advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om testament mellom samboere? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om samboers arverett etter loven, slikt testamentets gyldighet, hvilken betydning det har om man har felles barn eller ikke, hva som skjer ved et samlivsbrudd og mye mer. Les våre beste råd om testament mellom samboere og unngå de vanligste feilene.
Et testament mellom samboere er et helt vanlig testament, og skiller seg på ingen måte fra andre testament - bortsett fra innholdet. Et testament kan skrives på hvilken måte og med hvilket innhold man ønsker. Det eneste som kreves er at man oppfyller formkravene.
Forskjellen på samboerskap og ekteskap er at samboere som regel har et større sikringsbehov enn ektefeller, fordi reglene ikke beskytter like godt. Samboere har generelt sett dårligere lovfestede rettigheter etter arveloven enn hva ektefeller har. Det ble i 2008 innført et nytt kapittel 3 A i loven, som gir visse rettigheter, men de er fortsatt dårligere enn ektefellers. Etter loven er samboerskap at “to personer over 18 år, som ikke er gift, registrerte partnere eller samboere med andre, lever sammen i et ekteskapsliknende forhold”. Dette følger av § 28 a i loven.
Det er derfor større behov for samboere å tilgodese hverandre i testament. Man ønsker, for eksempel, kanskje at den gjenlevende skal kunne overta boligen etter ens død, eller på annen måte sikre økonomien hvis en av samboerne skulle falle bort.
I tillegg til testament, kan samboere sikre hverandre gjennom livsforsikring. Dette kommer i tillegg til eventuell arv etter loven og testament, og kan være kjekt å ha uansett. Prisen på livsforsikring baserer seg likevel på forsikringsinnehavers alder samt forsikringssum. Jo mer som kan testamenteres bort og på denne måten sikre samboeren, desto mindre forsikringssum er det behov for.
Arv mellom samboere reguleres av arveloven fra 1972. Tidligere hadde samboere ingen arverett, men i 2008 ble kapittel 3 A tilført i loven. Kapittelet heter “Rett til arv og uskifte på grunnlag av sambuarskap”.
I forarbeidene til denne endringen, fremheves det stadig økende antall mennesker som velger å leve sammen som samboere. Ektefeller hadde fra uskifteloven i 1851 og frem til 2008 fått stadig sterkere rettigheter når den ene ektefellen døde, og det ble derfor ansett som “urettferdig” at samboere ikke ble like anerkjent, når det gjaldt så mange mennesker. For hvert samboerskap var det, i 2005, fire ekteskap. Det forelå derfor et sterkt behov for “å styrke den gjenlevende samboers rettsstilling gjennom lovregulering”.
Dette emnet hadde blitt diskutert flere ganger tidligere, men aldri faktisk gjennomført. I 1988 uttalte utvalget at “husstandsfellesskap vil være forskjellige fra tilfelle til tilfelle slik at det er vanskelig å gi felles regler” og brukte dette som begrunnelse for å ikke diskutere saken nærmere.
Den eneste reguleringen av samboers stilling ved den ene parts død, var tidligere å finne i husstandsfellesskapsloven. Denne loven ga regler om fordelingen av felles bolig og innbo når et husstandsfellesskap opphørte, enten ved at de flytter fra hverandre eller at den ene dør. Den ga imidlertid ingen rett til arv for gjenlevende medlemmer av husstanden.
På grunn av denne utviklingen i samfunnet ble altså kapittel 3 A tilføyd i loven i 2008. Kapittelet består av syv bestemmelser, §§ 28 a-28 g. I kapittelet finner man en definisjon av samboere og hvem som altså omfattes av bestemmelsene, hvor mye og når samboere arver hverandre, regler om samboeres rett til å sitte i uskifte, og mer.
Testament kan skrives hvordan man vil, men det kreves at det er skriftlig. Det spiller imidlertid ingen rolle om det skrives for hånd på ark, på PC eller på en serviett. I tillegg stilles det enkelte krav til testator og de to vitnene. Alle må være myndige og ikke lide av demens eller annen sinnslidelse. Testator må være tilstede sammen med vitnene og de må signere i hverandres nærvær.
Her kan du lese den komplette guiden til testament, hvor vilkårene også gås gjennom nøye, og her kan du lese mer om hvordan man skriver et testament.
Mange er usikre på hva som skjer med testamentet om man går fra hverandre, testamentet glemmes og den ene så dør. Arveloven inneholder ingen eksplisitt bestemmelse om at testamentet automatisk faller bort ved et brudd, og man må derfor tolke retten på andre måter for å finne svaret.
I utgangspunktet er et testament gjeldende til det tilbakekalles. Dette følger av § 57. Det følger videre av andre ledd at en testamentarisk disposisjon faller bort når det “på grunn av tilhøve som seinare er komne til, er tvillaust at han ikkje skal gjelde”. Ved gjensidig testament er tilbakekalling eller endring gyldig når “den andre testator har fått kunnskap om det før arvelataren døydde”, med mindre det var umulig eller urimelig vanskelig.
Ved denne vurderingen er det testators subjektive mening som må legges til grunn. Dersom partene ikke har kontakt og har etablert seg på nytt, med ny samboer, er det mest nærliggende å anta at testamentet ikke lenger skal gjelde. Her kan vitner eller andre bevis spille en stor rolle. Hvis den ene parten har sagt til ei venninne at hun aldri vil ha noe med eksen sin å gjøre igjen, er det klart at dette er forhold som seinere er komme til, som gjør det utvilsomt at testamentet ikke skal gjelde.
Situasjonen kan bli annerledes hvis samboerne er i et avhengighetsforhold til hverandre, for eksempel hvis de driver en bedrift sammen, eller har felles barn og et ellers godt forhold. Det samme gjelder hvis samboerne fortsatt har kontakt og den avdøde ikke har, eller ikke har kontakt med, noe slekt. Om testamentet skal gjelde etter et samlivsbrudd beror på en konkret tolkning.
§ 66 inneholder enkelte tolkningsregler for testament. Det følger av nr. 3, med henvisning til § 8, at ektefelles lovbestemte arverett faller bort ved separasjon. Det samme gjelder samboere med felles barn. Det er ingen god grunn til å anta at man ikke skal følge det samme utgangspunktet for samboere.
Det foreligger ingen dommer på området, men i teori er det antatt at arverett etter testament faller bort ved samlivsbrudd.
Det anbefales uansett å ta med en bestemmelse i testamentet om hva som skal skje med testamentet ved et samlivsbrudd. For eksempel kan man skrive:
“Det er et vilkår for arv etter dette testament at samlivet besto ved dødsfallstidspunktet. Vi er ellers inneforstått med at testamentet ikke kan tilbakekalles av den ene part, uten at den annen part har fått kunnskap om det.”
Dersom man har ønsker for gjenlevende samboers økonomiske stilling, kan dette forhåndsavtales. Dette er spesielt praktisk dersom man ønsker at den ene samboeren skal bli boende i huset etter ens død. Barna og den ene (eller begge) samboerne kan da avtale at den gjenlevende samboeren skal få bruksrett til huset, enten til vedkommende dør eller for et gitt antall år. Deretter arver barna boligen som vanlig. Det samme gjelder dersom samboeren flytter.
I slike forhåndsavtaler kan man også sette gitte betingelser, for eksempel at gjenlevende samboer kun får bo i boligen dersom vedkommende bor alene, og at det således ikke vil være lov for samboeren å bli boende i huset med en ny kjæreste eller samboer. I så tilfelle vil barna arve boligen.
Også andre betingelser og ønsker kan forhåndsavtales.
Samboere som har felles barn har rett til arv tilsvarende 4 G. G står for folketrygdens grunnbeløp og fastsettes hvert år. Denne arven går foran livsarvingenes arv etter loven. Dersom man ønsker at samboeren skal arve mer, må dette fastsettes i testament. Den lovbestemte arven for samboere gjelder både dersom man har felles barn eller dersom man venter barn.
Samboere uten felles barn har i utgangspunktet ingen lovbestemt arverett. Unntak er gjort for samboere som har bodd sammen i minst de siste fem årene før dødsfallet, dersom dette er fastsatt i testamentet. i disse tilfellene har samboeren rett på samme arv som samboere med felles barn. Utover dette må gjenlevende samboers arverett fastsettes i testament.
I motsetning til samboere, har ektefeller krav på arv uansett om man har barn sammen eller ikke. Hvis avdøde har livsarvinger har ektefellen krav på en fjerdedel av arven, eller minst 4 G. Hvis avdødes nærmeste arvinger er foreldrene eller deres livsarvinger, har ektefellen krav på halvparten av arven, men minst 6 G. Når man sammenligner det, ser man altså at samboers lovfestede arv er vesentlig dårligere enn ektefellers, og det vil derfor være lurt å fastsette sine ønsker i et testament.
Dersom man ønsker å begrense eller redusere den arveretten samboere har etter loven, må dette gjøres ved testament som han eller hun fikk kunnskap om før arvelater døde. Dette gjelder likevel ikke hvis det vil være umulig eller etter forholdene urimelig vanskelig å varsle han eller henne.
Rett til å sitte i uskiftet bo
Samboere med felles barn har krav på å sitte i uskifte med felles bolig, innbo, bil og fritidseiendom med dets innbo. Øvrige eiendeler inngår ikke, og dersom man ønsker at gjenlevende samboer skal sitte i uskifte med slikt, må det fastsettes i testament.
Dersom avdøde samboer har særkullsbarn (barn fra tidligere forhold, ikke felles), må særkullsbarna samtykke for at gjenlevende samboer skal kunne sitte i uskifte. Den gjenlevende samboeren kan heller ikke sitte i uskifte dersom han eller hun allerede sitter i uskifte fra tidligere ektefelle eller samboer.
Den gjenlevende samboerens rett til å sitte i uskifte kan bare avgrenses i et testament han eller hun har fått kunnskap om før arvelateren døde. Dette gjelder likevel ikke hvis det vil være umulig eller etter forholdene urimelig vanskelig å varsle han eller henne.
Samboere uten felles barn har ingen automatisk uskifterett etter loven. Dersom avdøde har særkullsbarn må disse også her samtykke. Man kan ordne med skriftlig samtykke fra særkullsbarna i forkant av dødsfallet, for eksempel for et gitt antall år eller til på visse betingelser.
Også før kapittel 3 A i arveloven trådte inn, kom det enkelte prinsipielt viktige avgjørelser fra Høyesterett, som fortsatt har betydning den dag idag.
RG 1977 s. 311 gjaldt opphør av et økonomisk fellesskap, og ikke arverett som sådan, men er fortsatt viktig for å avgjøre hva som tilhører boet og ikke. I avgjørelsen ble kvinnens arbeid som hjemmeværende husmor tatt i betraktning ved avveiningen av deres felles innsats. Det samme kom domstolen til i RG 1987 s. 85, men som gjaldt den ene samboerens bortfall, og ikke opphør av samlivet.
Med andre ord har en parts hjemmeværende arbeid tradisjonelt blitt ansett som en måte å stifte eierskap i, for eksempel, felles bolig, fordi dette har gjort det enklere for den andre part å jobbe og tjene opp penger.
Arvelovens regler kan til tider være kompliserte å forstå, spesielt i tilfeller med mine, dine og våre barn. Hvem har krav på hva? Hva kan man testamentere bort og hva er pliktdelsarv? Hvordan kan man sørge for at gjenlevende samboer står i en best mulig økonomisk posisjon etter ens død?
Dette er viktige, praktiske spørsmål, som en advokat kan bistå med. I tillegg til å svare på praktiske spørsmål rundt samboeres arverett, kan en dyktig advokat hjelpe til med å utforme et velskrevet og gyldig testament. På denne måten vil man lettere kunne sikre den gjenlevende samboeren, uten å bekymre seg for at man har gjort noe som ikke er lov.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
