren gave. I begge tilfelle er det et godt råd å kommunisere dette godt med de øvrige arvingene slik at disse ikke blir overrumplet med fordelingen når arven skal fordeles.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
