advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om arveoppgjør? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva hvordan arven skal fordeles, når arven skal utbetales, hva som er reglene for uskiftet bo og mye mer. Les våre beste råd om arveoppgjør og unngå de vanligste feilene.
Når en person dør, oppstår spørsmålet om hvordan arven etter avdøde skal fordeles. I denne artikkelen skal vi ta for oss reglene om selve arveoppgjøret. For reglene om hvordan arven konkret skal fordeles, se vår artikkel om arv her.
Situasjonen rundt et arveoppgjør er for de fleste fremmed og for de fleste av oss noe vi kun opplever et par ganger i løpet av livet. Det er mye som skal tas stilling til, og på toppen av det hele er arv og fordeling av (gjerne store) verdier et område som fort kan skape grobunn for usikkerhet og konflikter mellom arvingene. Det er derfor viktig at man som arving så fort som mulig skaffer seg den nødvendige kunnskap og innblikk i reglene om arv fordeling av arv. Det er dette som er hensikten med denne artikkelen.
Et arveoppgjør kan defineres som den juridiske, økonomiske og praktiske avviklingen av alt en avdød etterlater seg. Dette inkluderer håndtering og fordeling av avdødes formue, gjeld, forpliktelser og rettigheter. Arveoppgjør brukes gjerne synonymt med dødsboskifte, og kan foretas enten privat eller offentlig.
Ett spørsmål som oppstår i etterkant av et dødsfall er hvordan skiftet skal foretas. Med skifte menes oppgjør og fordeling av et bo. Arveloven har regler om hvem som arver og hvor mye som skal gå til hver arving, men den sier ingenting om hvem som har rett til å overta de konkrete eiendelene. De eiendeler og den formue en avdød har etterlatt seg kan fordeles/skiftes på flere måter.
De mest sentrale lovene i forbindelse med arveoppgjør er arveloven og skifteloven. Sammen fastsetter disse arvereglene og regulerer gjennomføringen av dødsboskiftet. Begge lovene er gamle (henholdsvis fra 1972 og 1930), og kan være vanskelige å forstå.
En ny arvelov trådte i kraft 1. januar 2021.
Den nye loven inneholder regler om arv og skifte av dødsbo, og erstatter derfor både dagens arvelov og skiftelovens regler om dødsboskifte. Fra 1. januar 2021 er altså saksbehandlingsreglene for booppgjøret å finne i samme lov som den som angir hvordan arven skal fordeles. Dette gjør reglene både mer brukervennlige og tilgjengelige for allmennheten.
Hvor lang tid arveoppgjøret tar avhenger av en rekke faktorer, blant annet av hvor mange arvinger avdøde etterlater seg.
Er det kun én arving går dødsboet inn i dennes formue, og etter overtakelsen tar det kort tid før dødsboet opphører å eksistere som dødsbo.
Dersom det er to eller flere arvinger, må avdødes gjeld og formue kartlegges nærmere og prosessen vil derfor ta noe lengre tid. Avdødes gjeld og eventuelle løpende forpliktelser må gjøres opp, og etterlatte eiendeler må enten selges eller fordeles mellom arvingene.
Det er vanskelig å si noe konkret om hvor lang tid et slikt oppgjør kan ta, men avhengig av hvor komplekst oppgjøret er, kan det ta alt fra et par måneder til flere år.
Den første, og vanligste, skifteformen etter et dødsfall er privat skifte. Ved et privat skifte blir arvingene enige seg imellom om hvordan eiendelene og formuen skal fordeles mellom dem. Ved private skifter tar en eller flere arvinger på seg gjeldsansvaret etter avdøde.
Siden det er arvingene som skal bli enige om fordelingen, er det ved et privat skifte viktig å få rede på hvem som faktisk er avdødes arvinger og om det finnes noe testament. Tingretten gir arvingene en skifteattest som gir dem råderett over eiendelene til avdøde. Attesten er nødvendig for å få tilgang til avdødes bankkonti, pensjonsforsikring og lignende. Etter å ha mottatt skifteattesten kan arvingene foreta fordelingen av boet etter arvelovens regler.
Dersom arvingene ikke blir enige om hvordan eiendelene skal fordeles ved et privat skifte, er det to muligheter.
For det første kan den arvingen som krever en bestemt eiendel gå til sak etter skifteloven § 61 for å få eiendelen.
For det andre kan eiendelen selges. Ved salg kan alle by på den omstridte eiendelen, også utenforstående.
Hvis arvingene ikke ønsker å ta ansvaret for fordelingen av det avdøde etterlater seg, kan de be tingretten gjennomføre et offentlig skifte. I slike tilfeller oppnevner tingretten som regel en bobestyrer til å forvalte boet på rettens vegne.
Ved offentlig skifte vil det påbeløpe gebyrer for å få skiftet gjennomført. Dersom avdøde hadde komplisert økonomi, eller arvingene mistenker at det er ugler i mosen, vil det likevel lønne seg å velge offentlig skifte. Også der det er klart at det vil bli vanskelig å komme til enighet om fordelingen av avdødes bo, anbefales offentlig skifte. Ved offentlig skifte overlates fordelingen til utenforstående og dermed fjernes det personlige aspektet.
Dersom flere arvinger fremsetter krav om å overta samme gjenstand, kan tingretten avgjøre uenigheten. Tingretten kan også komme til at eiendelen skal selges dersom den finner at ingen av arvingene oppfyller vilkårene for overtakelse.
Hvis avdøde hadde felles barn med en gjenlevende ektefelle eller samboer, har den gjenlevende rett til å slippe å skifte felleseiet med barna de hadde sammen. Dette kalles å sitte i uskiftet bo. De felles barna må da vente med å få sin arv etter førsteavdøde til den gjenlevende dør.
Uskifte innebærer med andre ord at skiftet helt eller delvis utsettes og at gjenlevende ektefelle eller samboer nærmest får full disposisjonsrett over de av avdødes eiendeler som overtas i uskifte. Benyttes retten til uskifte er det gjenlevendes skifterett, ikke arverett, som betyr noe. Reglene om uskifte prioriterer gjenlevende interesser foran arvingenes interesser i dødsboet.
Det er som nevnt felleseiet som er gjenstanden for uskifte. Det åpnes imidlertid i ekteskapsloven for at ektefellene gjennom en ektepakt avtaler at også særeiet (eller deler av dette) ved den enes død skal «omdannes» til felleseie, og dermed overtas uskiftet. Ektefellene kan også bestemme at gjenlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med hele eller deler av særeiet. Også der ektefellene ikke har avtalt at gjenlevende skal beholde førsteavdødes særeie uskiftet, kan arvingene samtykke til dette.
Det uskiftede boet omfatter alle eiendeler og forpliktelser som tidligere inngikk i ektefellenes felleseie, samt de eiendeler som gjenlevende ektefelle senere blir eier av. Dette omfatter også de midler gjenlevende får utbetalt etter ektefellens død, trygder, pensjon, erstatning for tap av forsørger, arv av eventuelle særeiemidler på avdødes hånd osv.
Ved å sitte i uskiftet bo blir gjenlevende ektefeller personlig ansvarlig for den gjeld som påhvilte avdøde, med mindre forpliktelsen falt bort ved arvelaters død.
Gjenlevendes rett til å sitte i uskifte kan gjøres gjeldende overfor alle arvinger etter loven, unntatt særkullsbarn (barn avdøde har med en annen enn gjenlevende). Avdødes særkullsbarn eller arvinger etter disse, har rett til arven sin straks. Gjenlevende kan kun overta boet uskiftet hvis særkullsbarnet har gitt sitt samtykke.
Hvis det både er særkullsbarn og arvinger som retten til uskifte kan gjøres gjeldende overfor (typisk felles livsarvinger), er det ikke nødvendig at hele boet skiftes. I slike tilfeller kan særkullsbarnet gis oppgjør straks, mens resten av boet overtas uskiftet med de øvrige arvingene. Denne typen skifter kalles ofte sammensatt skifte, og er ofte kompliserte og grobunn for konflikt. Særkullsbarn kan også samtykke til at den gjenlevende får sitte i uskifte. Et slikt samtykke kan komme før eller etter avdødes bortgang, og kan ikke tilbakekalles. Er samtykke gitt, kan det bare kreves skifte hvis lovens vilkår for dette er tilstede, se nedenfor.
Gjenlevende råder over boet som enhver annen eier, og har ingen plikt til å holde boet i hevd. Den gjenlevende står med andre ord fritt til å bruke og forbruke boets eiendeler, og det er ingen begrensninger i gjenlevendes rett til å avhende boets eiendeler; også faste eiendommer kan selges til markedspris uten at arvingene kan protestere. Førsteavdødes arvinger må med andre ord finne seg i at boet blir mindre enn det var ved førsteavdødes død.
Gjenlevende kan imidlertid ikke uten samtykke fra arvingene yte gaver som står i misforhold til boets formue, og aldri gi bort fast eiendom. Likestilt med gave er salg (gavesalg) eller annet som inneholder en gave. Hvilke gaver som kan omstøtes må vurderes konkret. Rettspraksis tyder imidlertid på at gaver som utgjør mindre enn 10 % av bo-nettoen aldri burde kunne omstøtes, mens gaver på mer enn 30 % nesten unntaksvis omstøtes.
Det er et vilkår for omstøtelse av gave fra boet at mottager skjønte eller burde ha skjønt at den gjenlevende ikke hadde rett til å gi gaven. Denne «onde troen» må etter rettspraksis både omfatte det forhold at giver satt i uskifte og at gavens verdi var for høy i forhold til boet eller at salgssummen ved overdragelse av en fast eiendom var for lav. Arvingene må reise søksmål innen ett år etter at de fikk kunnskap om den lovstridige disposisjonen.
Å sitte i uskifte legger føringer på ens mulighet til å gi forskudd på arv. Se vår artikkel om forskuddsarv. En som sitter i uskiftet bo kan ikke gi forskudd til en av arvingene og ikke til de andre. Et tilsvarende forskudd må altså gis til samtlige arvinger, med mindre disse samtykker til at forskuddet gis til en enkelt arving.
Gjenlevende ektefelle/samboer kan når som helst kreve at boet skal skiftes. Hvis gjenlevende ønsker, kan det skiftes delvis med førsteavdødes arvinger – i slike tilfeller skal det skje tilsvarende oppgjør for alle arvingene. Retten til å sitte i uskifte faller bort når gjenlevende gifter seg, men ikke hvis den innleder samboerforhold. Arvingene kan imidlertid kreve skifte når et samboerskap har vart i mer enn to år, eller hvor de har, har hatt eller venter barn sammen. Retten til uskifte faller også bort hvis gjenlevende blir umyndiggjort.
Arvingene etter førsteavdøde har en begrenset adgang til å kreve boet skiftet. Særkullsbarn som blir myndige kan kreve boet skiftet, men da er det kun det denne har krav på etter førsteavdøde som skal skiftes. Øvrige arvingers del forblir uskiftet. Det finnes også en «nødventil» som gir arvingene mulighet til å kreve boet skiftet hvis den gjenlevende forsømmer sin oppfostringsplikt eller «fer misleg» med boet. Denne regelen må tolkes i lys av at gjenlevende i utgangspunktet har rett til å bruke opp hele boet. Det holder ikke at boet tømmes, det må i tillegg gjøres på en uforsvarlig måte.
Hvis boet forblir uskiftet frem til den gjenlevende dør, skal det fordeles mellom de to ektefellenes/samboernes arvinger. Hvis dette utgjør en og samme arving-gruppe, blir det et ukomplisert oppgjør etter vanlige regler om skifte av dødsbo. Der arvingene ikke er de samme, splittes boet kvantitativt i to: Enten i to like store halvparter, eller etter en brøk fastsatt i arveloven. Kvalitativt står begge grupper av arvinger likt, slik at deres rett til salg av eiendeler eller naturalutlegg referer seg til hele boet.
Hvis boet skal deles mens lengstlevende fortsatt lever, skal den i utgangspunktet skje etter reglene som gjelder for sammensatt skifte. Gjenlevende har ved slik deling sin arverett etter førsteavdøde i behold.
Det gjelder visse tidsfrister i forbindelse med et arveoppgjør som man som arving må kjenne til og overholde.
En slik frist gjelder for gjenlevende ektefeller eller samboer som ønsker å sitte i uskiftet bo. I slike tilfeller må den gjenlevende sende skjemaet «Melding om uskifte» til retten innen 60 dager. Denne fristen kan forlenges av tingretten.
Ved privat skifte må man sende skjemaet «Erklæring om privat skifte av dødsbo» til tingretten i den rettskretsen der avdøde hadde sin siste bopel. Dette skjemaet må sendes innen 60 dager etter dødsfallet. I denne erklæringen påtar arvingene seg ansvaret for avdødes gjeld. Dersom erklæringen er undertegnet av samtlige arvinger, vil tingretten raskt utferdige skifteattesten. Hvis en eller flere av arvingene ikke underskriver, vil tingretten vente med å utstede skifteattesten til det er gått 60 dager. Denne fristen kan forlenges av retten.
Fristen for arvingene til å kreve offentlig skifte utløper tre år etter dødsfallet. Retten kan imidlertid ta boet til behandling etter fristens utløp dersom det foreligger «sterke rimelighetsgrunner». Dette er en snever unntaksregel, og man burde belage seg på å opprettholde treårsfristen dersom man ønsker offentlig skifte.
En testamentsarving må overfor tingretten påberope seg testamentet innen seks måneder etter den fikk kunnskap om dødsfallet og testamentets eksistens.
Proklamafristen er seks uker fra siste kunngjøring av proklamaet. Arvingene etter avdøde kan, før de bestemmer seg for om de vil overta boet til privat skifte og med det påta seg ansvaret for avdødes gjeld, be byfogden eller tingretten om å utstede såkalt proklama. Retten vil da rykke inn annonser i en lokal avis og i Norsk Lysingsblad og be alle som avdøde skyldte penger til avdøde om å melde fra til retten innen seks uker. Oversittes denne fristen har den respektive kreditor som hovedregel tapt sin rett i boet.
Arveretten foreldes ti år etter dødsfallet. Etter dette opphører retten til å arve avdøde.
Ifølge skifteloven skal eiendelene i et bo som hovedregel selges med mindre annet er bestemt. Det er pengene salget innbringer som skal deles mellom arvingene etter arvelovens regler.
Skifteloven åpner i § 61 for at en arving kan få bestemte eiendeler hvis «gode grunner» taler for det og det ikke er noen rimelig grunn for de andre arvingene å motsette seg dette.
Bakgrunnen for denne regelen er at arvinger med nær tilknytning til en bestemt gjenstand skal ha en mulighet til å få den. Hvorvidt regelen kommer til anvendelse må avgjøres konkret, og beror på en skjønnsmessig vurdering av arvingens tilknytning til tingen, og eventuelle andre arvingers innvendinger mot fordelingen. Rettspraksis viser at det skal mye til å vinne frem med et krav om å overta en bestemt gjenstand i boet. Hvis to eller flere arvinger har like gode grunner til å få tingen, må eiendelen selges.
Majoriteten av de som mottar arv, gjennomfører skiftet på egen hånd, altså gjennom et privat skifte. Dersom arvingene er enige og dødsboet er oversiktlig og av beskjeden størrelse, er det normalt ikke behov for å rådføre seg med en advokat.
Hvis det derimot foreligger et testament, er mange arvinger eller arvingene er uenige om fordelingen, kan det være lurt å søke bistand fra en advokat med erfaring fra dødsboskifte. Dette kan også lønne seg dersom man som arving er usikker på egne rettigheter.
Dersom du befinner deg i en situasjon der det skal foretas et sammensatt skifte, altså et skifte mellom steforelder og livsarving, kan det være lurt å søke advokatbistand. Slike skifter er ofte kompliserte, både juridisk og praktisk, og det oppstår fort konflikt mellom partene.
Dersom arbeidet med fordelingen av arven blir for vanskelig, enten juridisk eller fordi dere som arvinger ikke kommer til enighet, kan det være lurt å be om offentlig skifte. Da tar tingretten seg av jobben med fordelingen av dødsboet, og dere som arvinger trenger ikke gjøre noe.
Hvis man befinner seg i en tilsynelatende uløselig konflikt om fordelingen av en eller flere gjenstander i dødsboet, vil ofte salg fremstå som den beste løsningen. I slike tilfeller kan man tenke kreativt, og heller ha lotteri eller arrangere en intern auksjon om gjenstandene. På denne måten får alle beholde noe, og ingen kan skylde på hverandre for hvordan ting ble. Det er også viktig å huske at man ofte er mer tjent med å gi etter på noen punkter og beholde familiefreden, enn å stå på sitt og risikere en vond og langvarig konflikt.
Dersom man er usikker på hvor stor gjeld avdøde har, bør det rykkes inn proklama. Ved private skifter tar en av arvingene på seg fullt ansvar for avdødes gjeld, og det må derfor kartlegges hvor stor gjeld det er tale om. Det er uheldig dersom man underskriver skiftepapirene og senere oppdager at avdødes gjeld var større enn formuen.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
