advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om veirett? I denne guiden forteller i deg nøyaktig hva du må vite om hva en veirett er, tinglysing av veirett, veirett over en privat vei, hvordan en veirett oppstår, hvem som får veirett, vedlikehold, omskiping og avskiping, og mye mer. Les våre beste råd om veirett og unngå de vanligste feilene.
Veirett er en rett til vei over en annen bestemt eiendom. Dersom man eier eiendommen veien ligger på har man rett til å bruke den i kraft av å være eier. Det er ikke dette vi kaller veirett. Veirett er når man ikke eier veien, men har en rett til å lovlig bruke den, for eksempel over en annens eiendom eller via en annens private vei.
Veirett er en type servitutt. Servitutter er rettigheter til fast eiendom. Andre liknende servitutter er forkjøpsrett, borett, rett til parkering og lignende. Servitutter kan være tidsbegrenset eller evigvarende.
En veirett er knyttet til en spesifikk eiendom. Den som eier eiendommen - kalt den tjenende eiendom - må tåle bruken, mens den som har veirett - kalt rettighetshaver - får en rett til bruken.
Rettigheter til bruksrett til vei preges av flere rettsområder, og flere lover, ettersom det finnes flere forskjellige avtalegrunnlag. De vanligste er avtale og hevd.
Dersom veiretten baserer seg på en avtale, vil det være avtalerettslige prinsipper og teorier som utgjør grunnlaget for tolkning av avtalen. Avtaleloven fra 1918 vil i noen grad kunne gi veiledning, men i utgangspunktet er dette rettsområdet bygd opp av avtalerettslige prinsipper.
Dersom veiretten baserer seg på hevd, er det hevdslova fra 1966 man må se hen til. Dette er en kort lov, skrevet på nynorsk, men den er relativt enkel å forstå hvis man forstår prinsippene bak loven. Loven bygger å tidligere bestemmelser i Kong Christian Den Femtis Norske Lov (NL) og den såkalte snikhevdloven fra 1874, men loven er videreutviklet og klarlagt.
Hevd er et gammelt rettsområde, og sammen med alders tids bruk har hevd en lang historie i norsk rett. Begrunnelsen har hele tiden vært at man ikke skal rippe opp i festnede forhold med mindre det er nødvendig, samt at en bruk eller tilstand som har gått upåaktet hen gjennom mange år, har formodningen mot seg å være rettsstridig.
Veirett er en type servitutt. Derfor vil servituttlova fra 1968 kunne veilede. Blant annet finner man i loven regler om omskiping og avskiping, salg og forkjøp, og lignende.
For eksempel følger det av § 2 at hverken rettighetshaveren eller eieren må bruke sin rettighet over eiendommen på en slik måte at det er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for den andre. Det er dette som kalles tålegrensen.
Veiretter kan og bør tinglyses, og det er da reglene i tinglysingsloven fra 1935 som må følges. For eksempel følger det av kapittel to hvordan man går frem for å tinglyse et dokument og av § 12 hva slags rettigheter som kan tinglyses.
Tvister om veirett kan løses i de alminnelige domstolene, eller ved jordskifteretten.
Veiretter er ofte avtalebasert. Det vil si at Nabo B, for eksempel, gir Nabo A en rett til å kjøre over hans eiendom for at Nabo A skal komme seg til sin fritidseiendom. Dette inngår de en avtale om, som begge signerer. Slike avtaler kan tinglyses, slik at veiretten fremgår av grunnboken. Også avtaler som ikke er tinglyst er gyldige.
Veiretter kan også være basert på hevd, etter hevdsloven fra 1966. Hevd innebærer at man kan oppnå rett til en bestemt bruk på en annen manns eiendom, forutsatt at visse vilkår er oppfylt. Hevderen må være i god tro og må ha opptrådt som eieren av eiendommen i 20 sammenhengende år. Hevderen er i god tro når han bruker eiendommen i den tro at den er hans; han vet ikke at det egentlig er noen andre som eier eiendommen.
Hevd kan også gå i arv. Hvis hevder A dør etter å ha hevdet over eiendommen i 15 år, kan arvelater B fortsette hevdstiden, forutsatt at også arvelater B er i god tro.
Det skilles mellom eiendomshevd og brukshevd. Ved eiendomshevd blir man eier av selve eiendommen det hevdes over, for eksempel en vei. Ved brukshevd får man en bruksrettighet, for eksempel en veirett over annen manns eiendom. Spørsmål om hvem som eier veien, må løses på bakgrunn av type hevd.
Det kan ofte oppstå konflikter rundt hvem som får en veirett, og hva slags bruk veiretten omfatter. Svaret beror i stor grad på grunnlaget for veiretten.
Hvis grunnlaget er avtale, må man tolke avtalen og se hva som står der. Hvis det står i avtalen at Ola Nordmann har veirett over naboens eiendom, taler dette for at veiretten er personlig. Det vil si at når Ola Nordmann selger eiendommen, eller har besøk av familie, kan ikke disse benytte veien.
Hvis det derimot står at “eieren av eiendom A” har veirett, er dette en realservitutt. Slike rettigheter følger selve eiendommen, og vil derfor gjelde for alle som benytter seg av eiendommen. Realservitutter kan være negative eller positive. Negative realservitutter er forbud mot eller begrensninger, mens positive realservitutter er en positiv rettighet til å gjøre noe. Veirett er en positiv realservitutt.
Hva man har lov til å benytte veien til, beror også på avtalen. Hvis det står i avtalen at man kan ferdes til fots, gir dette ikke lov til å kjøre på veien med bil.
Hvis grunnlaget for veiretten er hevd, er den hevdede veiretten en realservitutt som følger eiendommen. Man kan bare bruke veien slik den er hevdet. Det vil si at hvis man i hevdstiden har kjørt bil på veien, kan man kjøre bil også etter hevdstiden er over og man har fått en veirett.
Det kan ofte by på problemer når stiftelsesgrunnlaget er uklart og det ikke foreligger noen avtale. Hvis det ikke er noe stiftelsesgrunnlag eller avtale, må man bruke skjønn og spørre seg hva partenes felles oppfatning var den siste tiden.
Dersom noen får en veirett, er det også naturlig at vedkommende må bidra til vedlikeholdet av veien. Enten i form av arbeid eller innbetalinger. Alle kostnader ved vedlikehold skal fordeles i forhold til avtalt bruk.
Omskiping innebærer at bruksrettigheter, som veiretter, kan endres for å finne en mer hensiktsmessig løsning. For eksempel kan eier av eiendom A og eier av eiendom B bli enige om at veien skal gå et annet sted enn der den går, men som fortsatt innebærer at begge kommer seg til sin eiendom.
Reglene for omskiping følger av servituttloven §§ 5 og 6. Vilkårene etter § 5 er at den nye ordningen må være minst like god som den tidligere for motparten, den som krever omskiping må bære kostnadene og ingen avgjørende grunn må være imot. Vilkårene etter § 6 er at det er mye om å gjøre for den som fremsetter kravet, at fordelen på hans side er vesentlig større enn tapet for motparten og at det ytes et vederlag.
Avskiping innebærer at bruksrettigheter, som veiretter, bortfaller fordi de fører til store ulemper eller skade på eiendom. Dette er særlig aktuelt dersom en tilfredsstillende ordning ikke kan oppnås etter §§ 5 og 6 i servituttloven.
Et eksempel er Rt. 1971 s. 95. En eiendom ble påheftet en servitutt med forbud om salg av visse varer. Senere ble eiendommen kjøpt og det ble bygd et varehus. Samvirkelaget som eide eiendommen begjærte servitutten avløst etter § 7. Høyesterett ga ikke samvirkelaget medhold.
Reglene for avskiping følger av servituttloven § 7.
Et vanlig spørsmål er hva som skjer med veiretten dersom man fradeler eiendommer fra en eiendom med veirett. Eiendom A har veirett over eiendom B sin eiendom. Eiendom A er imidlertid en veldig stor eiendom, og eieren av eiendom A har lyst til å skille ut to tomter fra sin tomt, som blir eiendom C og D. Spørsmålet er da om eiendom C og D også har veirett over eiendom B sin eiendom.
Hovedregelen er at fradelte eiendommer får samme veirett som den eiendommen de ble fradelt fra hadde. Det vil si at hovedregelen er at også eiendom C og D får veirett over eiendom B.
Unntak er gjort der en slik veirett vil medføre en urimelig og unødvendig skade eller ulempe for den eiendommen som har avgitt veiretten, altså eiendom B. I så tilfelle faller veiretten bort. Dette gjelder særlig dersom eiendom C og D kan bruke en annen vei som adkomst, som gjør veiretten over eiendom B unødvendig. Det samme vil være tilfellet dersom det bygges blokker på eiendom C og D og det er mulig å lage en annen vei. Da vil belastningen på eiendom B bli mye større enn hvis bare eiendom A med en hytte på har veirett.
En veirett kan og bør tinglyses. Den vil da fremgå av grunnboken til eiendommen.
Veiretten tinglyses på den tjenende eiendommen, og må være heftet ved eiendommen for å kunne tinglyses. En privat avtale som forplikter spesifikke parter kan altså ikke tinglyses.
Det finnes ingen standardoppsett for hvordan et tinglyst dokument skal se ut, men det er strenge krav. Man kan både sende inn en avtale, eller benytte seg av et av Kartverket sine skjema. Hvis man velger å sende inn avtalen, må man huske de formelle kravene. Kartverket har utarbeidet en sjekkliste som kan leses her.
I utgangspunktet kan bare norske dokumenter tinglyses. Unntak er gjort for svensk og danske dokumenter som er enkle å forstå. Hvis dokumentet er utformet på andre språk, må det oversettes før det kan tinglyses.
I en nylig avsagt dom fra Høyesterett - Rt. 2015 s. 120 - var spørsmålet om eierne av utskilte eiendommer også hadde veirett, når eiendommen de var utskilt fra hadde veirett med grunnlag i hevd.
Veien var en nødvendig atkomstvei til fritidseiendom, ervervet ved hevd. Eieren av denne eiendommen ville utskille parseller og spørsmålet var da om eierne av de utskilte eiendommene også hadde veirett. Høyesterett uttalte at utgangspunktet var en tolkning av stiftelsesgrunnlaget, men spørsmålet hadde aldri vært et tema og stiftelsesgrunnlaget regulerte ikke spørsmålet.
Høyesterett måtte derfor foreta en rimelighetsvurdering av om også fraskilte eiendommer har veirett, når den opprinnelige veiretten var ervervet ved hevd. Førstvoterende svarte dette bekreftende. Ved spørsmålet om omfang av veirett skilles det altså ikke mellom stiftelsesgrunnlaget for veiretten. Merk at tålegrensen i servituttloven § 2 gjelder uansett.
I Rt. 2007 s. 604 var spørsmålet om en veirett fortsatt gjaldt når bruken av eiendommen var endret. En avtale om veirett ble inngått for en eiendom som ble brukt som bosted og til jordbruk. Dette ble senere endret slik at eiendommen ble brukt som fritidseiendom, og spørsmålet var om veiretten fortsatt eksistere. Høyesterett besvarte dette bekreftende.
Reglene om veirett kan by på mange kompliserte problemstillinger. Både avtalerett, reglene om servitutter, tinglysing og hevd kan fremstå som særlig komplisert, og det vil derfor være lurt å engasjere en advokat.
Dette er også områder hvor det lett kan oppstå konflikter. Det kan være vanskelig å tolke avtaler og hva partene har ment med sin adferd, og partene vil ofte ha motstridende interesser. En advokat vil kunne bistå under forhandlingene, og fremme et velbegrunnet krav, samtidig som ens interesser ivaretas.
Dersom man ønsker å tinglyse en veirett er det mange strenge, formelle krav til dokumentene man ønsker å tinglyse. En dyktig advokat med fast eiendom som spesialfelt, vil kunne bistå med dette og sørge for at man ikke begår noen feil.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
