advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om hevd? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva hevd er, vilkårene som må være oppfylt for å hevde rettigheter, hvordan man avbryter hevd, bruksrett til vei, eiendomsrett, loven om hevd, når du bør oppsøke advokat, og mye mer. Les våre beste råd om hevd og unngå de vanligste feilene.
Det vanlige er at rettigheter overføres ved enten skriftlig eller muntlig avtale. På denne måten skjer overføringen frivillig, ved at Berit ønsker å selge en del av tomta si til Per, som gjerne vil få større parkeringsplass.
Hevd er en litt mer utradisjonell måte å få eller miste en såkalt tinglig rettighet, som tar utgangspunkt i langvarig passivitet. Ved hevd skjer dette ekstinktivt; det betyr at når Per får rettigheten, mister Berit den samtidig. Per hadde altså i utgangspunktet ikke rett til å bruke den delen av tomta til Berit hvor han har parkeringsplass, men han får det fordi han har brukt Berit sin ting som sin egen i lang tid, uten å vite at den er hennes. Berit protesterer ikke, og årene går uten at Per får vite at parkeringsplassen egentlig er på Berit sin tomt. Per blir da eier av denne tomtedelen på bekostning av Berit.
Hevd er altså en måte å erverve en rettighet, men det tar lang tid og Per må være i god tro. Vilkårene for hevd gjennomgås nærmere i avsnittet kalt “Hovedmomenter”.
Reglene om hevd kan kanskje virke urettferdig for den egentlige eieren, og for mange er det uforståelig at dette kan skje, men hevd har likevel mye godt for seg. Hensynene bak reglene handler hovedsakelig om å verne om etablerte forhold. Hvis Per har brukt en del av Berit sin tomt som parkeringsplass i flere tiår, vil det foreligge et etablert forhold som omfattes av reglene. Etter å ha parkert der i nærmere 20 år, uten noen innsigelser fra Berit, ville det kunne vanskeliggjøre situasjonen for Per hvis han plutselig ikke fikk parkere der lenger. Fordi Berit mister sin rett, som hun i utgangspunktet har betalt for ved ervervet av eiendommen, stilles det strenge krav, for å “gjøre opp for” ulempen det innebærer.
Det har også blitt sagt at 20 år (potensielt 50 år) er lang tid, og hvis Berit ikke griper inn er det kanskje ikke så viktig for henne. Per har derimot innrettet seg, og bruker parkeringsplassen i god tro om at den er en del av hans tomt.
Det skilles mellom tre typer hevd: eiendomshevd, brukshevd og håndpanterett. Sistnevnte er likestilt med bruksrett, og ikke så viktig i det praktiske liv. Hovedfokuset i denne artikkelen vil derfor være eiendomshevd og brukshevd.
Eiendomshevd vil si at man får eiendomsretten til ting. I § 1 i hevdslova er “ting” definert som fast eiendom, løsøre og gyldige verdipapir. Det er gjort unntak i fjerde ledd for løsøre som har arkeologisk, forhistorisk, historisk, litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig verdi, og som er ervervet ved tyveri og lignende, eller ulovlig utgraving.
Brukshevd innebærer at man får en rett til å bruke tingen, men man får ikke eiendomsretten. For eksempel får man rett til å bruke en vei frem til eiendommen, men man får ikke rett til hele eiendommen som sådan.
Eksempelet med Per og Berit vil brukes i hele artikkelen, med noen tilpasninger. Generelt gjelder at Berit er den som egentlig har rettigheten, og Per er hevderen.
Reglene om hevd finnes i hevdslova av 1966. Dette er en kort lov, skrevet på nynorsk, som er relativt enkel å forstå hvis man forstår prinsippene og tankene bak loven. Hevdslova bygger på tidligere bestemmelser i Kong Christian Den Femtis Norske Lov (NL) og den såkalte snikhevdloven av 1874, men det er gitt enkelte nye regler og tidligere uklarheter er søkt kartlagt.
Hevd er et gammelt rettsinstitutt, og sammen med alders tids bruk har hevd en lang historie i norsk rett. Begrunnelsen har hele tiden vært at man ikke skal rippe opp i festnede forhold med mindre det er nødvendig, samt at en bruk eller tilstand som har gått upåaktet hen gjennom mange år, har formodningen mot seg å være rettsstridig.
På grunn av den eldre karakteren til hevd som et rettsinstitutt, vil det være nødvendig å se hen til avgjørelser fra domstolene for å se hvordan det tolkes i dag. Det foreligger mange avgjørelser fra tingrettene og lagmannsrettene, og et lite knippe fra Høyesterett. Selv om avgjørelser fra lagmannsretten har mindre vekt enn avgjørelser fra Høyesterett, vil de fortsatt kunne tjene som inspirasjon
Vilkårene for hevd er fastsatt i hevdslova §§ 2-6. Brukshevd er regulert i §§ 7-8, som viser tilbake til §§ 2-6. Det er tre hovedvilkår, som alle må være oppfylt, for å hevde retten til noe. Dette fremgår av § 2 første ledd, som sier at “[d]en som har ein ting som sine eigen 20 år i samanheng, hevdar eigedomsrett”.
For å hevde rettigheten til en ting, eller få en bruksrett, må tingen være brukt som om den var hevderens egen. Peder må ha brukt Berit sin ting, som om den var hans. Dette følger av ordlyden i § 2 første ledd; “har ein ting som sin eigen”. I dette ligger også et krav om en viss kontinuitet, men også andre med tilknytning til Peder kan ha brukt retten for å opprettholde kontinuiteten. Hva som må til for å oppfylle dette kravet, beror på en konkret helhetsvurdering. Det kan, for eksempel, neppe kreves at parkeringsplassen på sommerhytta brukes om vinteren også.
Uansett må bruken stride med hva Peder faktisk har rett til. Hvis Berit gir Peder rett til å bruke et hjørne av hennes tomt som parkeringsplass, kan ikke Peder hevde denne retten. Han hadde da rett til å parkere der, og bruken er ikke urettmessig. I tillegg må bruken ha vært eksklusiv. Dette følger av rettspraksis og forarbeider. Det innebærer at i eksempelet med Peder og Berit, var Peder (og andre med nær tilknytning til ham) den eneste som parkerte der. Det var ikke en parkeringsplass som flere i området brukte.
Dersom Berit utøver en viss rådighet over dette hjørnet av hennes tomt som Peder bruker som parkeringsplass, er hevd utelukket. Et eksempel er hvis Berit planter nye busker på sin tomt, og også planter rundt parkeringsplassen Peder bruker, selv om Peder på sin tomt har gjerde.
Det kreves at tingen har blitt brukt som hevderens egen i en viss tid. Peder hevder ikke retten til eiendommen ved å bruke Berits tomt som parkeringsplass i fem år. For eiendomsrett må tingen være brukt i 20 år, mens for eiendomsrett til løsøre og verdipapirer er hevdstiden 10 år.
For bruksrett er reglene de samme, men for rettigheter over “framand eigedom” til bruk som ikke viser seg ved en fast tilstelling, er hevdstiden 50 år. Dette kalles langhevd, og er såkalt “usynlig bruksrett”; for eksempel vannrør som går under naboens tomt, eller jakt- og fiskerett. Årsaken til den ekstra lange hevdstiden er at denne typen bruk er ekstra vanskelig for den rettmessige eieren å oppdage.
Begrunnelsen bak den lange hevdstiden er at eieren skal få gripe inn og motsette seg bruken, slik at hevderen ikke får rettighetene.
Hevdstiden avbrytes ikke selv om en eiendom blir solgt eller overdratt. Dersom Berit selger eiendommen til Lars, og Peder får fortsette å bruke parkeringsplassen uten å bli fortalt at den i utgangspunktet tilhører Berit/Lars sin eiendom, fortsetter hevdstiden å løpe.
Hevdstiden avbrytes derimot hvis bruken opphører i en periode. Hvor lenge det må være snakk om beror på en konkret vurdering.
For at Peder skal kunne hevde rettighetene til den delen av Berit tomt han bruker til parkeringsplass, må han ha vært i god tro. Det vil si at han ikke kan ha visst at bruken var uberettiget; den som vet at han ikke eier tingen, hevder ikke, jf. § 4 første ledd. Hvis Peder visste at det var Berit sin tomt han parkerte på, kan han ikke hevde denne retten.
Peder må ha vært i aktsom god tro hele hevdstiden. Hvis det er flere sammen som hevder, for eksempel Peder, hans kone og deres tre voksne barn og deres familier, beror vurderingen på hva folk flest trodde. Hvis alle andre enn Peder forstod at det var Berit sin tomt de parkerte på, kan ikke rettigheten hevdes.
Alle vilkårene må være oppfylt samtidig. Hvis ett av vilkårene ikke er oppfylt, eller faller bort, avbrytes hevdstiden og det vil ikke være mulig å hevde rettighetene.
Det følger av § 5 at den som har tingen til “forvaring, leie, lån eller pant” eller på annen måte har “rett til å sitte med tingen”, ikke kan hevde. Det vil si at dersom man leier en bolig, kan man aldri hevde rettighetene til boligen. Dette følger implisitt av at det bare er urettmessig bruk som kan føre til hevd; når man har rett til å sitte med tingen, er det ikke urettmessig bruk.
Hevd må også skilles fra tålt bruk. Tålt bruk er bruk med eiers tillatelse eller toleranse, og eieren kan når som helst bestemme at bruken skal opphøre. Man kan ikke da hevde rettighetene, spesielt fordi man sjelden er i god tro.
Dersom Peder hevder en eiendomsrett, får han grunnbokshjemmel og full råderett over tingen. Dette gjelder, for eksempel, dersom han hevder eiendomsretten til det hjørnet av Berit sin eiendom som han bruker som parkeringsplass.
Det følger av § 3 i loven at man kan hevde gjennom generasjoner. Dersom Peder faller bort etter å ha brukt parkeringsplassen i 15 år, og hans datter overtar eiendommen og fortsetter å bruke parkeringsplassen, vil hevdstiden være ute 5 år seinere, såfremt hun også er i god tro. Datteren vil da være rettmessig eier av parkeringsplassen.
Ting av arkeologisk, forhistorisk, historisk, litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig verdi og som er tatt fra noen ved tyveri eller ulovlig utgraving, er unntatt fra hevd. Slike ting kan ikke hevdes.
Dersom Peder heller hevder en bruksrett - for eksempel en veirett over Berits eiendom for å komme seg til sin hytte - er det fortsatt Berit som er den opprinnelige eieren som har eiendomsretten, men Peder har en bruksrett. Dette kalles servitutter.
Ved bruksrett hevder man bare den utøvde retten. Hvis Peder har fått bruksrett til en vei over Berits eiendom, gir det ham ikke rett til å sette opp gjerde eller hugge ned trær langs veien. Han har kun rett til å bruke veien.
Hevdede rettigheter har vern for senere tinglyste rettigheter. Det betyr at selv om en eiendomsrett tinglyses senere, faller ikke hevderens rett bort. Dette gjelder både eiendoms- og bruksrett.
Hevd er en form for godtroerverv. Ved godtroerverv skjer ervervet spontant, mens hevd er noe som skjer over lang tid. Hvis Peder kjøper og tinglyser en eiendomsrett av Berit i god tro, trenger han ikke frykte innsigelser fra Lars, som er den egentlige berettigede. Peder får eierposisjon til tingen han kjøper av Berit, såfremt han ikke hadde grunn til å tro noe annet enn at Berit var den rette eieren. Lars’ rettigheter blir da skjøvet til side, gjerne for godt.
Hevd og alders tids bruk er mye av det samme, men for alders tids bruk kreves det en betydelig lengre bruksutøvelse, gjerne bortimot 100 år. Det stilles imidlertid mindre strenge krav til eksklusivitet, intensitet og kontinuitet.
Reglene om alders tids bruk er ulovfestede og det er derfor ingen faste kriterier for alders tids bruk, men det finnes noen Høyesterettsdommer til inspirasjon. De to mest sentrale er Rt. 2001 s. 769 Selbu og Rt. 2001 s. 1129 Svartskog.
I førstnevnte avgjørelse handlet tvisten om erverv av rett til samisk reindrift på privat utmarksgrunn i Sør-Trøndelag. Den andre avgjørelsen gjaldt et tilfelle hvor et bygdelag, som hovedsakelig bestod av samisk befolkning, fikk anerkjent erverv av en kollektiv eiendomsrett til et utmarksområde i Kåfjord kommune. Dette var tidligere antatt eid av Statskog SF. Denne avgjørelsen er det eneste kjente eksempelet på at befolkningen i ei bygd har fått eiendomsrett til et utmarksområde, med grunnlag i alders tids bruk og ikke hevd.
Mothevd er navnet på tilfeller hvor en særlig rettighet bortfaller når den brukes i strid med den nevnte rettigheten. Man må ha vært i god tro og ansett seg som berettiget til utøvende bruk. Dette er regulert i § 9 i loven. Berit eier et jordstykke, men bruker det i strid med Peders veirett, for eksempel ved å dyrke i veien slik at den ikke er mulig å bruke. Det skjer da en bruk som utelukker Peder (rettighetshaver) sin rett, og det er dette som kalles mothevd.
Frihevd er derimot når bruksretten faller bort ved ikke-bruk i full hevdstid. Dette reguleres i §§ 10-11. Det utslagsgivende i disse tilfellene er rettighetshaverens passivitet. Hvis Peder har en veirett over Berits eiendom, for å komme seg til sin hytte, men ikke bruker den på 20 år, faller bruksretten bort.
Bortfall av bruksrett kan skje sammen med eiendomshevd; dette kalles aksessorisk frihevd.
Hevd kan stanses på flere måter. Det vanligste er at hevderen mister sin gode tro. Hvis Berit foretar en ny oppmåling av tomtegrensene og viser Peder at hans parkeringsplass egentlig er på hennes tomt, er ikke Peder i god tro lenger. Hevdstiden avbrytes og han kan ikke hevde eiendomsretten lenger.
Hevdstiden avbrytes også dersom hevderen mister tingen i mer enn to år, eller dersom den rettmessige eieren tar ut søksmål mot hevderen.
Hevd er et gammelt rettsinstitutt. Samfunnet er åpenbart ikke likt idag, som det var for flere hundre år siden, og ting har også endret seg siden loven ble skrevet på 60-tallet. Det er derfor nødvendig å se på avgjørelser fra domstolene for å kartlegge hvordan reglene tolkes i det virkelige liv idag. Selv om det ikke foreligger så mange avgjørelser fra Høyesterett, er omfanget av saker i tingretten og lagmannsretten, stort.
Rt. 2015 s. 120 gjaldt omfanget av en hevdet veirett. Spørsmålet var om det var adgang til å overføre andeler av en hevdet veirett til parseller som senere skilles ut fra eiendommen, eller ny bebyggelse på eksisterende tomter. Høyesterett uttalte at det fulgte av bakgrunnsretten at en hevdet veirett har samme innhold som om retten var stiftet ved avtale, og at veiretten kan overføres til parseller.
I Rt. 2000 s. 604 var spørsmålet om eieren av en villatomt hadde ervervet eiendomsrett til et areal utenfor tomtegrensen, men innenfor hagegjerdet, ved hevd. Selv om eieren var i god tro og hadde brukt eiendommen som sin egen, hadde rettsforgjengeren vært med på en delingsforretning, og ble eller burde ha blitt kjent med de riktige tomtegrensene. Eieren av villaen fikk derfor ikke medhold i å ha ervervet eiendomsretten ved hevd.
RG 2011 s. 235 gjaldt hevd av rett til båtplass og båtopplag. Den synlige bruken hadde foregått i omtrent 120 år, og eieren av eiendommen hadde ikke reagert, men faktisk skriftlig akseptert både båtplassen og at hevd forelå. Hevd ble da ansett å foreligge.
LH-2015-205595 gjaldt en tvist om grenser på Sørøya i Finnmark. Anførslene om eiendomsrett på grunn av hevd og/eller alders tids bruk førte ikke frem, fordi det ikke var godtgjort at hevderens oppfatning om grensen hadde et plausibelt grunnlag. Hevderen hadde heller ikke benyttet området som sitt eget.
Dette er kun et lite knippe av alle avgjørelsene som finnes, og det vil være mangfoldige flere avgjørelser man kan sette seg inn i. Dette vil en dyktig advokat kunne bidra med.
Selv om reglene om hevd er relativt klare, vil det i praksis kunne bli komplisert å vurdere om vilkårene er oppfylt. Hvor går egentlig tomtegrensen? Var Peder i god tro? Har Berit avbrutt hevden tidsnok? Dette er sentrale spørsmål, som kan være vanskelig å bevise. En god advokat, med hevd som sitt spesialfelt, vil kunne bistå med alle spørsmålene som kan oppstå, og også hvis det blir rettssak.
Uansett om man er rettighetshaver eller hevder, vil en advokat kunne hjelpe til. Slike saker kan ende med forlik, og en dyktig advokat vil kunne bistå med å fremme et velbegrunnet krav, og ivareta ens interesser. Dersom det blir rettssak vil en dyktig advokat være en forutsetning, da det ikke anbefales å prosedere en sak på egenhånd; spesielt ikke på et så vanskelig område som hevd. I tillegg vil en advokat med kjennskap til hevd være kjent med rettspraksis, som vil ha stor betydning ved en eventuell rettssak.
Flere innboforsikringer dekker også advokatutgifter, gjerne opp til 100.000 kroner. I tillegg kan man hos mange forsikringsselskap tegne såkalt rettshjelpsforsikring, som dekker alle utgifter til advokat, retten, sakkyndige og vitner, når forsikringshaver er part i en tvist.
I enkelte tilfeller vil man også kunne ha krav på fri rettshjelp. Dette er et tilbud fra det offentlige for å hjelpe personer med juridisk bistand. I enkelte tilfeller gis dette uavhengig av inntekt og formue, som ved saker som omhandler vold, seksuelle overgrep, barnevernssaker og hvis man er mistenkt for juks på eksamen, mens i andre tilfeller beror tilgang på fri rettshjelp på hvor mye man har i inntekt og formue. Alle advokater i Norge har plikt til å orientere om reglene, og kan også bistå i vurderingen og søknaden.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
