advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om uføretrygd? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva uføretrygd er, hvem som kan få uføretrygd, hvor mye man kan få, minsteytelse, ung ufør, saksbehandlingstid, skatt, pensjon, statistikk, og mye mer. Les våre beste råd om uføretrygd og unngå de vanligste feilene.
Uføretrygd er en offentlig ytelse som skal erstatte den inntektsevnen som har gått tapt på grunn av en varig sykdom eller skade man er påført. Hensikten med uføretrygden er å sikre inntekten man har mistet fordi man ikke lenger er i stand til å jobbe.
Man kan motta hel eller delvis uføretrygd, basert på uføregraden. Uføregraden fastsettes av NAV, ved at en saksbehandler sammenligner inntektsmuligheter den syke eller skadde har nå, med inntektsmulighetene før uføretidspunktet. Pasienten søker selv om uføretrygd fra NAV, og NAV vil deretter innhente opplysninger og/eller legeerklæringer.
Uføretrygd utbetales fra folketrygden, ved NAV.
Uføretrygd er en trygdeytelse. I Norge reguleres trygdeytelser av folketrygdloven fra 1997. Et viktig mål i velferdsstaten, slik som i Norge, er å sikre trygghet mot bortfall av inntekt, uavhengig av tidligere inntekt og posisjon i samfunnet. Alle skal ha like muligheter for trygghet. Dette er et av hovedhensynene bak loven.
Folketrygden er et obligatorisk, nasjonalt, sosialistisk forsikringssystem. Alle som er bosatt eller arbeidstakere i Norge har pliktig medlemskap, andre med løsere tilknytning kan søke om frivillig medlemskap.
Den første folketrygdloven ble vedtatt i 1966, og allerede i 1981 startet arbeidet med å forenkle loven slik at den skulle bli både enklere å forstå og praktisere. Den nye loven, med disse endringene, ble vedtatt i 1997.
Folketrygdloven av 1997 (ftrl.) er en lov som regulerer hvordan folketrygden skal forvaltes. Loven regulerer formål, hvem som er medlemmer, når og hvor mye man kan få, hvordan trygden skal administreres, og så videre. Ftrl. er en rettighetslov; det betyr at dersom vilkårene er oppfylt, har medlemmet rett til ytelsene som er nærmere angitt.
Reglene om uføretrygd er angitt i kapittel 12 med samme navn. Kapittelet består av 21 bestemmelser, som regulerer forskjellige deler av systemet som ligger til grunn for uføretrygd.
Formålet med uføretrygd er å “sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte”, jf. § 12-1. Dette prinsippet ligger til grunn for alle vilkår som må være oppfylt for å få uføretrygd, og alle begrensninger i utbetalingene.
Det er enkelte vilkår som må være oppfylt for at man kan være kvalifisert for uføretrygd:
Poenget med uføretrygden er å sikre en inntekt for de som har fått sin inntektsevne varig nedsatt på grunn av en sykdom eller skade.
Uføretrygden beregnes ut fra den inntekten man hadde de fem siste årene før man ble syk eller skadet. Dersom man hadde lav eller ingen inntekt overhodet, vil man fortsatt motta minsteytelse/minstesats. Det kan du lese mer om litt lenger ned i artikkelen.
Når inntekten beregnes, inngår også omsorgsstønad og fosterhjemsgodtgjørelse. Det er gjennomsnittet av de tre beste årene som utgjør grunnlaget for trygden, og det man får i trygd er 66 % av dette grunnlaget. Tidligere års grunnlag justeres opp til dagens verdi.
Maks pensjonsgivende inntekt som kan utgjøre grunnlaget for trygden, er 6G. Man får så 66 % av dette. Det betyr at maks uføretrygd forbli det samme, uavhengig om man tjente bare noen tusen kroner over 6G, eller langt over. Mange som tjener veldig godt anbefales derfor å tegne uføreforsikring. En slik forsikring sikrer månedlige utbetalinger, i tillegg til det man får av folketrygden.
Hvor mye man får, beror på uføregraden. Hvis uføregraden er 60 % - det vil si at man er 60 % ufør - vil man få 60 % av det som ville utgjort full uføretrygd i den konkrete saken.
Man kan i tillegg ha rett til uføreytelser fra tjenestepensjonsordninger, som Statens Pensjonskasse (SPK) eller Kommunal Landspensjonskasse (KLP).
Minsteytelsen skal sikre at også de som har tjent lite eller ingenting de siste årene før man ble syk eller skadet, for eksempel fordi man var student eller arbeidsledig av andre grunner, får en inntekt resten av livet.
Hvor mye man kan få i minsteytelse, beror på livssituasjonen. Dersom man bor sammen med en ektefelle eller samboer, kan man få utbetalt 2,28G, mens man kan få 2,48G dersom man er enslig.
Man regnes som ung ufør dersom man er minst 50 % varig ufør før man fyller 26 år. I så tilfelle er satsene høyere enn for andre, men også her beror beløpet på livssituasjonen.
Dersom man bor sammen med en ektefelle eller samboer, kan man få utbetalt 2,66G, mens man kan få 2,91G dersom man er enslig.
Før man kan søke om uføretrygd fra NAV, må arbeidsmulighetene være avklart. Det vil si at arbeidsrettede tiltak må være gjennomført enten i nåværende jobb eller i en tiltaksbedrift. I tillegg må hensiktsmessig behandling som kan bedre arbeidsevnen være gjennomført. Dette må være dokumentert av en lege.
Man søker elektronisk i Ditt NAV. Hvis man har bodd i utlandet eller har barn under 18 år, må man sende søknad i posten.
Saksbehandlingstiden er individuell i hver sak, og varierer også fra fylke til fylke.
I Oslo, Viken, Troms og Finnmark, Møre og Romsdal, Innlandet, Rogaland, Vestfold og Telemark, og Trøndelag er saksbehandlingstiden seks måneder. I Vestland er den fem måneder, mens i Agder og Nordland er saksbehandlingstiden fire måneder. I utlandet eller internasjonalt ellers, er saksbehandlingstiden 18 måneder.
Det kan være individuelle forhold som gjør at saksbehandlingstiden blir lenger, og i enkelte tilfeller blir den også kortere, selv om dette er mer uvanlig.
Saksbehandlingstiden er perioden fra søknaden er mottatt til NAV har fattet vedtak i saken.
Dersom man er ufør, anbefales det at man jobber så mye man kan. Dette vil alltid lønne seg fordi uføretrygd og inntekt utgjør mer enn bare uføretrygd. Dersom man er 50 % ufør, bør man altså prøve å jobbe 50 %.
Det er en grense for hvor høy inntekt man kan ha før uføretrygden justeres ned. Hvis inntekten skulle bli lavere på et senere tidspunkt, vil uføretrygden justeres opp igjen. Man trenger derfor ikke være redd for å ta arbeid, selv om det bare er midlertidig.
Det er individuelt hvor mye man kan tjene før uføretrygden reduseres. Informasjon om dette kan man finne på Ditt NAV. Dersom man tjener over inntektsgrensen, vil uføretrygden reduseres noe, men man skal samlet sett sitte igjen med mer dersom man også jobber, i motsetning til hvis man kun mottar trygd.
Det finnes imidlertid noen generelle utgangspunkt som gjelder. Man kan tjene inntil 0,4G uten at det har konsekvenser for uføretrygden. Dersom man har gradert (delvis) uføretrygd har man en individuelt fastsatt inntektsgrense man forholder seg til. Denne beregnes ut fra hvor mye man tjener og det NAV har fastsatt at man har mulighet til å tjene selv om man er uføretrygdet.
Hvis man har fått innvilget tiltaket “Varig tilrettelagt arbeid” er inntektsgrensen 1G. Dette er et tiltak som går ut på at man skal utvikle ressursene sine gjennom tilrettelagt arbeid, og kvalifisere til vanlig jobb ved å produsere varer og tjenester. Dette er ikke et tidsbegrenset tilbud, men NAV vurderer hele tiden behovet.
Omsorgsstønad eller fosterhjemsgodtgjørelse teller som inntekt. Det samme gjelder andre ytelser og alt annet arbeid som gir pensjonsgivende inntekt.
Omsorgsstønad er en stønad som gis til privatpersoner som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid, eller utfører oppgaver som ellers måtte være utført av kommunen. Denne stønaden gjør det mulig for privatpersoner å opprettholde omsorgsarbeidet for sine nærmeste, dersom det er ønskelig.
Fosterhjemsgodtgjørelse er en arbeidsgodtgjørelse som man skatter av, dersom man åpner hjemmet sitt for fosterbarn. I tillegg mottar man utgiftsdekning som er skattefri. Dette skal dekke kost, klær, fritidsaktiviteter og lignende.
Man må selv melde fra til NAV når man forventer en årsinntekt som er høyere enn grensen, eller dersom årsinntekten endrer seg fra det man tidligere har meldt inn. Hvis det meldes for lite kan NAV sende et etteroppgjør, når skatteoppgjøret er klart.
Det er flere tillegg og ordninger som tilfaller de som er uføretrygdet. Her vil noen av de mest sentrale gjennomgås:
Uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt. Det trekkes ikke noe skatt i juni, og halv skatt i desember. NAV mottar automatisk skattekortet fra Skatteetaten.
Man opparbeider alderspensjon selv om man er ufør. Dersom man er født 1963 eller senere, øker pensjonsbeholdningen til og med kalenderåret man fyller 61 år. Dersom man jobber i tillegg fortsetter pensjonsbeholdningen å øke også etter dette på grunnlag av arbeidsinntekten.
Dersom man er født mellom 1954 og 1962, vil man opptjene alderspensjon til dels på grunnlag av pensjonsbeholdningen, dels på grunnlag av pensjonspoeng som man får godskrevet hvert år frem til man fyller 66 år. Er man født før 1954 beregnes pensjonen på grunnlag av pensjonspoeng man har fått godskrevet for hvert år frem til man fyller 66 år.
Ved en uføregrad på 100 %, får man automatisk alderspensjon når man fyller 67 år. Man mottar da et vedtaksbrev om at uføretrygden har opphørt, og at man får alderspensjon fra samme tidspunkt. Man behøver ikke søke. Dersom man er gradert uføretrygdet når man fyller 67 år, får man automatisk alderspensjon med nærmest mulig uttaksgrad. Tilgjengelige uttaksgrad er 20, 40, 50, 60, 80 og 100 %. Dersom man ønsker 100 % alderspensjon må man søke om det.
Hvis man er over 62 år gammel og har rett til å ta ut alderspensjon, kan dette kombineres med uføretrygd. Den samlede graden kan likevel ikke være høyere enn 100 %. Hvis man har en avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP) kan man miste retten til denne hvis man mottar uføretrygd etter man har fylt 62 år.
Dersom man oppholder seg på behandlingsinstitusjon eller i fengsel, kan dette påvirke utbetalingen av uføretrygd.
Hvis man er innlagt på behandlingsinstitusjon i over fire måneder, vil man få mindre utbetalt fra trygden. Man vil da få redusert utbetaling fra femte måned og resten av oppholdet. Full betaling gjenoppstår når man er utskrevet.
Det er gjort unntak fra dette dersom man har faste og nødvendige utgifter til bolig. Man må da søke om å få beholde en del av uføretrygden for å dekke boutgifter. Dersom man forsørger ektefelle og/eller barn under 18 år, vil opphold på behandlingsinstitusjon ikke medføre noen reduksjon i uføretrygden.
Innleggelse på somatiske sykehus medfører ingen reduksjon i uføretrygden. Somatiske sykehus er “vanlige” sykehus som behandler kroppslige symptomer, i motsetning til psykiatriske sykehus.
Ved opphold i fengsel vil man motta uføretrygd i den måneden man blir innsatt og måneden etter. Deretter stanses utbetalingen, frem til man løslates igjen. Unntaket fra dette utgangspunktet er hvis man har barn man forsørger. Man vil da få utbetalt 50 % av uføretrygden.
Hvis man bor hjemme mens straffen gjennomføres, reduseres ikke uføretrygden noe. Dette gjelder for eksempel samfunnsstraff, betinget dom og prøveløslatelse.
Dersom man flytter til utlandet, vil dette kunne få betydning for det man mottar fra NAV. Flytter man til et annet EØS-land får man som hovedregel med seg trygden. Dette gjelder ikke hvis man er flyktning, eller ung ufør.
Utbetalingsdato er den dato NAV garanterer at pengene er på konto. Det betyr ikke at pengene ikke kan utbetales tidligere. Uføretrygd utbetales som regel den 20. hver måned, men noe tidligere i desember.
Det opptjenes ikke rett til feriepenger når man mottar uføretrygd, fordi det heller ikke opptjenes noen rett til ferie. Dersom man er 50 % ufør og jobber 50 %, vil man få rett til feriepenger og ferie for denne inntekten.
NAV fører statistikk over alle som mottar trygdeytelser, basert på bosted, alder, kjønn og lignende. Den tilgjengelige statistikken er for perioden 2011-2019.
I alle år har antall kvinner som mottar uføretrygd, vært langt høyere enn menn. I 2011 mottok 171.763 kvinner uføretrygd, mens det bare gjaldt 130.614 menn. I 2019 mottok 207.259 kvinner og 147.965 menn uføretrygd. Man ser altså en økning i antall uføretrygdede. For både kvinner og menn er det flest i alderen 60-64 som mottar uføretrygd. En av årsakene til dette kan være at kvinner også er overrepresentert blant de med psykiske lidelser.
Fylket med flest uføretrygdede, er Hordaland (nå en del av Vestland fylke). I 2011 mottok 24.632 personer bosatt i dette fylket uføretrygd, mens tallet var 28.216 i 2019. Deretter kommer fylkene på østlandet. De tidligere fylkene Østfold og Akershus (nå en del av Viken) hadde i 2011 henholdsvis 22.661 og 24.288 innbyggere som mottok uføretrygd, mens tallene var 27.514 og 28.746 i 2019.
Finnmark (nå en del av Troms og Finnmark) er fylket med færrest uføretrygdede, med 5.787 i 2011 og 5.493 i 2019.
Mange som skal søke, eller har søkt, om uføretrygd, ønsker bistand av en advokat. Det kan være mange årsaker til det.
Dels beror innvilgelse eller ikke på et komplisert regelsett, og det er mange vurderinger som kan være vanskelig å forstå; både hva som kreves og om man oppfyller vilkårene. Hvis man mener man er ufør, kan det være lurt å kontakte en advokat tidlig, som kan følge hele saken. En god advokat, med trygderett som spesialområde, som i tillegg kjenner saken din godt, vil være en klar fordel.
I tillegg kan det være behov for bistand fra en advokat dersom man har fått avslag på søknad om uføretrygd og er uenig. En advokat kan vurdere saken og bistå med en eventuell klage. Hvis man har engasjert en advokat fra et tidlig stadie, vil advokaten sørge for at klagefristen overholdes. Hvis ikke, bør man passe på dette selv.
Hvis man får medhold i klagen, vil advokatutgifter som var nødvendige for omgjøring av avslag, dekkes.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
